deltagelse i et forhold

[Gjest er forundret]

Hei!

Meg og samboeren min har vært sammen i snart 3 år. Vi er begge i midten av 30-årene.

Vi bor i min leilighet.

Her kommer problemet:

Vi har hatt totalrehabilitering av badet, noe hele gården her har hatt.

Jeg har brukt mye tid og krefter på å få dette fint og er veldig fornøyd. Da dette var ferdig så ville jeg selvfølgelig kjøpe nye håndklær, såpedispenser, dobørste osv.

Det jeg reagerer på er at han gjør aldeles ikke mine til å være med på å betale noe av dette. Det virker på meg som om alt som går til huset skal betales av meg. Både slike ting som nevnt over, blomster, og andre huslige ting.

Har tatt dette opp med han, og han sier bare at han har ikke behov for noe nytt, ergo så får jeg betale det selv. Hmm...

Når det gjelder rydding etter denne byggeperioden så har jeg nesten gjort hele den jobben selv også. Det virker også her som om han trekker seg ut, fordi det ikke er hans leilighet.

Vi skal gjøre noen ekstra småting her som å male, få opp nye overskap på kjøkkenet, samt få opp skap i gangen osv.

Dette pga. at vi trenger mer skapplass etter at han flyttet inn, og at leil. krever generellt vedlikehold.

Han sier også om dette at han har ikke behov for disse endringene og vil derfor ikke bli dratt inn i det.

Jeg har betalt for alt dette selv (det er jo også min leilighet), men synes det er unaturlig og kjipt at han ikke bidrar på forbrukstingene som brukes.

Han er jo faktisk med å slite ut ting han også, selv om det ikke er hans leilighet.

Det blir tungt å få gjort ting når han hele tiden stiller seg på bakbena. Merker jeg også blir provosert over holdningene hans når det gjelder pengebruk.

De fleste menn er vel ikke så opptatt av nye håndklær, såpedispensere og dill, men de nekter vel ikke å være med å betale for slikt. ?

Er jeg urealistisk og kravstor?

[tzatziki1365380058]

Jeg synes at alt som gjelder leiligheten, skal du naturligvis betale. Han betaler vel en form for husleie til deg, regner jeg med - hvis ikke bør han seff. det.

Så lenge dere har separat økonomi, må dere jo bli enige dere mellom om hva dere har lyst til å bruke penger på, og helst sette av litt felles penger til sånt. Dersom han ikke har lyst på nye håndklær og såpedispensere, kan du ikke akkurat bli sur for det, synes jeg. Selv om jeg er enig med deg i at det er litt sært - samtidig skjønner jeg at han ikke gidder å bruke penger på det så lenge det jo egentlig blir dine ting, siden det er kjøpt til ditt bad. Og så lenge det ikke betyr noe for ham.

Rydding derimot - DET hadde jeg blitt sur for at han ikke gadd å hjelpe til med. I det tilfellet har det da absolutt ikke noe å si hvem som eier leiligheten (man må rydde i leide leiligheter også) og han har vel heller ikke lyst til å bo i en svinesti, antar jeg?

Ellers synes jeg typen din er sprø som aksepterer å bo i din leilighet uten å kjøpe seg inn, dersom han ikke er engasjert i boligmarkedet på annet hold. Du bygger opp kapital mens han ikke bygger opp noe som helst. Jeg ville syntes det var uhyre demotiverende hvis jeg var han. Men - da forutsetter jeg jo noe du ikke sier et ord om - nemlig at han har penger og ønske om å komme seg inn på boligmarkedet, og det stemmer jo kanskje slett ikke.

[Gjest er forundret]

Jeg synes at alt som gjelder leiligheten, skal du naturligvis betale. Han betaler vel en form for husleie til deg, regner jeg med - hvis ikke bør han seff. det.

Så lenge dere har separat økonomi, må dere jo bli enige dere mellom om hva dere har lyst til å bruke penger på, og helst sette av litt felles penger til sånt. Dersom han ikke har lyst på nye håndklær og såpedispensere, kan du ikke akkurat bli sur for det, synes jeg. Selv om jeg er enig med deg i at det er litt sært - samtidig skjønner jeg at han ikke gidder å bruke penger på det så lenge det jo egentlig blir dine ting, siden det er kjøpt til ditt bad. Og så lenge det ikke betyr noe for ham.

