Paranormale opplevelser = sykdom? /NHD

[Vips]

Prøver i gjen...kanskje innlegget "forsvant" bak den røde prikken fra webmaster?

Jeg lurer på hvordan psykiatrien stiller seg til "paranormale opplevelser"!

For 10-15 år siden var det mye stoff om gjenferd, "hjelpere", vardøger osv. i div ukeblad. Jeg var ganske ung da, men det gjorde sterkt intrykk. Mennesker som kunne se og høre ting vi andre ikke kan se og høre. Jeg var storveis imponert da moren min "peilet ut" hjelperene mine bak meg, med søkestenger (eh..sveiseelektroder med knekk på...).

"Tiden gikk", og jeg begynte på skykepleierskolen. I psykiatripraksis på regional sikkerhetsavdeling, skjønte jeg jo at alle slike tanker om paranormale opplevelser ikke alltdi er like "friske"...for å si det sånn. Eller er de det?

Her om dagen var det en dame på tv som kunne kommunisere med dyr. Hun virket svært levende i uttrykket...men er dette bare "tull"?

Vel - hvem kan med sikkerhet vite det?...

Lurer på hva du synes/vet om det "paranormale", jeg!

Nysgjerrig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan fortelle en liten sak fra min praksis før jeg svarer mer konkret på spørsmålet ditt.

Jeg hadde en ung, svært kunstnerisk kvinne som pasient. Hun var i grenseland mot psykose. En formiddag spurte jeg henne hvordan hun følte seg. "Jeg føler meg som snø", svarte hun. Dette var en måte å uttrykke seg på som ligger temmelig fjernt fra min egen. Jeg valgte da å spørre en erfaren psykolog om råd. Han svarte da: "Om du er i tvil om noen er gal eller kunstnerisk, må du sjekke om de går med overskudd". Jeg fikk senere vite fra annet hold at han var svigersønn til en av norges fremste (og rikeste) forfatterinner.

Så til det saklige: Sykdom må ikke vurderes kun ut fra symptomer, men også ut fra funksjonsnedsettelsen. dersom noen går så opp i parnormale opplevelser at de ikke kan skjeldne helt mellom dette og vår RL samt taper evnen til å fungere både sosialt, familiært og i arbeid, da er det sykdom.

[Vips]

Jeg kan fortelle en liten sak fra min praksis før jeg svarer mer konkret på spørsmålet ditt.

Jeg hadde en ung, svært kunstnerisk kvinne som pasient. Hun var i grenseland mot psykose. En formiddag spurte jeg henne hvordan hun følte seg. "Jeg føler meg som snø", svarte hun. Dette var en måte å uttrykke seg på som ligger temmelig fjernt fra min egen. Jeg valgte da å spørre en erfaren psykolog om råd. Han svarte da: "Om du er i tvil om noen er gal eller kunstnerisk, må du sjekke om de går med overskudd". Jeg fikk senere vite fra annet hold at han var svigersønn til en av norges fremste (og rikeste) forfatterinner.

Så til det saklige: Sykdom må ikke vurderes kun ut fra symptomer, men også ut fra funksjonsnedsettelsen. dersom noen går så opp i parnormale opplevelser at de ikke kan skjeldne helt mellom dette og vår RL samt taper evnen til å fungere både sosialt, familiært og i arbeid, da er det sykdom.

Takk for svar :-)

Mvh