Pippi Langstrømpe

[Gjest Takk til NRK!!]

Endelig noen som har skjønt at dette er gått ut på dato:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=164644

[Gjest f.eks.]

kortspillet svarteper er vel også forbudt?

[gripp]

Jeg forutsetter at innlegget ditt er ironisk ment.

Men det finnes sikkert folk som synes det er ok å drive med omskriving av litteratur som er noen år gammel, slik at den er mer tilpasset vår politisk korrekte nåtid.

Man bør kanskje ha et eget pk-direktorat som gjennomgår litteratur fra tidligere tider, slik at ingen tar anstøt.

[Gjest lattervekkende]

Fullstendig latterlig. Hvor er de som skal skrive om Shakespeare, Voltaire og Ibsen?

Hvor skal idiotiet stoppe mht å sy puter under armene, snillisme og å dille og dalle? Kan vi, ønsker vi eller vil vi forholde oss til den verden vi lever i eller skal vi lulle oss inn i en fantasiverden? Jeg bare spør.

[padre]

kortspillet svarteper er vel også forbudt?

Ja, da er det bare å håpe på at signaturene "lattervekkende", "gripp" og "f.eks" ikke skal adoptere eller har adoptert barn.

Redselen for "å være politisk korrekt" er tydligvis mer sentralt for disse tre folka, enn et snev av empati med folk/barn med en annen hudfarge enn den melkehvite.

[carla1365380461]

Helt flott!

:-)

[Gjest Flott gjort av NRK!]

Enig med Carla og deg, farslykke og alle andre oppdaterte mennesker!

[Gjest ChiengMai]

Fullstendig latterlig. Hvor er de som skal skrive om Shakespeare, Voltaire og Ibsen?

Hvor skal idiotiet stoppe mht å sy puter under armene, snillisme og å dille og dalle? Kan vi, ønsker vi eller vil vi forholde oss til den verden vi lever i eller skal vi lulle oss inn i en fantasiverden? Jeg bare spør.

Som noen visstnok nevnte et eller annet sted (Åpent, kanskje?), det er slett ikke uvanlig å omskrive til mer moderne språkdrakt når de ordene som er brukt går ut på dato. Hva som er så latterlig med den praksisen kan jeg ikke skjønne helt.

[grot]

Som noen visstnok nevnte et eller annet sted (Åpent, kanskje?), det er slett ikke uvanlig å omskrive til mer moderne språkdrakt når de ordene som er brukt går ut på dato. Hva som er så latterlig med den praksisen kan jeg ikke skjønne helt.

Sier meg helt enig. Kan ikke se noe som helst latterlig ved en slik omskrivning jeg da..

[trk1365380645]

Jepp, dette er supert av NRK- mens språkmenn igjen viser seg som totalt hjelpeløse til å forholde seg til nåtiden.

Mvh

[carla1365380461]

Jepp, dette er supert av NRK- mens språkmenn igjen viser seg som totalt hjelpeløse til å forholde seg til nåtiden.

Mvh

Godt du skrev språk_mennene_

[trk1365380645]

Godt du skrev språk_mennene_

Selvfølgelig;-) Språkkvinner har jo vist seg som veldig fornuftige:-)

God helg, carla!

Hjertelig hilsen

[Gjest farslykke]

Jeg forutsetter at innlegget ditt er ironisk ment.

Men det finnes sikkert folk som synes det er ok å drive med omskriving av litteratur som er noen år gammel, slik at den er mer tilpasset vår politisk korrekte nåtid.

Man bør kanskje ha et eget pk-direktorat som gjennomgår litteratur fra tidligere tider, slik at ingen tar anstøt.

Da den første Pippi-tegnefilmen kom ut i Sverige i 1997, var «negerkung» byttet ut med «kurre-kurre-dutt-kung». Astrid Lindgren selv, var klar på hva hun mente om saken. I et intervju med Expressen sa hun følgende.

