følge hjertet eller tankene?

[Gjest tankerogfølelser]

Jeg har vært sammen med ei jente i nesten 3 år. Vi brøt med hverandre i sommer.

Forholdet ble etterhvert preget av krangling om små bagateller, en ond sirkel som stadig kortet inn på luntene våre. Liten kommunikasjon. Hun var utro i vår. Til slutt ble vi sammen enige om å kutte ut forholdet. Jeg tenkte nok det var best. Hun også.

Litt om bakgrunnen til problemene våre, fra min side: kompisene mine liker henne ikke. de synes hun er snakkete og har en tendens til å være "best" i mange sammenhenger. og hun er sta som en fjellvegg somme ganger. i en samtale er det ofte henne man hører aller mest. OK, jeg skjønner de blir lei av dette. det blir jeg selv også. Når kompisene sier nei så gjør det inntrykk i lengden. etter at hun var utro, har de mistet all respekt for henne. jeg syntes også det var fælt. men det gikk ikke så hardt innpå meg akkurat da. forholdet vårt var som is fra min side, sex og kos hadde avtatt i takt med problemene. hun ville så gjerne, hun viste følelser gjennom hele forholdet, men jeg orket ikke. jeg tenkte kanskje gresset er grønnere på den andre siden... hun er typen som kan gjøre alt og mer til for sin kjæreste, trass i problemer. tålmodig ut av dimensjoner..

etter bruddet, når jeg så henne i sving med en annen type for første gang (på fest), smalt det i hodet mitt. jeg holdt meg i skinnet, men kjente en sjalusi så vanvittig å smertefull at jeg bare forlot festen og la meg. etter det begynte dagens situasjon å utvikle seg.

Jeg har i løpet av fire måneder tenkt hver dag. funnet ut mye om meg selv og følelsene for henne. vi har jevn og svært god kontak med hverandre. vi bor på landsbygda, og folk kommenterer at vi virker som kjærester. Jeg er så forelsket i henne som aldri før og setter pris på hvert sekund vi er sammen. Jeg skjønner nå hvorfor jeg nølte og det drøyet så altfor lenge på slutten av forholdet, innerst inne maktet jeg ikke å bryte med henne. men det skjedde til slutt tross alt. det måtte skje sånn som vi hadde det.

Statusen er nå at jeg har lyst til å prøve meg på et fremstøt.

Men jeg vet at kompisene mine ikke vil ha noe med henne å gjøre. skal jeg ofre kompisene mine i et lite samfunn eller kjærligheten? vi ble aldri bedt ut på noe sosialt sammen. bare meg alene. tragisk. jeg vet hva de ikke liker henne for, men summa sumarium så er kjærligheten for henne større enn det jeg ikke liker med henne. plussene er mye sterkere enn minusene. hun er fantastisk på mange måter.

jeg er stilt ovenfor et fryktelig kjipt valg. hjertet sier at jeg må prøve meg før det er for sent, tankegangen sier nei........ hjelp! hva er best i det lange løp? er det egentlig kompiser jeg har?

[meg__123!]

du skal jo ikke bry deg om hva kompisene dine mener da.. om du vil prøve med henne så må du gjøre det..

[ylvali1365381015]

Dersom dine kompiser ikke kan glede seg med, eller i det minste akseptere, at du forenes med din store kjærlighet... Ja, da er de ikke videre gode venner. Jeg kan godt forstå den kløften som akn komme mellom venner og kjæreste, to av kompisene til min nåværende mann var slik da vi var helt i oppstartsfasen... Jeg tenkte da at de var sjalu, pga all den tid de måtte ofre til min fordel.

Kanskje er det såppas enkelt for dine kompiser også, eller det er andre årsaker til den motviljen du føler fra deres side.

Uansett, det er kun du som skal avgjøre hvem du velger å satse på i ditt liv, det er dine følelser og ikke kompisers preferanser, som skal gi deg føling med kjærligheten!!! :-)

Dersom du føler i ditt hjerte at det er denne damen du vil ha, og hun oppfører seg ordentlig mot deg, er det jo bare å slå til!!! :-) Så lenge ikke fornuften taler imot med en lang liste overtramp og fornærmelser, synes jeg du skal følge den!

Lykke til med tilnærmelser og flørt!! ;-)

[SatansRips]

Hvor gammel er du, om jeg får spørre?

Jeg syns ikke du skal høre på kompisene dine! De kjenner henne ikke på samme måte som deg, og vil kanskje aldri se det du ser i henne. Er det verdt å kaste bort det som kan være den store kjærligheten, fordi noen andre synes noe annet om henne enn deg??