Rydding derimot - DET hadde jeg blitt sur for at han ikke gadd å hjelpe til med. I det tilfellet har det da absolutt ikke noe å si hvem som eier leiligheten (man må rydde i leide leiligheter også) og han har vel heller ikke lyst til å bo i en svinesti, antar jeg?

Ellers synes jeg typen din er sprø som aksepterer å bo i din leilighet uten å kjøpe seg inn, dersom han ikke er engasjert i boligmarkedet på annet hold. Du bygger opp kapital mens han ikke bygger opp noe som helst. Jeg ville syntes det var uhyre demotiverende hvis jeg var han. Men - da forutsetter jeg jo noe du ikke sier et ord om - nemlig at han har penger og ønske om å komme seg inn på boligmarkedet, og det stemmer jo kanskje slett ikke.

hei!

Takk for svar. Nå er nok jeg mer opptatt av estetikk enn ham, men dette dreier seg ikke bare om slikt. Jeg kan kjøpe nye puter til oss fordi at de gamle er "flate", han er ikke mer interessert i slikt heller.

Jeg er enig med deg at det kan virke demotivernde å ikke eie, og at han derfor lener seg tilbake. Men, han har ikke noe ønske om å kjøpe seg inn.

Ergo, så tolker jeg det som om han har det behagelig og greit som det er.

Han betaler husleie ja, dog ikke markedsleie.

[tzatziki1365380058]

hei!

Takk for svar. Nå er nok jeg mer opptatt av estetikk enn ham, men dette dreier seg ikke bare om slikt. Jeg kan kjøpe nye puter til oss fordi at de gamle er "flate", han er ikke mer interessert i slikt heller.

Jeg er enig med deg at det kan virke demotivernde å ikke eie, og at han derfor lener seg tilbake. Men, han har ikke noe ønske om å kjøpe seg inn.

Ergo, så tolker jeg det som om han har det behagelig og greit som det er.

Han betaler husleie ja, dog ikke markedsleie.

Kan være enig med deg i at det høres ut som om han synes han har det veldig uforpliktende og deilig.

Og derfor er det kanskje enda viktigere at dere snakker litt om pengebruk generelt, om det faktisk er sånn at dere skal ha helt separat økonomi, eller om dere bør sette av litt felles penger til enkelte ting.

Og - er han så lite opptatt av å ha det hyggelig rundt seg, eller gidder han ikke bruke penger på sånt fordi han vet at du gjør det uansett, og dermed trenger ikke han å gjøre det? Temmelig sleipt i så fall.

[Gjest er forundret]

Kan være enig med deg i at det høres ut som om han synes han har det veldig uforpliktende og deilig.

Og derfor er det kanskje enda viktigere at dere snakker litt om pengebruk generelt, om det faktisk er sånn at dere skal ha helt separat økonomi, eller om dere bør sette av litt felles penger til enkelte ting.

Og - er han så lite opptatt av å ha det hyggelig rundt seg, eller gidder han ikke bruke penger på sånt fordi han vet at du gjør det uansett, og dermed trenger ikke han å gjøre det? Temmelig sleipt i så fall.

Ja, foreslo at vi måtte sette av mer penger på felleskontoen. Han virket slettes ikke særlig keen på det nei.

Han setter helt klart pris på å ha det fint. Men det gjør ham ingenting om det ikke er det. Det virker hvertfall ikke som om han vil bruke penger på det.

Og har man kjøpt en blomsterpotte en gang, så har man jo en blomsterpotte....

Han får melde seg inn i Fremtiden i våre hender, hehe.

Men, kanskje på litt galt grunnlag.

Ja, jeg synes det er litt sleipt å skulle ha glede av fine omgivelser uten å ville betale for det.

Da hadde det vært bedre om han ville betale, men også ville være med å definere hva pengene skal brukes på. Må jo føles ubehagelig å stå ved siden av meg når jeg trekker kortet på felles ting...