- Jeg ble i alle fall glad for at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge, for det syntes jeg ikke var så trivelig i ettertid.

Det er med andre ord ingen grunn til å løpe rundt og ble oppbrakt over NRK av respekt for forfatteren...

[Gjest nokka]

kortspillet svarteper er vel også forbudt?

Og hva med "Haba haba" sangen til Lille Bjørn Nilsen.

"En liten negergutt, pakka sammen krutt".

Er helt med på omskrivingen av tittelen til Pippi`s pappa. Endelig noen som har skjønt at det ligger mye ubevisst rasediskriminering i språket vårt.

[gripp]

Da den første Pippi-tegnefilmen kom ut i Sverige i 1997, var «negerkung» byttet ut med «kurre-kurre-dutt-kung». Astrid Lindgren selv, var klar på hva hun mente om saken. I et intervju med Expressen sa hun følgende.

- Jeg ble i alle fall glad for at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge, for det syntes jeg ikke var så trivelig i ettertid.

Det er med andre ord ingen grunn til å løpe rundt og ble oppbrakt over NRK av respekt for forfatteren...

Litterære tekster må videreføres uendret. Det er tekster som må forstås ut fra den tid de er skrevet. De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde.

Hva samtiden finner upassende ved historiske tekster, vil variere over tid. Det blir meningsløst hvis gamle tekster må gjennom en slags pk-sil før de serveres folket.

[Gjest farslykke]

Litterære tekster må videreføres uendret. Det er tekster som må forstås ut fra den tid de er skrevet. De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde.

Hva samtiden finner upassende ved historiske tekster, vil variere over tid. Det blir meningsløst hvis gamle tekster må gjennom en slags pk-sil før de serveres folket.

Her kommer en laaang avhandling i Pippi-debatten. Jeg svarer "Gripp" fra den forrige tråden, men velger å starte en ny, siden den andre er i ferd med å falle ut.

Aller først. Bruken av PK-stempelet (politisk korrekt) er et uttrykk for en argumentasjonsfattighet som knapt lar seg beskrive. Det er et meningstomt uttrykk som kun er egnet til forsøk på knebling av meningsmotstandere. Jeg har ingen ting i mot å få det stempelet. Det betyr nemlig ingen ting.

Så til saken:

For at tekster kan kunne leses og forstås kontekstuelt, fordres det et bevissthetsnivå som jeg tviler sterkt på at barn ned i barnehagealder besitter. Det er sannelig nok av eksempler på at selv voksne ikke makter å se sammenhenger mellom litteratur og historie som et slikt resonnement krever.

«Gripp» skriver: Litterære tekster må videreføres uendret. Det er tekster som må forstås ut fra den tid de er skrevet. De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde».

Her vil jeg både si et klart og rungende NEI og et like klart JA. Og det er slett ingen motsetning.

Til det første: Påstanden om at litterære tekster må videreføres uendret er et uttrykk for en tekstpurisme som ikke har rot i virkeligheten. Ibsen og Holberg på norske teatre går sjelden i identisk form som de ble skrevet. Det er som oftest er moderniserte versjon vi får høte fra scenen uten at det medfører sinne blant litteraturelskere. Både Wergeland og Welhaven er ofte fremført i moderniserte former uten at det har fått littera-turnorge til å reise bust.

Standardverkene av norske forfattere som vises frem i bokhyllene rundt om i landet er sjelden rene, pure originaltekster. De er modernisert, endret, tilpasset.

Pippi selv er jo ofte omskrevet. For det første er Pippi oversatt fra svensk. I all oversettelse ligger oversetterens tolkning. Det i seg selv gir jo en tilpasset tekst. I tillegg har det kommet stadig flere moderne versjoner av Pippi, Emil og andre Lindgren-bøker med modernisert språk de siste ti årene. De språklige endringene har vært til dels vesentlige og definitivt mer omfattende enn det vi diskuterer her. I moderne utgaver av Pippi bor hun for eksempel slett ikke i Villa Villekulla, men i Villa Utsikten. Er ikke det en like grov «forbrytelse» mot forfat-terens litterære verk? Hvorfor får ikke det folk opp av lenestolen og ned foran tastaturet for å hamre ut sin vrede mot dette hærverket mot Lindgren? Hvorfor hiver man seg ikke ut i debatten til forsvar for Elsa Beskows originalmanuskript til «Pers nye klær»? Eller er det ordet «neger» som det er så viktig å forsvare?

