Kan han komme tilbake?

[Gjest tapt kjærlighet?]

etter 7 fantastiske år var jeg utro mot min forlovede. jeg kan ikke forstå hvordan jeg klarte å svike ham, og min anger og skam er enormt stor.. Vi har snakket om dette, og han sier det et"greit" . vi hadde tro på forholdet, så vi har forsøkt å få det til det siste halve året. Men, nå har hann gjort det slutt.. Han sier han mangler den rette "kjærestefølelsen", og at han ikke tror han elsker meg lenger.. han har ikke flyttet ut enda, han sier han vil vente til han er helt sikker.Han reiser i turnusjobb og har nå gitt seg selv 4 uker til å prøve å finne igjen følelsene sine. Før han reiste oppførte vi oss som vanlig nesten, med kos og kyss. han holder rundt meg og sier at ; jo, han er jo glad i meg. Mer enn en venn men ikke som en kjæreste.. Han blir veldig stille når jeg forteller hvor høyt jeg setter pris på han ,og at han er den jeg vil ha. han vil ikke fortelle omgivelsene at det er slutt.., ikke før han er helt sikker som han sier. Men det ER slutt sier han. Jeg forstår absolutt ingenting av dette.. Kan følelsene bare forsvinne så fort? jeg vet at han elsket meg før.. Kan jeg gjøre noe fra eller til for at følelsene skal komme igjen..? Skal jeg gi han min kjærlighet og fortelle han hva jeg tenker og hvor mye jeg savner ham, eller skal jeg holde meg litt vekke..? Jeg ønsker jo bare mest av alt å gjøre alt godt for han. Han er den jeg vil ha.. Det finnes ingen som han for meg slik jeg ser det. Vi hadde det perfekt, og jeg vet han øsnker å få det tilbake. Men hva er oddsen? og hva skal jeg gjøre oppe i dette? Det sliter meg ut å vente..,men jeg vil jo ha han..

Noen synspunkter eller ikke minst: erfaringer på akkuratt dette?

[tula]

Huff da!

For det første sliter jeg litt med å forstå; Er det det slutt eller er det ikke slutt?

Synes han kunne være litt mer konsekvent!

Og jeg tror ikke du skal presse ham noe mer. Han _vet_ hvor han har deg, og han vet hva du føler. Tror ikke det hjelper å male mer på det!. Trekk deg litt tilbake. Gi hverandre en pause. Lev som det skulle være slutt, og prøv og venne deg til tanken på at han ikke vil være der i fremtiden. Hvem vet? Kanskje det slår positivt ut! Og viss ikke er du iallefall litt forberedt.

[Gjest lært av erfaring]

Huff da!

For det første sliter jeg litt med å forstå; Er det det slutt eller er det ikke slutt?

Synes han kunne være litt mer konsekvent!

Og jeg tror ikke du skal presse ham noe mer. Han _vet_ hvor han har deg, og han vet hva du føler. Tror ikke det hjelper å male mer på det!. Trekk deg litt tilbake. Gi hverandre en pause. Lev som det skulle være slutt, og prøv og venne deg til tanken på at han ikke vil være der i fremtiden. Hvem vet? Kanskje det slår positivt ut! Og viss ikke er du iallefall litt forberedt.

Kan det være at han begynner å merke raseriet over ditt utroskap og at det ligger i bunnen og ødelegger for dere?

Min mann var utro. Jeg klarte å komme over det, trodde jeg. Men etter at vi flyttet fra hverandre - av flere grunner - noe seinere, er raseriet virkelig kommet fram. Jeg er rasende på ham. Og på alle utro menn. "Neste gang" noen er utro mot meg, vil det bære rett ut på trynet med en gang!

Dessuten tar utroskap bort selvtilliten til den bedradde. Og tilliten til min egen evne til å tolke partneren riktig. I vårt tilfelle, i hvert fall, gikk jeg inn for å stole på ham, trodde aldri det ville skje. Så gikk han bak ryggen min likevel - og det verste var nok at det foregikk over tid uten at jeg fikk vite det. Han var altså "helt vanlig". Hvordan skal jeg noen gang igjen føle meg trygg sammen med en partner som er "helt vanlig" når han var akkurat likedan mens han hadde elskerinne, også? Jeg tror aldri jeg kan bli trygg igjen!!

