Tilbake fra ferie

[Gjest Celina]

Har nå kommet hjem fra en ukes utenlandsferie/helvete, med foreldra mine. Spiste MASSE mat og spydde bare noen få ganger. Overspiste gang på gang, og lå på senga dritkvalm, men fortsatte å spise sjokolade allikevel. Da jeg kom hjem gikk jeg på vekta, hadde gått opp 4 kilo, men fikk ikke panikk. Visste jo at det måtte skje, hadde allerede planlagt hva som skulle skje når jeg kom hjem, sulting. Så nå skal jeg sette meg ny personlig rekord i hvor lenge jeg kan gå uten å spise, bare drikke vann.

Vet det er feil måte å gjøre det på, men det er nok ingen annen utvei for meg. Må få bort de ekstra kiloene + noen til. Vil ned enda en klesstørrelse.

Herregud, hva går av meg. Holder jeg på å bli gal! Alle sier jo at jeg er tynn. Kanskje har de rett? Jeg går og ser meg i speilet og skjønner at de bare lyver. Hvorfor gjør de det...?

Uansett, ferien var ikke så ille. Jeg klarte målet mitt, å overbevise foreldrene mine om at jeg har det helt fint, og spiser masse. Jeg merka at mamma ble letta når ho så hvor mye jeg spiste. Er helt sikke på at hun ble overbevist! Så nå glemmer de nok det tanta og kusina mi har sagt om at jeg spiser alt for lite, håper jeg... Bare ikke ho ringer mamma og begynner og prate om det igjen. Håper jeg slipper å se henne på leeeenge...

Beklager et noe negativt og rotete innlegg.

Uansett så håper jeg at alle har hatt en levelig uke! Har tenkt masse på dere!!!

Kos

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Celina! Jeg får inntrykk av at du innser at du har en spiseforstyrrelse, men skjønner ikke alvoret av det du holder på med. Du bruker enorme krefter på alle dine tanker knyttet til mat, vekt, kropp og utseende. Det er nok ekstra ille når du i tillegg må spille skuespill overfor foreldre og andre bekjente. Mange i samme situasjon trenger lang tid før de selv klarer å åpne seg, være ærlige overfor bl.a foreldrene. Vi ser likevel at foreldrene ofte kan være de beste hjelperne, de kjenner som regel sine barn best. Jeg vil på det sterkeste råde deg til å jobbe litt med tanken om hvorfor du velger å ikke spille med åpne kort overfor foreldrene dine? Du oppfordres på det sterkeste til å våge, ha mot, klare å innse, skjønne, forstå at du er i behov av hjelp for å klare å komme videre på veien til en endring som jeg ser som svært viktig for deg- søk hjelp!