kjæresteemne

[punky brewster]

Har møtt en gutt/mann gjennom internett. Vi hadde felles kjente og familien min kjente litt til hans famile, så da var det ikke så skummelt å møte han. Visste at han var en ordentlig mann.

Nå har jeg vært hos han i helga, vi har masse felles interesser, han er lett å prate med, samme verdier og holdninger. Vi har samme ønsker for framtiden, hva vi er ute etter.

Men så var det denne fysiske tiltrekninga da, sånn ved første øyekast så er han ikke i mine øyne spesielt kjekk å se på, men jeg vet av erfaring at slikt kan forandre seg når man virkelig liker en person.

Han sa selv før vi møttes at jeg var mye penere enn han, men nå er det jo ingen skjønnhetskonkuranse vi er oppi.

Sitter ikke igjen med noen sommerfugler i magen etter helga, men det er noe jeg uansett skjelden har. Dessuten har jeg opplevd at det med sommerfugler ikke alltid er det lureste, har engang vært veldig betatt av en drittsekk. så ikke alltid den der betatt og forelskelsegreia er det lureste, hva når den går over og det ikke er noe igjen å bygge et forhold på?

Men samtidig ønsker jeg jo å føle det.

Så det jeg grubkler på er om jeg skal kutte kontakten nå eller om jeg skal fortsette å bli kjent med han og se om jeg utvikler noen romantiske følelser for han. Har vært ærlig med han og sagt (ikke om utseende altså) at jeg synes han er en knakende kjekk fyr, men at jeg ikke vet om det ender opp i romanse eller bare vennskap.

Så er det noen ting jeg irriterte meg over:

Kan jeg nevne for han at jeg ikke liker han ikke bruker papir når han pusser nesen når vi er på tur.

At han må kutte ut snusen om vi skal ha et forhold(snuser kun i helgene)

At han spiser litt stygt i begynnelsen når maten er varm.

Han er en gammel ungkar og har ikke hatt ordentlige kjærester før, bare noen korte romanser.

Synes det er like greit å si ifra først som sist, så kan han selv bestemme om det er noe han er interessert i å endre på for min skyld eller ikke

[Jally]

Synes du skulle latt han være i fred, jeg....ihvertfall ikke sats på noe annet enn ett venneforhold.

[keinstein]

Hehe.

Ser ut som du har funnet en ungkar ja.

Alle de tinga går fint å kutte ut for han, eller ikke vise deg. Du er følsom for sånne snørr- snus- og slafsegreier, og han mangler noen punkter folkeskikk.

Det fins et sett regler for hva vi ikke viser hverandre, og noen har bare ikke lært det eller har ikke evne til å se det. Med noen tenkerunder så kanskje han selv skjerper seg, for det er ofte ikke lett å jenke seg selv om de vet om at det ikke er så sympatisk. Det er fort å glemme seg.

[Gjest Persille]

Høres ut som en kjekkas

Du kan godt si det, men du må også regne med at det kanskje ikke faller i god jord...

Uansett, jeg ville ikke kuttet all kontakt, jeg hadde fortsatt å ha kontakt for å se om noe skjedde, men ikke lovt noen ting. Det er jo lov å ha det hyggelig selv om man ikke er kjærester...

[punky brewster]

Høres ut som en kjekkas

Du kan godt si det, men du må også regne med at det kanskje ikke faller i god jord...

Uansett, jeg ville ikke kuttet all kontakt, jeg hadde fortsatt å ha kontakt for å se om noe skjedde, men ikke lovt noen ting. Det er jo lov å ha det hyggelig selv om man ikke er kjærester...

Var det ment ironisk, dette med at han hørtes ut som en kjekkas? Forøvrig takk for svar

[Gjest Persille]

Var det ment ironisk, dette med at han hørtes ut som en kjekkas? Forøvrig takk for svar

Ja, litt

Det der med snusen og nesepussingen var ekkelt! Jeg får helt pels av sånne ting...

Men jeg kan ikke fordra folk som smatter, eller gulpe-drikker, eller raper/promper, generelt har dårlige manerer i offentlighet.

Hva man gjør alene legger jeg meg ikke oppi, men når de er sammen med andre (les meg) så får de oppføre seg litt!

[Gjest ta sjansen.]

Jeg følte ingenting for mannen min fra begynnelsen. Vi var bare gode venner. Men etter en tid tok jeg meg i å savne han kolosalt når jeg ikke var hos han. Det var liksom noe som manglet! Og da skjønte jeg at det begynte å bli noe mer..og vi er gift i dag og har mange år sammen!

[Mañana]

Hvorfor får han ikke snuse....?

[punky brewster]

Hvorfor får han ikke snuse....?

