Hvor lenge har dere klart å holde graviditet hemmelig?

[Gjest Kanskje august?]

Lang tittel ja, men det er altså spørsmålet. Testet positivt rett før helga, og avtalte med mannen at ingen skulle få vite noe før jul.

Men nå har 3 venninner fått vite det, + 3 av diskusjonsforumene jeg vanker på. Og 4 stykker som jeg pleier å chatte på msn med.

Hvordan skal jeg klare å holde en så stor og god nyhet hemmelig så lenge? Det er virkelig helt uutholdelig. Håper den største fortellertrangen gir seg etter en stund når jeg er vant til tanken selv.

Og i dag holdt jeg på å spy på jobb forresten, men måtte bare si at jeg holdt på å bli sjuk... hvis det fortsetter sånn så er jeg jo nesten nødt til å si fra, sånn at de ikke tror jeg er smittefarlig eller noe.

[Gjest togli]

Mellom linjene leser jeg at du egentlig har lyst å fortelle den gode nyheten til _alle_ ! Så hvorfor ikke? Hva er egentlig grunnen til at man bør(?) holde det hemmelig til man er tre mnd på vei eller så?

Mange vil holde graviditeten hemmelig de første tre mnd pga at det er størst sjanse for SA da. På den annen side kan det være greit at folk vet om det dersom du skulle være så uheldig å miste... Da får du iallefall støtte og forståelse for hvorfor du evt er lei deg.

Det er ikke mange år siden man følte seg utrolig alene om å ha abortert. Man hørte jo omtrent ikke om noen som hadde gjort det. Nå er det heldigvis større åpenthet også om slike ting. Det synes jeg er positivt!

Ønsker du å fortelle det for all verden nå, så gjør du det :-)

[dolores83]

Jeg klarte å holde det hemmelig i cirka to timer, så ikke se på meg;)

[jubalong70]

Vi har stort sett fortalt det omtrent med en gang.

[org]

_Jeg_ kunne holdt det hemmelig ei god stund - men ikke mannen min! Vi avtalte egentlig at vi ikke skulle si noe med en gang, men før jeg fikk snudd meg, hadde han fortalt det.

[simane]

Vi klarte ikke å holde det hemmelig i mer enn 7 uker ca. (3 uker etter positiv test.) Da sprakk nyheten både hos familie, venner og kolleger.

[Gjest nattea]

Jeg synes personlig at det er ikke noe vits å prøve å holde det hemmelig for resten av verden når man holde på å eksplodere av glede. Jeg avtalte med mannen min at vi skulle fortelle bare til nærmeste familie og venner, dvs mødrene våres, hans storesøster og noen få venner. Men der klarte ikke han å holde munn og det gikk ikke en uke før alle venner hans og familien ( og den er stor) fikk den nyheten. På jobben måtte jeg fortelle til sjefen og de jeg jobbet i lag med, da jeg var ikke særlig i form og gikk 50% sykemeldt i noen uker. Og så skjedde det triste og jeg har mistet. Moren min og storesøster til min bror var kjempestøtte til meg i denne tiden, da mamma mistet selv flere ganger før jeg ble født og visste nøyaktig hva jeg gikk gjennom. Litt verre ble det med resten av familie og venner ,der fikk mannen min litt lærepenger tror jeg.

Nå venter vi i spenning igjen ( 4 dager til evt mens:)) , og hvis vi er heldige denne ganger, så venter vi noen uker til vi roer oss litt ned, og så forteller jeg bare til noen. Mamma, mine to besteveninner, og de som må vite på jobben. ( Skal ikke jobbe nattevakt da, så kanskje sjefen må få vite det) Hvis det går greit denne gangen.

Etter forrige gang angret jeg egentlig bare på at mannen min fortalte til alle i sin familie og alle venner, både de nære og de som kallest mest for kompiser. Det skal han ikke gjøre neste gang. Men alle andre har vært til støtte i tiden etter SA ( untatt noen kollegaer som er høygravide selv).