Komunikasjon er svaret. Komuniserer dere om problemene, bygger dere hverandre opp, og vil utvikle et sterkt forhold. Alle har problemer, det er bare ikke alle som er i stand til å løse dem. Gresset er ikke grønnere på andre siden. Alle har sine problemer, så det gjelder bare å finne den som har de problemene det går ann å leve med:) Hørtes ikke akkurat ut som noen voldsomme sider den jenta hadde, så bare lær deg å takle det på et vis, og snakk med henne om hva du syns når hun er rolig. IKKE ta opp ting når dere er sinte, da blir det bare verre.

Lykke til!

[Gjest tankerogfølelser]

Dersom dine kompiser ikke kan glede seg med, eller i det minste akseptere, at du forenes med din store kjærlighet... Ja, da er de ikke videre gode venner. Jeg kan godt forstå den kløften som akn komme mellom venner og kjæreste, to av kompisene til min nåværende mann var slik da vi var helt i oppstartsfasen... Jeg tenkte da at de var sjalu, pga all den tid de måtte ofre til min fordel.

Kanskje er det såppas enkelt for dine kompiser også, eller det er andre årsaker til den motviljen du føler fra deres side.

Uansett, det er kun du som skal avgjøre hvem du velger å satse på i ditt liv, det er dine følelser og ikke kompisers preferanser, som skal gi deg føling med kjærligheten!!! :-)

Dersom du føler i ditt hjerte at det er denne damen du vil ha, og hun oppfører seg ordentlig mot deg, er det jo bare å slå til!!! :-) Så lenge ikke fornuften taler imot med en lang liste overtramp og fornærmelser, synes jeg du skal følge den!

Lykke til med tilnærmelser og flørt!! ;-)

takk for råd. jeg blir liksom litt revet mellom to leirer her. er redd for å få nei, men må vel bare ta sjansen. er på grensen til å bruke e-ordet om henne. og denne gang på riktig. klarer ikke å se for meg fremtiden uten henne.

[Gjest tankerogfølelser]

Hvor gammel er du, om jeg får spørre?

Jeg syns ikke du skal høre på kompisene dine! De kjenner henne ikke på samme måte som deg, og vil kanskje aldri se det du ser i henne. Er det verdt å kaste bort det som kan være den store kjærligheten, fordi noen andre synes noe annet om henne enn deg??

Komunikasjon er svaret. Komuniserer dere om problemene, bygger dere hverandre opp, og vil utvikle et sterkt forhold. Alle har problemer, det er bare ikke alle som er i stand til å løse dem. Gresset er ikke grønnere på andre siden. Alle har sine problemer, så det gjelder bare å finne den som har de problemene det går ann å leve med:) Hørtes ikke akkurat ut som noen voldsomme sider den jenta hadde, så bare lær deg å takle det på et vis, og snakk med henne om hva du syns når hun er rolig. IKKE ta opp ting når dere er sinte, da blir det bare verre.

Lykke til!

glemte å svare på alder. er 24 år. har blitt mye mer kjent med kjærlighet og følelser etter dette bruddet. erfaring kommer vel med alder, men fy faen det kan være kostbar lærdom skjønner jeg.

[ylvali1365381015]

takk for råd. jeg blir liksom litt revet mellom to leirer her. er redd for å få nei, men må vel bare ta sjansen. er på grensen til å bruke e-ordet om henne. og denne gang på riktig. klarer ikke å se for meg fremtiden uten henne.

Men da er jo saken klinkende klar? Du må bare våge, du kan ikke risikere å la nøling utelate et klart svar. Enten er det dere, eller ikke. Og det vil du få et svar på om du viser henne hva du føler.

Kompiser er et annet spørsmål, du kan uansett ikke la deres preferanser styre dine valg! Dersom du kjenner at det er henne for deg, må du handle deretter.

Ordner det seg ikke, får du anledning til å starte på nytt. Uansett trenger du visshet.

:-)

[SatansRips]

glemte å svare på alder. er 24 år. har blitt mye mer kjent med kjærlighet og følelser etter dette bruddet. erfaring kommer vel med alder, men fy faen det kan være kostbar lærdom skjønner jeg.

Hoff, jeg føler med deg.. Noen ganger kommer man borti episoder hvor man virkelig finner ut hvem som er hvem som er en ordentlig venn og ikke, og jeg tror du befinner deg i en sånn situasjon. Man skal kunne kreve respekt av sine venner, og det får ikke du. Sett ned foten, og du skal se at selvrespekten din vokser i takt med kjærligheten og vennskap:)

Masse lykke til! Nå må jeg virkelig stupe til køys!