Sjalu på min stedatter.

[Gjest (Anonymous)]

Hei

Min samboer har ei datter på 10 år. Jeg er rett og slett sjalu på henne. Hun er hos oss annenhver helg og i ferier. Jeg gleder meg til hu skal dra hjem igjen, og jeg klarer ikke å gi av meg selv til henne. Vi kommer godt overens, hun liker meg og er tydeligvis glad i meg, men jeg skulle ønske hun ikke var der:-(((

Jeg blir sjalu på hans oppmerkosmhet mot henne, det er han klar over, så han gjør jo nesten intenting stakkar med dattera si...

Fysisk kontakt dem i mellom gjør meg skikkelig vondt, og jeg snur meg vekk eller går et annet sted.

Kan dette han noe med at jeg selv ikke har vokst opp med en far?? Eller kan det være fordi jeg selv sliter med å få barn ?

Hva kan jeg gjøre med denne ødeleggende sjalusien? Jeg ønsker jo å være glad i henne og ta vare på henne som en mor....

Håper på svar...

MVH

[Gjest Pilli]

Her er det du som har et problem. Det høres ikke bra ut at han må unngå å være kjærlig mot datteren sin når du ser på. Hva er du redd for? Er det ikke bra at far og datter er glad i hverandre og har et godt forhold?

Jeg er selv i samme situasjon. KJæresten min har to barn, kjekke unger som jeg er glad for å ha blitt kjent med. Selv kan jeg ikke få barn, det er jo ikke alle som er så heldig. Jeg føler ikke fnugg av sjalusi når de klemmer og holder rundt hverandre. Det er da bare naturlig og koselig!

[Gjest Gullet]

Du skjønner sikkert at det du føler er helt galt! jeg skal ikke gi deg noen som helst pekefinger, men du bør forstå hvor inderlig vondt dette må være for barnet, og når du selv har vokst opp uten far og vet hva det medfører, så ønsker du vel ikke dette for andre???

Jeg synes du bør ta kontakt med en tredjepart, for dette er ikke sunt. Sjalusi i alle former er drepende.

men du visste vel at han hadde barn før du gikk inn i dette forholdet???

Du må virkelig ta tak i deg selv, og søke hjelp for dette. Det du føler kan ødelegge for deg, og ikke minst barnet og faren til barnet. Håper du har selvinnsikt til å se at dette er så forferdelig galt!!!!

Hvordan kan noen være sjalu på ett barn???

Ok, nok skjenn, men du bør virkelig ta kontakt med psykolog eller familieterapeut.

mvh

[Miromurr]

"Kan dette han noe med at jeg selv ikke har vokst opp med en far?? Eller kan det være fordi jeg selv sliter med å få barn ? "

Jeg tror du har svaret selv. Jeg tror ikke voksne mennesker blir sjalu på barn på den måten dersom det ikke ligger noe annet bak. Du trenger å jobbe med dine følelser rundt savnet av egen far og savnet etter egne barn.

Det er _du_ som voksen som må ta tak i dine følelser (men det har du jo allerede skjønt).

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er strevsomt med spente relasjoner til ens nærmeste.

Når barn kommer i mellom de to voksne i stefamilien, kjennes det vanskelig på minst to plan. Det ene er det negative mot din samboers datter, og det andre er jo at du og samboeren din kanskje vil få problemer av dette.

Jeg har skrevet 3 artikler som muligens kan hjelpe deg.

Se under FAKTA, SEX og Samliv.

"Stefamilien- kjennetegn"

"Stefamilien- utfordringer og spilleregler"

Den siste heter "Følsomme og sårbare steforeldre". Men den er jeg redd ikke har blitt publisert enda. Kommer snart.

[Gjest Sarah]

Her er det du som har et problem. Det høres ikke bra ut at han må unngå å være kjærlig mot datteren sin når du ser på. Hva er du redd for? Er det ikke bra at far og datter er glad i hverandre og har et godt forhold?

Jeg er selv i samme situasjon. KJæresten min har to barn, kjekke unger som jeg er glad for å ha blitt kjent med. Selv kan jeg ikke få barn, det er jo ikke alle som er så heldig. Jeg føler ikke fnugg av sjalusi når de klemmer og holder rundt hverandre. Det er da bare naturlig og koselig!

Må si meg enig i de andre svarene her- dette er et alvorlig problem du har som nok vil ødelegge forholdet mellom dere to hvis du ikke snarest mulig får hjelp (profesjonelt, tror jeg) med det. Hvis han må velge mellom barnet sitt og deg er det helt klart at han må velge sin datter - han har ansvar for at hun er kommet til verden og at hun skal få en god oppvekst selv om foreldrene ikke bor sammen.

Lav selvfølelse og savn i oppveksten kan føre til sjalusi- noe du selv er inne på.

Fokuser på hvor heldig du er som kan få dele hans barn med ham når du ikke har egne - det er mange fine opplevelser å få med seg. Og tenk så fint at hun liker deg- det er slett ingen selvfølge i en slik situasjon. Og be ham for all del klemme og være for sin datter den faren hun trenger selv om det gir noen vanskelige øyeblikk for deg! Ellers tror jeg du har alt å tape....

Lykke til- det er mennesker som ved profesjonell hjelp har klart å overvinne slikt.

[jomfruen78]

Jeg skjønner deg!

Prat om dette med din samboer eller en som kan dette.

Min samboer har en gutt. Jeg og gutten har et supert forhold. Men jeg tenker stadig vekk på at jeg og vil ha et barn. Noen ganger misunner jeg samboeren min for å være far, men det er ikke så sterkt at jeg viser det....

Jeg er 23 år, og er under utdanning, derfor har ikke vi prøvd å få barn enda.

Tanken om å ikke klare å få barn har også vært der, det hadde vært en trist situasjon har jeg tenkt. Ønsket om å få barn og ikke klare det,er så sterkt at det kan gå utover "normal fungering". Jeg skjønner tankene dine veldig godt, men det er bare du som kan gjøre noe med det. Jeg har sett på de andres teorier om hva det kan være som plager deg, men jeg tror ikke det kan være manglende farsfigur i ung alder. Jeg tror på at ditt ønske om å være mor er så sterkt, at du blir lei når du ser en annen dame har din samboers barn.

Jeg anbefaler deg å gå til en proffesjonell med dette!

Sett stor pris på at jenta er glad i deg!!! Jeg har hørt om det motsatte, og det er helt forferdelig!