Forsvarere av «neger»-ordet er i 999 av 1000 tilfeller hvite. De samme hvite tekstpuristene har neppe stått på barrikadene til forsvar at begreper som «krøpling» «idiot» eller «åndssvak» og hadde neppe grått bitre krokodilletårer over en eventuell omskriving av slike ord i barnelitteraturen. Tiden har alltid løpt fra enkelte ord og uttrykk. Tekster som ikke tilpasses sin tid og sitt publikum for å øke leseforståelse (ikke endring av budskap eller meningsinnhold, men av enkelte ord og uttrykk) ender til slutt på museum eller i støvete arkiver fordi ingen forstår dem. Bibelen er et eksempel på en tilnærmet kontinuerlig omskriving og modernisering. Nettopp fordi budskapet skal nå frem. Ellers hadde ikke en sjel utenfor klostre og presteskoler hatt en sjanse i havet til å forstå for eksempel juleevangeliet eller bergprekenen.

Og for å sitere Pippis mamma, Astrid Lindgren. Hun sa selv i et intervju med Expressen 1997 (ifølge VG), etter at Pippis pappa var gått fra «negerkung» til «kurre-kurre-dutt-kung» i den aller første Pippi-tegnefilmen: - Jeg ble i alle fall glad for at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge, for det syntes jeg ikke var så trivelig i ettertid.

Så hvis omskrivingen, eller moderniseringen som jeg vil velge å kalle det, var OK for forfatteren, hvorfor da ikke for andre?

Så kort til det andre: «De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde», skriver «Gripp». Det er korrekt. Og originalene finnes lett tilgjengelig på biblioteker, i arkiver eller i private hjem. Som tidsbilder, som kilder. Men av og til er de ikke lenger gode som menings- og holdningsdannere i sin originale form. En tidsriktig Pippi derimot, er det.

For alle dere som lever i den villfarelse at «neger»-begrepet har en ubesudlet og verdinøytral fortid. Her er et par eksempler på den formen for verdinøytralitet som forfektes:

Riksmålsordboken er ofte en fin kilde til kunnskap om ord og ords betydning gjennom tidene. I Norsk Riksmålsordboks 1983-utgave, side 312, står følgende definisjon av «neger»:

1 a) Menneske av den antropologiske typen som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes av mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår.

[...]

2. Familiært. Nedsettende, lite kultivert person, lavtstående person. Mest i sammensetning som bladneger, haleneger.

[...]

neger-: i sammensetning med sprognavn brukt som betegnelse «gebrokken, ubehjelpelig» (egentlig slik som negrene taler europeiske språk), f.eks. negerfransk.

Særdeles verdinøytralt, er det ikke?

I Cappelens (tror jeg) konversasjonsleksikon fra 1926 eller der omkring, heter det at «neger» er «et ytterpunkt i den menneskelige utvikling». Det tenkes som et eksempel på en høyere bevissthet. Virkelig et kroneksempel på verdinøytralitet.