Følelsene er ødelagte. Seksualiteten min er blitt ødelagt, også - nå går jeg rundt og tror alle menn jeg møter "bare er ute etter en eneste ting" og at hvis de påstår noe annet, er det også bare et forsøk på å få seg sex. For det var jo det han sa: "Det betydde ikke noe, detvar bare noe som skjedde der og da, det var bare sex!" Javel - og hva gjør slike mennesker neste gang noe bare skjer, en anledning byr seg, bare sex...Skjønner?

Så utroskap i vårt tilfelle har gjort at jeg ikke lenger stoler på meg selv og egen dømmekraft, og at jeg ikke stoler på menn, heller. Jeg er endt i en tap-tap-situasjon.

Så ikke tro at ditt utroskap bare er noe dere kan gå videre fra. Kanskje kan dere ikke det. Punktum.

[Gjest prex plutos]

Om partneren min skulle være utro hadde jeg sikkert også tilgitt om han var genuin og ønsket å jobbe for forholdet. Men, noe inni meg ville sikkert ha dødd, og det ville ha vært slutten på forholdet.

For meg er jeg uten kontroll om jeg er istand til å tilgi et menneske. Det er kun tiden som kan si. Tilgivelse er noe som kommer fra hjertet, og kan ikke pushes på hverken utenfra eller fra en selv.

Kanskje mannen din nå innser at han ikke klarte å tilgi sidespranget ditt likevel, og med tiden har denne verkebyllen gjort at han har tatt avstand. Kanskje han tilogmed ikke visste at denne prosessen hadde startet inni ham før han virkelig kjente etter om han elsket deg?

Gi ham rom, tid og frihet. Kanskje med tiden kan han komme tilbake til deg. Men ikke push ham.

[Gjest tapt kjærlighet?]

Om partneren min skulle være utro hadde jeg sikkert også tilgitt om han var genuin og ønsket å jobbe for forholdet. Men, noe inni meg ville sikkert ha dødd, og det ville ha vært slutten på forholdet.

For meg er jeg uten kontroll om jeg er istand til å tilgi et menneske. Det er kun tiden som kan si. Tilgivelse er noe som kommer fra hjertet, og kan ikke pushes på hverken utenfra eller fra en selv.

Kanskje mannen din nå innser at han ikke klarte å tilgi sidespranget ditt likevel, og med tiden har denne verkebyllen gjort at han har tatt avstand. Kanskje han tilogmed ikke visste at denne prosessen hadde startet inni ham før han virkelig kjente etter om han elsket deg?

Gi ham rom, tid og frihet. Kanskje med tiden kan han komme tilbake til deg. Men ikke push ham.

Takker for innlegg.. Jeg også har full forståelse for et raseri og ingen tillitt.... Han er jo tråkket på, og har sikkert også mistet litt selvrespekt.. Hadde jeg bare kunne gjort det om.., for jeg ser hvor vondt jeg har gjort ham. Og jeg angrer.. Jeg vet m meg selv at aldrig mer.! men jeg forstår at det ikke er lett å stole på det. Det positive var at jeg fortalte ham det dagen etter det hadde skjedd. Men klart: det fantes ingen tegn før det skjedde, noe som sikkert fører til at han ikke vet hva han skal "se" etter for å få bekreftet at han kan stolel på meg. Mtp hva jeg skal gjøre så innser jeg vel at jeg må gi ham ro og frihet, men det er så vankelig når alt jeg ønsker er å være nær ham og vise hvor ufattelig mye jeg elsker ham.. Jeg kjenner jeg er nermest desperat etter å vise ham det, så han ikke skal være i tvil om at jeg respekterer han, og ikke vil såre han igjen.. Til deg som ikke stoler på menn; det forstår jeg etter et slik svik.., ironisk nok har jeg også slitt med det. Men en må vel satse for å oppnå kjærlighet, men fallhøyden er stor... Det ser jeg jo nå..

[Gjest ole vera]

Selvsagt kan kjærligheten gå fort over når den man har kjær er utro. Jeg hadde ikke greid å beholde følelsene da. Og selvsagt er ikke dine som de skal heller da når du var utro.

[Gjest tapt kjærlighet?]

Selvsagt kan kjærligheten gå fort over når den man har kjær er utro. Jeg hadde ikke greid å beholde følelsene da. Og selvsagt er ikke dine som de skal heller da når du var utro.

mine er som de skal nå... mmen d er for seint.. men d jeglurer på er jo om hans kan komme tilbake, og om jeg kan gjøre noe for det..