Har vært sammen med folk som røyker og har et kriterie om at neste partner hverken skal røyke eller snuse. Så blir det jo selvsagt opp til han å avgjøre om han godtar det.

[Gjest Raisino]

Litt forvirra her, bare.. Du setter opp en negativ "sjekkliste", ok, men så dukker denne opp:

"Han er en gammel ungkar og har ikke hatt ordentlige kjærester før, bare noen korte romanser."

Den presenteres sammen med ting du irriterer deg over, som du gjerne ser han skal forandre. Hehe... Det var sikkert ikke meningen, men er dette at han bare har hatt kortere romanser et drawback for deg?

[hidi]

Dere kan jo være venner, men jeg kan ikke se at dette forholdet har noe for seg...

Godt du er såpass ærlig, for det fortjener han.

Jeg hadde ikke satset på et slik forhold, men det er min mening!

Lykke til!

[amber sun]

Hvis du allerede irriterer deg over vaner og ting han gjør, og det i tillegg mangler fysisk tiltrekning, så er det litt lite å gå videre i et forhold på syns jeg.

Ok, dere har felles interesser, men ikke noe sommerfugler eller kjemi sånn fysisk. Høres mer ut som vennskap.

For å oversette til min situasjon, - da jeg traff samboeren var det både masse kjemi og fysisk tiltrekning, felles interesser osv, dessuten liker jeg alt han gjør og irriterer meg ikke over vaner eller noe som kanskje andre ville irritert seg over (ikke at det er noe spesielt, men det er alltid noen som ikke syns noe om det ene og det andre). Han er den han er og jeg elsker han for den han er, alt ved ham. Når en vil begynne å forandre ting ved partneren er det noe som skurrer.

Og dersom dette skjer allerede før dere egentlig er involvert, bør mange varselbjeller begynne å ringe.

Det er ihvertfall min mening.

[punky brewster]

Hvis du allerede irriterer deg over vaner og ting han gjør, og det i tillegg mangler fysisk tiltrekning, så er det litt lite å gå videre i et forhold på syns jeg.

Ok, dere har felles interesser, men ikke noe sommerfugler eller kjemi sånn fysisk. Høres mer ut som vennskap.

For å oversette til min situasjon, - da jeg traff samboeren var det både masse kjemi og fysisk tiltrekning, felles interesser osv, dessuten liker jeg alt han gjør og irriterer meg ikke over vaner eller noe som kanskje andre ville irritert seg over (ikke at det er noe spesielt, men det er alltid noen som ikke syns noe om det ene og det andre). Han er den han er og jeg elsker han for den han er, alt ved ham. Når en vil begynne å forandre ting ved partneren er det noe som skurrer.

Og dersom dette skjer allerede før dere egentlig er involvert, bør mange varselbjeller begynne å ringe.

Det er ihvertfall min mening.

Takk for svar. Har ikke tenkt å hoppe inn i noe forhold, tankene mine var om jeg skulle fortsette å bli kjent med denne mannen for å se hva som skjedde.

Men det at jeg må spørre her om dette er vel et svar i seg selv at det egentlig ikke er rett.

Men lurer avogtil på om jeg er for ssnar å dømme, kanskje om man blir bedre kjent så kan det utvikle seg noe mer, men kanskje ikke.

Nei, får vel finne ut av det her:)

[tzatziki1365380058]

Hvis du allerede irriterer deg over vaner og ting han gjør, og det i tillegg mangler fysisk tiltrekning, så er det litt lite å gå videre i et forhold på syns jeg.

Ok, dere har felles interesser, men ikke noe sommerfugler eller kjemi sånn fysisk. Høres mer ut som vennskap.

For å oversette til min situasjon, - da jeg traff samboeren var det både masse kjemi og fysisk tiltrekning, felles interesser osv, dessuten liker jeg alt han gjør og irriterer meg ikke over vaner eller noe som kanskje andre ville irritert seg over (ikke at det er noe spesielt, men det er alltid noen som ikke syns noe om det ene og det andre). Han er den han er og jeg elsker han for den han er, alt ved ham. Når en vil begynne å forandre ting ved partneren er det noe som skurrer.

Og dersom dette skjer allerede før dere egentlig er involvert, bør mange varselbjeller begynne å ringe.

Det er ihvertfall min mening.

"For å oversette til min situasjon, - da jeg traff samboeren var det både masse kjemi og fysisk tiltrekning, felles interesser osv, dessuten liker jeg alt han gjør og irriterer meg ikke over vaner eller noe som kanskje andre ville irritert seg over (ikke at det er noe spesielt, men det er alltid noen som ikke syns noe om det ene og det andre). Han er den han er og jeg elsker han for den han er, alt ved ham. Når en vil begynne å forandre ting ved partneren er det noe som skurrer."

