følelser og sånn....

[pappatil2barn]

Jeg er 30 år og har vært gift i 6 år. Vært sammen med henne i 10 år tilsammen. Har to barn.

Jeg får tekstmeldinger med elsklingen, og jeg elsker deg!

og hun sier det ofte til meg.

Selv så kan jeg ikke få meg til å si det. Det er ikke det jeg tenker inni meg. Jeg tenker på andre, synes hun er lite tiltrekkende. Tenker at jeg aldri i verden hadde blitt interessert i henne om jeg hadde truffet henne i dag.

Fordi vi har barn så sitter det veldig langt inne og gå fra henne. Så vi bor sammen enda. Fortalte henne i dag om hva jeg følte. Hun er fryktelig redd for å miste meg. Sier at livet ikke er verdt og leve hvis det skjer.

Det må legges til at vi har vært gjennom et tøft år hvor hun har vært sykmeldt pga psykiske problemer. Går fremdeles på antidepressiva.

har ca 40 kg i overvekt.

Jeg er redd for at jeg kan komme til å angre noe hvis jeg går fra henne,men samtidig så tenker jeg ofte på de muligheter som kommer. Kanskje jeg treffer en dame jeg kan føle begeistring for?

Vi har fått plass på familieavd ved M.Bad. Foreløpig vil jeg vente og se hva som kommer ut av det. Det er ennå en stund til.

Problemet er jo at det gjerne ender med brudd likevel..

Synspunkter?

Gjerne fra andre menn!!

[Glimtipper]

Du gjør dette på "riktig" måte. Du prøver virkelig andre muligheter før du bryter, all ære til deg for det.

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Men du lurer kanskje på om du kan bryte med hodet høyt hevet? Det kan du, om det er hva du kommer fram til etter familieterapien.

Lykke til, uansett hva det ender med

[Speak]

Jeg synes du viser her at du faktisk prøver. Du sier at du vil prøve å få hjelp. Du forteller henne hva som skjer. Ikke noe brått og uventet.

Fortsett å snakke sammen. Åpenhet er viktig.

Jeg tror også det er viktig at du ikke går rundt å leter på "andre siden av gjerdet" i denne perioden, men konsentrerer deg om det du har.

Vet du HVA som gjør at du ikke vil mer? Er det virkelig overvekten hennes som er "turn-off", eller finnes andre grunner? For det er viktig å jobbe med de virkelige grunnene.

Så må vel bare tiden jobbe for dere.

Lykke til:-)

[Angela1365380318]

Greit nok at hun ikke er like pen og slank som da du traff henne, men er utseende alt for deg?

Den kroppen hennes har gitt deg barna dine, bare det er grunn nok til å elske kroppen henns og tenne på den.

[fuji1365380447]

Greit nok at hun ikke er like pen og slank som da du traff henne, men er utseende alt for deg?

Den kroppen hennes har gitt deg barna dine, bare det er grunn nok til å elske kroppen henns og tenne på den.

Hæ?

Man tenner da ikke på noen fordi du er glad for at de har født deg noen fine barn!!?

Tenning er jo ikke det samme som takknemlighet og gode følelser for barna.

Man er da ikke forpliktet til å tenne på noen selv om man har barn sammen.

Makan til å gi mannen dårlig samvittighet altså.

[Angela1365380318]

Hæ?

Man tenner da ikke på noen fordi du er glad for at de har født deg noen fine barn!!?

Tenning er jo ikke det samme som takknemlighet og gode følelser for barna.

Man er da ikke forpliktet til å tenne på noen selv om man har barn sammen.

Makan til å gi mannen dårlig samvittighet altså.

Det å ha fått barn er jo en god forklaring på at kroppen har forfalt litt, hun gikk kansje opp litt mye i første svangerskap, og ikke ned til normal vekten også opp mye igjen i neste og der har hun blitt.

Det er vanskelig for deprimerte personer å gå ned i vekt, det kan være pga medisinene eller at hun trøstespiser.

Men hun er jo like mye kvinne fordi om hun veier mer nå en da han traff henne, vektøkning er ikke god nok grunn til å gjøre det slutt med noen mener jeg, særlig ikke om de er gift og har barn.

Da får han heller skaffe barnevakt å ta henne på tur.

[fuji1365380447]

Det å ha fått barn er jo en god forklaring på at kroppen har forfalt litt, hun gikk kansje opp litt mye i første svangerskap, og ikke ned til normal vekten også opp mye igjen i neste og der har hun blitt.

Det er vanskelig for deprimerte personer å gå ned i vekt, det kan være pga medisinene eller at hun trøstespiser.

Men hun er jo like mye kvinne fordi om hun veier mer nå en da han traff henne, vektøkning er ikke god nok grunn til å gjøre det slutt med noen mener jeg, særlig ikke om de er gift og har barn.

Da får han heller skaffe barnevakt å ta henne på tur.

Jeg har stor forståelse for at det kan være vanskelig å gå ned i vekt etter fødsel, spesielt hvis man lider av depresjon.

Men her er det nok ikke så enkelt som at hun er overvektig. Dette er et ekteskap der mannen ikke lenger er tiltrukket av sin kone, og han elsker henne rett og slett ikke lenger.

Han er ansvarlig og har bestilt time til familieterapi. Og hvis de er heldige så finner de tilbake til hverandre.

Men man kan ikke forlange kjærlighet av noen. Man har ikke full kontroll over sine følelser, og det kan faktisk skje at man ikke lenger er tiltrukket av sin partner.

[Clue1365380406]

Det å ha fått barn er jo en god forklaring på at kroppen har forfalt litt, hun gikk kansje opp litt mye i første svangerskap, og ikke ned til normal vekten også opp mye igjen i neste og der har hun blitt.

Det er vanskelig for deprimerte personer å gå ned i vekt, det kan være pga medisinene eller at hun trøstespiser.

Men hun er jo like mye kvinne fordi om hun veier mer nå en da han traff henne, vektøkning er ikke god nok grunn til å gjøre det slutt med noen mener jeg, særlig ikke om de er gift og har barn.

Da får han heller skaffe barnevakt å ta henne på tur.

Han har skrevet inn før og sagt litt mer om situasjonen. Det er nok mer som ligger til grunn enn kun overvekt.

[pappatil2barn]

Han har skrevet inn før og sagt litt mer om situasjonen. Det er nok mer som ligger til grunn enn kun overvekt.

Ja det stemmer. Merkelig hvordan alle henger seg opp i det med overvekt. Det var nå ikke noe hovedpoeng her.

[Gjest gomle]

Det hender at kjærligheten bare forsvinner. Når man ikke føler man er glad i partneren lenger, da er det ikke så lett å fortsette. Du er flink som søker hjelp, da vet du iallfall til senere at du har gjort alt du kunne. Du kan ikke bli hos henne bare fordi hun ikke orker å leve uten deg, det sier seg selv. Ønsker deg lykke til! Livet er ikke så lett alltid..

[Gjest Valnøtt]

Hei :-)

Jeg har vært der du er og jobbet med det samme valget. Det jeg gjorde var å prøve alt. Absolutt alt for å forsøke å få forholdet på bena igjen. Og en dag innså jeg at det ikke kom til å gå og forlot mannen min. I ettertid har jeg visst i dypet av min sjel at jeg forsøkte alt jeg kunne først, og at jeg ikke "stakk av" og det gjør at jeg føler det bra med meg selv etterpå. Jeg ønsker deg lykke til i din prossess, og håper du kan være så heldig å få forholdet ditt på bena igjen. Og lykke til videre uansett.