ostepop1365380989 Skrevet 29. november 2006 Skrevet 29. november 2006 Nå har vi prøvd å få barn i snart ett år, og jeg kjenner at jeg begynner å gi opp... Ja, jeg vet at det tar lang tid med mange, og ja, jeg vet at det ikke nytter å gi opp. Jeg er bare så uendelig trist og lei meg... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 29. november 2006 Skrevet 29. november 2006 Jeg skjønner deg så veldig godt! Vi prøvde i 3 år før vi endelig klarte å få det til. I den tiden virket det som om "alle" andre ble gravide og fikk barn, bare ikke vi. Det gjorde fysisk vondt også, ikke bare psykisk. Mitt beste råd, og det høres så klisjeaktig ut, er å prøve å holde fokus på noe annet. Ha sex fordi dere har lyst, ikke fordi det er eggløsningstid. Ikke tenk befruktning når dere har sex, tenk at dere er glade i hverandre og nyter å være intime sammen. Bruk tid på interesser dere liker, og som kan ta tankene bort fra "prosjekt lage barn". *Trøsteklem* 0 Siter
dolores83 Skrevet 29. november 2006 Skrevet 29. november 2006 Må bare si at jeg skjønner deg veldig godt, tror ikke noen kan forestille seg hvor tungt og vanskelig det kan være uten å ha opplevd det samme selv. Har du vært hos legen ennå? Jeg syns det hjalp litt å begynne på utredninga, for da følte jeg i hvert fall at det skjedde _noe_. Nå skal det sies at de ikke fant noe feil på verken meg eller samboer, men nå er jeg gravid, uten hjelp eller behandling av noe slag, ca et og et halvt år etter at vi begynte å prøve. Så det er absolutt håp selv om det tar lang tid... Ønsker dere masse lykke til! 0 Siter
ostepop1365380989 Skrevet 30. november 2006 Forfatter Skrevet 30. november 2006 Jeg skjønner deg så veldig godt! Vi prøvde i 3 år før vi endelig klarte å få det til. I den tiden virket det som om "alle" andre ble gravide og fikk barn, bare ikke vi. Det gjorde fysisk vondt også, ikke bare psykisk. Mitt beste råd, og det høres så klisjeaktig ut, er å prøve å holde fokus på noe annet. Ha sex fordi dere har lyst, ikke fordi det er eggløsningstid. Ikke tenk befruktning når dere har sex, tenk at dere er glade i hverandre og nyter å være intime sammen. Bruk tid på interesser dere liker, og som kan ta tankene bort fra "prosjekt lage barn". *Trøsteklem* Ja, her er det også slik at alle rundt oss får barn. Søstra mi, søstra hans, venninnene mine, vennene hans, kollegaene mine, ja, rett og slett ALLE. Det er jo ikke det at jeg ikke unner andre å få barn, men det gjør ekstra vondt at ikke vi blir gravide når alle rundt oss blir gravide så lett! 0 Siter
ostepop1365380989 Skrevet 30. november 2006 Forfatter Skrevet 30. november 2006 Må bare si at jeg skjønner deg veldig godt, tror ikke noen kan forestille seg hvor tungt og vanskelig det kan være uten å ha opplevd det samme selv. Har du vært hos legen ennå? Jeg syns det hjalp litt å begynne på utredninga, for da følte jeg i hvert fall at det skjedde _noe_. Nå skal det sies at de ikke fant noe feil på verken meg eller samboer, men nå er jeg gravid, uten hjelp eller behandling av noe slag, ca et og et halvt år etter at vi begynte å prøve. Så det er absolutt håp selv om det tar lang tid... Ønsker dere masse lykke til! Jeg må vel bare bite i det sure eplet og bestille time hos legen, men det blir ikke før jul. Jeg har sagt at dersom ingenting skjer før februar når huset er forventet ferdigstilt blir det legebesøk. Det er så mye å planlegge og organisere nå i husbyggingstiden at jeg har funnet ut at jeg skal vente med legebesøk til det værste stresset der er over. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 30. november 2006 Skrevet 30. november 2006 Ja, her er det også slik at alle rundt oss får barn. Søstra mi, søstra hans, venninnene mine, vennene hans, kollegaene mine, ja, rett og slett ALLE. Det er jo ikke det at jeg ikke unner andre å få barn, men det gjør ekstra vondt at ikke vi blir gravide når alle rundt oss blir gravide så lett! Akkurat slik følte jeg det også. Selvsagt unnet jeg andre å bli gravide, men hvorfor skulle vi måtte slite slik? Husker at søstera til mannen min ringte og sa hun var gravid. Da jobbet mannen hennes langt unna og var bare hjemme 2 helger i måneden. Og tror du ikke de klarte å bli gravide på første forsøk etter p-pilleslutt likevel?!?! Husker jeg gråt da. Ble jo glad på hennes vegne. Men hva med meg da... Livet er urettferdig mange ganger. 0 Siter