Han er ikke den mest spandable i andre sammenhenger heller, og da blir det jo litt kjipt!

Jeg tjener en del mer enn ham, men det skal ikke føre til at jeg sponser ham, og at han bruker langt mindre enn han måtte gjort om han bodde alene.

[punky brewster]

Jeg synes at alt som gjelder leiligheten, skal du naturligvis betale. Han betaler vel en form for husleie til deg, regner jeg med - hvis ikke bør han seff. det.

Så lenge dere har separat økonomi, må dere jo bli enige dere mellom om hva dere har lyst til å bruke penger på, og helst sette av litt felles penger til sånt. Dersom han ikke har lyst på nye håndklær og såpedispensere, kan du ikke akkurat bli sur for det, synes jeg. Selv om jeg er enig med deg i at det er litt sært - samtidig skjønner jeg at han ikke gidder å bruke penger på det så lenge det jo egentlig blir dine ting, siden det er kjøpt til ditt bad. Og så lenge det ikke betyr noe for ham.

Rydding derimot - DET hadde jeg blitt sur for at han ikke gadd å hjelpe til med. I det tilfellet har det da absolutt ikke noe å si hvem som eier leiligheten (man må rydde i leide leiligheter også) og han har vel heller ikke lyst til å bo i en svinesti, antar jeg?

Ellers synes jeg typen din er sprø som aksepterer å bo i din leilighet uten å kjøpe seg inn, dersom han ikke er engasjert i boligmarkedet på annet hold. Du bygger opp kapital mens han ikke bygger opp noe som helst. Jeg ville syntes det var uhyre demotiverende hvis jeg var han. Men - da forutsetter jeg jo noe du ikke sier et ord om - nemlig at han har penger og ønske om å komme seg inn på boligmarkedet, og det stemmer jo kanskje slett ikke.

Du ikke alle vil la partneren kjøpe seg inn i huset. det er da mulighet og spare penger på annen måte. Noen har kanskje hus de leier ut eller har investert i noe annet.

Selv vil jeg aldri la noen kjøpe meg inn i mitt hus, tenk den dagen det blir slutt og jeg kanskje ikke har råd til å sitte på hjemmet mitt lengre.

Ja, vet jeg er egoistisk, men jeg hartross alt et barn å tenke på. Men er åpen om dette med evt kjærester, så da får de selv velge om det høres greit ut eller ikke

[Gjest lært av erfaring]

Ja, foreslo at vi måtte sette av mer penger på felleskontoen. Han virket slettes ikke særlig keen på det nei.

Han setter helt klart pris på å ha det fint. Men det gjør ham ingenting om det ikke er det. Det virker hvertfall ikke som om han vil bruke penger på det.

Og har man kjøpt en blomsterpotte en gang, så har man jo en blomsterpotte....

Han får melde seg inn i Fremtiden i våre hender, hehe.

Men, kanskje på litt galt grunnlag.

Ja, jeg synes det er litt sleipt å skulle ha glede av fine omgivelser uten å ville betale for det.

Da hadde det vært bedre om han ville betale, men også ville være med å definere hva pengene skal brukes på. Må jo føles ubehagelig å stå ved siden av meg når jeg trekker kortet på felles ting...

Han er ikke den mest spandable i andre sammenhenger heller, og da blir det jo litt kjipt!

Jeg tjener en del mer enn ham, men det skal ikke føre til at jeg sponser ham, og at han bruker langt mindre enn han måtte gjort om han bodde alene.

I dag er det blomsterpotter dere diskuterer - har du tenkt å få barn med ham?

Jeg fikk barn med min, og da ble det samme leksa som du beskriver nå: Hvis ikke han synes ungene trenger klær, sko, hårklipp eller fritidsting, ja, så fikk jeg kjøpe det til dem hvis jeg mener de trenger det! Og faren til mine barn mener stort sett at to sett klær fra Obs! får holde til de vokser ut av dem! Aldri noe nytt til ungene, ikke noe brukt heller - om ikke jeg skaffer det selv.