Jeg er enig i at dersom det første man gjør er å finne masse ting man gjerne vil endre, så bør det ringe en del bjeller. Men det er jo virkelig en del ting jeg bare aldri hadde fikset - snus for eksempel, eller snyte seg uten papir (hvordan gjør man egentlig det?). Uansett hvor deilig jeg hadde syntes fyren var i utgangspunktet.

Også tror jeg folk er litt forskjellige. Jeg har da vært i noen forhold etterhvert, og truffet masse mennesker, men jeg har til gode å treffe noen jeg "liker alt ved". Det har aldri skjedd! Ikke blant menn, ikke blant kvinner.

Jeg tror ikke alle trenger eller bør ha et sånt ideal om å "like alt", for noen av oss er faktisk så sære at vi garantert ville forblitt single for all evighet, dersom det ønsket skulle innfris.

Jeg faller ikke for menn som har egenskaper jeg bare ikke kan fordra, naturligvis, men jeg faller for menn som (etter min mening) har skavanker. Til og med han jeg er gift med, som virkelig er drømmemannen, har skavanker, og det tok meg ca ti minutter å oppdage dem:)

Det jeg mener å si, er at det ikke er gitt at et forhold er feil, selv om en ikke føler det slik du gjøre.

Men hva som er riktig for punky brewster skal jeg ikke uttale meg om, altså.

[amber sun]

"For å oversette til min situasjon, - da jeg traff samboeren var det både masse kjemi og fysisk tiltrekning, felles interesser osv, dessuten liker jeg alt han gjør og irriterer meg ikke over vaner eller noe som kanskje andre ville irritert seg over (ikke at det er noe spesielt, men det er alltid noen som ikke syns noe om det ene og det andre). Han er den han er og jeg elsker han for den han er, alt ved ham. Når en vil begynne å forandre ting ved partneren er det noe som skurrer."

Jeg er enig i at dersom det første man gjør er å finne masse ting man gjerne vil endre, så bør det ringe en del bjeller. Men det er jo virkelig en del ting jeg bare aldri hadde fikset - snus for eksempel, eller snyte seg uten papir (hvordan gjør man egentlig det?). Uansett hvor deilig jeg hadde syntes fyren var i utgangspunktet.

Også tror jeg folk er litt forskjellige. Jeg har da vært i noen forhold etterhvert, og truffet masse mennesker, men jeg har til gode å treffe noen jeg "liker alt ved". Det har aldri skjedd! Ikke blant menn, ikke blant kvinner.

Jeg tror ikke alle trenger eller bør ha et sånt ideal om å "like alt", for noen av oss er faktisk så sære at vi garantert ville forblitt single for all evighet, dersom det ønsket skulle innfris.

Jeg faller ikke for menn som har egenskaper jeg bare ikke kan fordra, naturligvis, men jeg faller for menn som (etter min mening) har skavanker. Til og med han jeg er gift med, som virkelig er drømmemannen, har skavanker, og det tok meg ca ti minutter å oppdage dem:)

Det jeg mener å si, er at det ikke er gitt at et forhold er feil, selv om en ikke føler det slik du gjøre.

Men hva som er riktig for punky brewster skal jeg ikke uttale meg om, altså.

"Det jeg mener å si, er at det ikke er gitt at et forhold er feil, selv om en ikke føler det slik du gjøre."'

Neida, enig i det. :-)

Men i dette tilfellet som punky brewster skriver om, så er det litt for mye som ikke stemmer syns jeg. Dvs _både_ det at det er flere ting hun ikke liker ved ham/vil forandre på/ikke kan godta eller orke, i tillegg til at det ikke er noe kjemi eller fysisk tiltrekning å snakke om.

Og DA mener jeg det er litt for mye som ikke stemmer til at det er noe å gå videre på. For altså, dersom en bare har felles interesser, og ellers ikke er fysisk tiltrukket av personen og i tillegg vil at han skal være annerledes og irriterer seg over ting han gjør, - da høres det mer ut som vennskap.

Jeg syns ikke det blir riktig når en skal begynne å forandre på partneren i et forhold. Klart, noen ting godtar en bare fordi det "henger med " personen. I mitt tilfelle er jeg sikkert heldig, enten pga at det er så full klaff som det er, eller pga noe annet, ikke vet jeg. Men jeg irriterer meg ikke over ting som han sier at eks'er har irritert seg over bl.a.

Jeg elsker ham akkurat som han er, og vil ikke forandre ham. Jeg vil ha ham sånn som han er - det er jo det som er ham. :-)

Hadde jeg villet forandre på mange ting, og ikke følt fysisk tiltrekning, så hadde vi vel heller ikke hatt noe forho.d.