ostepop1365380989 Skrevet 30. november 2006 Forfatter Skrevet 30. november 2006 Akkurat slik følte jeg det også. Selvsagt unnet jeg andre å bli gravide, men hvorfor skulle vi måtte slite slik? Husker at søstera til mannen min ringte og sa hun var gravid. Da jobbet mannen hennes langt unna og var bare hjemme 2 helger i måneden. Og tror du ikke de klarte å bli gravide på første forsøk etter p-pilleslutt likevel?!?! Husker jeg gråt da. Ble jo glad på hennes vegne. Men hva med meg da... Livet er urettferdig mange ganger. Søstra til samboeren min fortalte at hun var gravid på en hyttetur i høst. Jeg fikk så vidt lirt av meg ett gratulerer og å, så koselig.Hun hadde akkurat sluttet med pillen. Hun visste ikke at vi hadde prøvd en god stund allerede og sa: ja, nå må bare dere også få barn så blir søskenbarna like ca gamle. Det blir så koselig. Jeg gikk inn på rommet vårt (løy på meg ei hodepine) og gråt! 0 Siter
dolores83 Skrevet 30. november 2006 Skrevet 30. november 2006 Jeg må vel bare bite i det sure eplet og bestille time hos legen, men det blir ikke før jul. Jeg har sagt at dersom ingenting skjer før februar når huset er forventet ferdigstilt blir det legebesøk. Det er så mye å planlegge og organisere nå i husbyggingstiden at jeg har funnet ut at jeg skal vente med legebesøk til det værste stresset der er over. Det høres fornuftig ut. Lykke til med hus og baby:) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 30. november 2006 Skrevet 30. november 2006 Søstra til samboeren min fortalte at hun var gravid på en hyttetur i høst. Jeg fikk så vidt lirt av meg ett gratulerer og å, så koselig.Hun hadde akkurat sluttet med pillen. Hun visste ikke at vi hadde prøvd en god stund allerede og sa: ja, nå må bare dere også få barn så blir søskenbarna like ca gamle. Det blir så koselig. Jeg gikk inn på rommet vårt (løy på meg ei hodepine) og gråt! Uff, slike kommentarer sårer så veldig. De som sier dem mener jo absolutt ikke noe vondt med det, men huff som det stikker. 0 Siter
ostepop1365380989 Skrevet 30. november 2006 Forfatter Skrevet 30. november 2006 Det høres fornuftig ut. Lykke til med hus og baby:) Tusen takk! 0 Siter
Gjest hpåer_veldig Skrevet 30. november 2006 Skrevet 30. november 2006 Jeg må vel bare bite i det sure eplet og bestille time hos legen, men det blir ikke før jul. Jeg har sagt at dersom ingenting skjer før februar når huset er forventet ferdigstilt blir det legebesøk. Det er så mye å planlegge og organisere nå i husbyggingstiden at jeg har funnet ut at jeg skal vente med legebesøk til det værste stresset der er over. ikke stress, da vil ikke kroppen samarbeide med dere. slapp av og nyt livet, da kommer nok babyene sprettende :-) 0 Siter
Mathildaa Skrevet 1. desember 2006 Skrevet 1. desember 2006 Ville bare gi deg en stor trøsteklem :-) Klem 0 Siter
cecily Skrevet 2. desember 2006 Skrevet 2. desember 2006 Søstra til samboeren min fortalte at hun var gravid på en hyttetur i høst. Jeg fikk så vidt lirt av meg ett gratulerer og å, så koselig.Hun hadde akkurat sluttet med pillen. Hun visste ikke at vi hadde prøvd en god stund allerede og sa: ja, nå må bare dere også få barn så blir søskenbarna like ca gamle. Det blir så koselig. Jeg gikk inn på rommet vårt (løy på meg ei hodepine) og gråt! Huff da! Jeg skjønner godt at du syntes det var leit. Jeg ble skikkelig ulykkelig selv da søsteren min ble gravid da vi var ferdig utredet og ventet på forsøk. 0 Siter
fuji1365380447 Skrevet 2. desember 2006 Skrevet 2. desember 2006 Jeg forstår deg så godt. Det er en egen smerte å ønske seg barn, og så ikke få det til. Ikke hør på alle dem som sier at "du må bare slutte å stresse, så kommer det nok.." For noe tull! Hvis man kunne bli gravid på magisk vis bare med "å slutte å stresse", så hadde det jo ikke vært noe problem. Jeg husker at jeg ble så frustreret når folk sa det til meg. Men som jubalong70 sier, så forsøk å ha sex av glede og ikke av plikt. Det var min viktigste lærdom da vi prøvde. Mannen min følte seg som en avslhingst, og vi mistet nesten lysten begge to av å forsøke å prikke inn på eggløsningene. Lykke til med prøvingen. 0 Siter
ostepop1365380989 Skrevet 4. desember 2006 Forfatter Skrevet 4. desember 2006 Jeg forstår deg så godt. Det er en egen smerte å ønske seg barn, og så ikke få det til. Ikke hør på alle dem som sier at "du må bare slutte å stresse, så kommer det nok.." For noe tull! Hvis man kunne bli gravid på magisk vis bare med "å slutte å stresse", så hadde det jo ikke vært noe problem. Jeg husker at jeg ble så frustreret når folk sa det til meg. Men som jubalong70 sier, så forsøk å ha sex av glede og ikke av plikt. Det var min viktigste lærdom da vi prøvde. Mannen min følte seg som en avslhingst, og vi mistet nesten lysten begge to av å forsøke å prikke inn på eggløsningene. Lykke til med prøvingen. Tusen takk for svaret! =) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.