I det hele tatt var det kjipe år med ham. Nå har han fått ny dame, og de var i Paris sammen forrige måned. Så det er et spørsmål om vilje, også - og ikke bare om sparsommelighet, tror jeg, da.

[tzatziki1365380058]

Du ikke alle vil la partneren kjøpe seg inn i huset. det er da mulighet og spare penger på annen måte. Noen har kanskje hus de leier ut eller har investert i noe annet.

Selv vil jeg aldri la noen kjøpe meg inn i mitt hus, tenk den dagen det blir slutt og jeg kanskje ikke har råd til å sitte på hjemmet mitt lengre.

Ja, vet jeg er egoistisk, men jeg hartross alt et barn å tenke på. Men er åpen om dette med evt kjærester, så da får de selv velge om det høres greit ut eller ikke

Sier ikke at alle skal kjøpe seg inn hos hverandre. Men begge bør ha mulighet til å bygge opp kapital i form av bolig, dersom de ønsker det. Og hvis man ikke ønsker å la samboer kjøpe seg inn, får man tåle at personen ikke ønsker å bidra til sånne ting som oppussing, ting som uansett vil følge leiligheten osv.

Sparing kan aldri komme i nærheten av den verdistigningen man får av å være i eiemarkedet. Det er vel ikke noen måte som er så bra å putte sparepenger i, for øyeblikket, som bolig.

Hvis min kjærest ikke hadde latt meg kjøpe meg inn i huset hans da vi ble samboere, ville jeg beholdt min egen leilighet og leid ut. Da ville jeg også bidratt mye mindre til felleshusholdningen, natruligvis - han ville fått max halvparten av leieinntektene, uansett hva det hadde vært, og uansett hva slags kostnader han hadde på sin bolig. Jeg hadde ikke giddet å bidra til å bygge opp hans kapital i noen større grad enn min egen.

[DarkPink]

Jeg deler leilighet med to andre jenter. En dag kom de hjem fra ikea med nye gardiner, duker, lys, nytt trekk til sofaen, you name it. "Det ble ca 500 kr på hver" sa de til meg.

Jeg har overhodet ikke noen interesse i hvilke gardiner vi har og slike ting, og har hvertfall ikke masse penger til å bare bla opp fordi DE vil ha nye.

Men så spørs det litt hvordan det blir gjort også. Neste gang bør du si fra til ham skikkelig på forhånd, før du gjør noe som helst, hva du har lyst til og tenker, og spørre om hva han synes og ville likt, og om han er villig til å være med på det økonomisk.

Hvis ikke så synes jeg egentlig at han skal få slippe.

[punky brewster]

Sier ikke at alle skal kjøpe seg inn hos hverandre. Men begge bør ha mulighet til å bygge opp kapital i form av bolig, dersom de ønsker det. Og hvis man ikke ønsker å la samboer kjøpe seg inn, får man tåle at personen ikke ønsker å bidra til sånne ting som oppussing, ting som uansett vil følge leiligheten osv.

Sparing kan aldri komme i nærheten av den verdistigningen man får av å være i eiemarkedet. Det er vel ikke noen måte som er så bra å putte sparepenger i, for øyeblikket, som bolig.

Hvis min kjærest ikke hadde latt meg kjøpe meg inn i huset hans da vi ble samboere, ville jeg beholdt min egen leilighet og leid ut. Da ville jeg også bidratt mye mindre til felleshusholdningen, natruligvis - han ville fått max halvparten av leieinntektene, uansett hva det hadde vært, og uansett hva slags kostnader han hadde på sin bolig. Jeg hadde ikke giddet å bidra til å bygge opp hans kapital i noen større grad enn min egen.

Nei, det skjønner jeg godt at du ikke villet. Jeg ser det som en selvfølge at om jeg hadde samboer, så sto jeg for alt økonomisk ved oppusning, vedlikehold etc, det ville selvsagt vært inkludert i husleia

[tzatziki1365380058]

Nei, det skjønner jeg godt at du ikke villet. Jeg ser det som en selvfølge at om jeg hadde samboer, så sto jeg for alt økonomisk ved oppusning, vedlikehold etc, det ville selvsagt vært inkludert i husleia

Da er vi nok sånn noenlunde enige