Et riktig godt eksempel på «neger»-begrepets historiske verdinøytralitet er å finne i den svenske «Nordisk Familjebok» fra 1913. Den såkalte Uggleupplagan, 19. bind, På sidene. 729-730 står det å lese:

«I psykiskt hänseende kan negern sägas i allmänhet stå på barnets ståndpunkt med i regel klen begåfning och liflig fantasi. Han är glad och obekymrad, ehuru stundom skenbart allvarlig; han saknar kraft och uthållighet, hänger sig åt ögonblickets ingifvelser och snabbt växlande stämningar samt är mycket känslig med utprägladt sinne för det komiska. Han är vidare i besittning af ett rikt inre lif, kan stundom visa prof på utpräglad vänskaplighet, men ter sig i re-gel skygg, misstänksam och i saknad af hvarje spår af barmhärtighet och medkänsla. Om negerns objektiva känslor: kärlek, vänskap, förtroende, tacksamhet o. d., ha vi dock. svårt att uttala oss, då negerns sinnesriktning är så grundolika européens. Negern är modig på sitt sätt: han undflyr helst faran, men bragt i trångmål, kämpar han till sista andedraget. Om negerns sedliga ståndpunkt är det äfven svårt att fälla ett omdöme. Det är nämligen träffande anmärkt, att negern i sedligt afseende snarare kan sägas sakna moral än vara omoralisk. I intellektuellt hänseende står negerrasen enligt etnografernas samstämmiga mening under de kaukasiska, mongoliska, malajiska och amerikanska raserna».

«Neger»-begrepet har en verdinøytral historie? Sterk påstand.

[gripp]

Her kommer en laaang avhandling i Pippi-debatten. Jeg svarer "Gripp" fra den forrige tråden, men velger å starte en ny, siden den andre er i ferd med å falle ut.

Aller først. Bruken av PK-stempelet (politisk korrekt) er et uttrykk for en argumentasjonsfattighet som knapt lar seg beskrive. Det er et meningstomt uttrykk som kun er egnet til forsøk på knebling av meningsmotstandere. Jeg har ingen ting i mot å få det stempelet. Det betyr nemlig ingen ting.

Så til saken:

For at tekster kan kunne leses og forstås kontekstuelt, fordres det et bevissthetsnivå som jeg tviler sterkt på at barn ned i barnehagealder besitter. Det er sannelig nok av eksempler på at selv voksne ikke makter å se sammenhenger mellom litteratur og historie som et slikt resonnement krever.

«Gripp» skriver: Litterære tekster må videreføres uendret. Det er tekster som må forstås ut fra den tid de er skrevet. De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde».

Her vil jeg både si et klart og rungende NEI og et like klart JA. Og det er slett ingen motsetning.

Til det første: Påstanden om at litterære tekster må videreføres uendret er et uttrykk for en tekstpurisme som ikke har rot i virkeligheten. Ibsen og Holberg på norske teatre går sjelden i identisk form som de ble skrevet. Det er som oftest er moderniserte versjon vi får høte fra scenen uten at det medfører sinne blant litteraturelskere. Både Wergeland og Welhaven er ofte fremført i moderniserte former uten at det har fått littera-turnorge til å reise bust.

Standardverkene av norske forfattere som vises frem i bokhyllene rundt om i landet er sjelden rene, pure originaltekster. De er modernisert, endret, tilpasset.

Pippi selv er jo ofte omskrevet. For det første er Pippi oversatt fra svensk. I all oversettelse ligger oversetterens tolkning. Det i seg selv gir jo en tilpasset tekst. I tillegg har det kommet stadig flere moderne versjoner av Pippi, Emil og andre Lindgren-bøker med modernisert språk de siste ti årene. De språklige endringene har vært til dels vesentlige og definitivt mer omfattende enn det vi diskuterer her. I moderne utgaver av Pippi bor hun for eksempel slett ikke i Villa Villekulla, men i Villa Utsikten. Er ikke det en like grov «forbrytelse» mot forfat-terens litterære verk? Hvorfor får ikke det folk opp av lenestolen og ned foran tastaturet for å hamre ut sin vrede mot dette hærverket mot Lindgren? Hvorfor hiver man seg ikke ut i debatten til forsvar for Elsa Beskows originalmanuskript til «Pers nye klær»? Eller er det ordet «neger» som det er så viktig å forsvare?

Forsvarere av «neger»-ordet er i 999 av 1000 tilfeller hvite. De samme hvite tekstpuristene har neppe stått på barrikadene til forsvar at begreper som «krøpling» «idiot» eller «åndssvak» og hadde neppe grått bitre krokodilletårer over en eventuell omskriving av slike ord i barnelitteraturen. Tiden har alltid løpt fra enkelte ord og uttrykk. Tekster som ikke tilpasses sin tid og sitt publikum for å øke leseforståelse (ikke endring av budskap eller meningsinnhold, men av enkelte ord og uttrykk) ender til slutt på museum eller i støvete arkiver fordi ingen forstår dem. Bibelen er et eksempel på en tilnærmet kontinuerlig omskriving og modernisering. Nettopp fordi budskapet skal nå frem. Ellers hadde ikke en sjel utenfor klostre og presteskoler hatt en sjanse i havet til å forstå for eksempel juleevangeliet eller bergprekenen.

Og for å sitere Pippis mamma, Astrid Lindgren. Hun sa selv i et intervju med Expressen 1997 (ifølge VG), etter at Pippis pappa var gått fra «negerkung» til «kurre-kurre-dutt-kung» i den aller første Pippi-tegnefilmen: - Jeg ble i alle fall glad for at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge, for det syntes jeg ikke var så trivelig i ettertid.

Så hvis omskrivingen, eller moderniseringen som jeg vil velge å kalle det, var OK for forfatteren, hvorfor da ikke for andre?

Så kort til det andre: «De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde», skriver «Gripp». Det er korrekt. Og originalene finnes lett tilgjengelig på biblioteker, i arkiver eller i private hjem. Som tidsbilder, som kilder. Men av og til er de ikke lenger gode som menings- og holdningsdannere i sin originale form. En tidsriktig Pippi derimot, er det.

For alle dere som lever i den villfarelse at «neger»-begrepet har en ubesudlet og verdinøytral fortid. Her er et par eksempler på den formen for verdinøytralitet som forfektes:

Riksmålsordboken er ofte en fin kilde til kunnskap om ord og ords betydning gjennom tidene. I Norsk Riksmålsordboks 1983-utgave, side 312, står følgende definisjon av «neger»:

1 a) Menneske av den antropologiske typen som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes av mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår.

[...]

2. Familiært. Nedsettende, lite kultivert person, lavtstående person. Mest i sammensetning som bladneger, haleneger.

[...]

neger-: i sammensetning med sprognavn brukt som betegnelse «gebrokken, ubehjelpelig» (egentlig slik som negrene taler europeiske språk), f.eks. negerfransk.

Særdeles verdinøytralt, er det ikke?

I Cappelens (tror jeg) konversasjonsleksikon fra 1926 eller der omkring, heter det at «neger» er «et ytterpunkt i den menneskelige utvikling». Det tenkes som et eksempel på en høyere bevissthet. Virkelig et kroneksempel på verdinøytralitet.

Et riktig godt eksempel på «neger»-begrepets historiske verdinøytralitet er å finne i den svenske «Nordisk Familjebok» fra 1913. Den såkalte Uggleupplagan, 19. bind, På sidene. 729-730 står det å lese:

«I psykiskt hänseende kan negern sägas i allmänhet stå på barnets ståndpunkt med i regel klen begåfning och liflig fantasi. Han är glad och obekymrad, ehuru stundom skenbart allvarlig; han saknar kraft och uthållighet, hänger sig åt ögonblickets ingifvelser och snabbt växlande stämningar samt är mycket känslig med utprägladt sinne för det komiska. Han är vidare i besittning af ett rikt inre lif, kan stundom visa prof på utpräglad vänskaplighet, men ter sig i re-gel skygg, misstänksam och i saknad af hvarje spår af barmhärtighet och medkänsla. Om negerns objektiva känslor: kärlek, vänskap, förtroende, tacksamhet o. d., ha vi dock. svårt att uttala oss, då negerns sinnesriktning är så grundolika européens. Negern är modig på sitt sätt: han undflyr helst faran, men bragt i trångmål, kämpar han till sista andedraget. Om negerns sedliga ståndpunkt är det äfven svårt att fälla ett omdöme. Det är nämligen träffande anmärkt, att negern i sedligt afseende snarare kan sägas sakna moral än vara omoralisk. I intellektuellt hänseende står negerrasen enligt etnografernas samstämmiga mening under de kaukasiska, mongoliska, malajiska och amerikanska raserna».

«Neger»-begrepet har en verdinøytral historie? Sterk påstand.

Du skriver altfor langt for en sait som dette. Bare et tips.

Jeg forsøkte å få ut meningen i det du skriver, og så vidt jeg forstår forsvarer du omskriving fordi man har gjort tilsvarende med Holberg, Ibsen osv. Du hevder også at omskriving er nødvendig fordi begrepet "neger" er negativt ladet og kan oppfattes støtende.

Det siste er trolig riktig, og det er da slett ikke noe poeng i å omtale folk som negre, hvis det er slik at det oppfattes nedsettende. Man har da dannelse.

Men omskriving for å tekkes samtidens politiske korrekthet er en form for sensur. Mange av våre store forfattere fikk sine verk forbudt eller hindret på annen måte..i sin samtid. Andre, som f.eks. Hamsun, har ikke bare prestert stuerent materiale, ut fra dagens standard. Vi gir oss ikke til å endre originalene av den grunn.

Husk at ytrings- og trykkefrihet er til nettopp for å forsvare rett til ytringer vi misliker som går utenom den sosialdemokratiske mainstream.

[Gjest farslykke]

Du skriver altfor langt for en sait som dette. Bare et tips.

Jeg forsøkte å få ut meningen i det du skriver, og så vidt jeg forstår forsvarer du omskriving fordi man har gjort tilsvarende med Holberg, Ibsen osv. Du hevder også at omskriving er nødvendig fordi begrepet "neger" er negativt ladet og kan oppfattes støtende.

Det siste er trolig riktig, og det er da slett ikke noe poeng i å omtale folk som negre, hvis det er slik at det oppfattes nedsettende. Man har da dannelse.

Men omskriving for å tekkes samtidens politiske korrekthet er en form for sensur. Mange av våre store forfattere fikk sine verk forbudt eller hindret på annen måte..i sin samtid. Andre, som f.eks. Hamsun, har ikke bare prestert stuerent materiale, ut fra dagens standard. Vi gir oss ikke til å endre originalene av den grunn.

Husk at ytrings- og trykkefrihet er til nettopp for å forsvare rett til ytringer vi misliker som går utenom den sosialdemokratiske mainstream.

Kort oppsummert er mine poeng (argumentasjonen er i forrige innlegg):

1. Jeg er sterkt uenig i at det er sensur å modernisere språket så lenge meningsinnholdet ikke endres. Det er nettopp det som er tilfellet i "Pippi-striden".

2. Lindgren selv har applaudert en slik modernisering.

3. Modernisering av språket er det vanlige. Det gjelder alt fra Bibelen til klassikere og barnebøker.

4. Originaltekstene er tilgjengelig for alle som ønsker det.

5. Barn kan ikke lese eller forstå begreper kontekstuelt og historisk.

6. "Neger" er ikke og har ikke vært et nøytralt begrep. Tvert om har det en lang historie som et nedvurderende og rasistisk begrep. Jeg har gitt noen gode eksempler på nettopp det.

[gripp]

Kort oppsummert er mine poeng (argumentasjonen er i forrige innlegg):

1. Jeg er sterkt uenig i at det er sensur å modernisere språket så lenge meningsinnholdet ikke endres. Det er nettopp det som er tilfellet i "Pippi-striden".

2. Lindgren selv har applaudert en slik modernisering.

3. Modernisering av språket er det vanlige. Det gjelder alt fra Bibelen til klassikere og barnebøker.

4. Originaltekstene er tilgjengelig for alle som ønsker det.

5. Barn kan ikke lese eller forstå begreper kontekstuelt og historisk.

6. "Neger" er ikke og har ikke vært et nøytralt begrep. Tvert om har det en lang historie som et nedvurderende og rasistisk begrep. Jeg har gitt noen gode eksempler på nettopp det.

Man frarøver på en måte barna fra historien. Det var ikke uvanlig å bruke begrepet neger på den tid bøkene ble skrevet, det var normalen.

Unger blir ikke rasister av å lese om negerkonger. De får hele tiden meldinger om hva som er sosialt akseptert..fra annet hold.

Å omskrive historien er sensur og forfalskning. Gamle verker er verdifulle overleveringer som gir tidsbilder fra det aktuelle tidsrom

Hvis du er redd ungene dine blir rasiste av Lindgrens originale tekster, ligger problemet på et annet felt.

[Gjest farslykke]

Man frarøver på en måte barna fra historien. Det var ikke uvanlig å bruke begrepet neger på den tid bøkene ble skrevet, det var normalen.

Unger blir ikke rasister av å lese om negerkonger. De får hele tiden meldinger om hva som er sosialt akseptert..fra annet hold.

Å omskrive historien er sensur og forfalskning. Gamle verker er verdifulle overleveringer som gir tidsbilder fra det aktuelle tidsrom

Hvis du er redd ungene dine blir rasiste av Lindgrens originale tekster, ligger problemet på et annet felt.

«Man frarøver på en måte barna fra historien. Det var ikke uvanlig å bruke begrepet neger på den tid bøkene ble skrevet, det var normalen».

Det du i prinsippet sier er at vi alle må hente frem originaloversettelsen av bibelen, kaste de siste 10 års utgavene av Pippi og Emil, gi Hamsund, Ibsen, Wergeland osv på båten. Hvis ikke har vi frarøvet barn og andre historien? Vissvass. Det gjøre man ved endring av meningsinnhold. Ikke gjennom modernisering av språket.

Mht «neger»-begrepet har jeg faktisk nå ført mer enn nok bevis for at det, selv om det var et vanlig uttrykk, aldri har vært et ubetinget verdinøytralt begrep. Tvert om. Det har vært et ord med åpenbart negativt ladete konnotasjoner knyttet til «neger» helt siden ordet ble tatt i bruk. Ordet kom til norsk med 16-1700-tallets slavehandel. Før den tid het svarte mennesker «blåmenn» eller mor (etter moor - maurer).

«Unger blir ikke rasister av å lese om negerkonger. De får hele tiden meldinger om hva som er sosialt akseptert..fra annet hold».

Du må være en gudbenådet pedagog som ikke bare makter å få barn til å lese tekster kontekstuelt. Men sannelig klarer du også det kunststykket å lære dem at å lese og skrive «neger» er helt OK, men samtidig få dem til å skjønne at de selv ikke kan anvende begrepet. Tror du på deg selv?

Å omskrive historien er sensur og forfalskning. Gamle verker er verdifulle overleveringer som gir tidsbilder fra det aktuelle tidsrom

Å modernisere språket er ikke sensur, ei heller forfalskning. Ville du lest høyt for dine barn om «en jødisk nese» for forretninger, om negerarbeid, om krøplinger, åndssvake, mongoloide idioter? Hvis ikke er du logisk inkonsistent og anvender dobbeltmoral så det hyler i svingene.

«Hvis du er redd ungene dine blir rasister av Lindgrens originale tekster, ligger problemet på et annet felt».

Jeg er ikke akkurat redd for at mine svarte unger skal bli «negerhatere». Til det tror jeg sjansene er små. Jeg er imidlertid redd for at andres unger skal lære og tro at det er helt ok å kalle svarte barn for «neger». Og at de, og deres foreldre ikke skal være i stand til å skjønne at det ikke er greit å kalle andre for noe som sårer. I og med at det allerede har skjedd opp til flere ganger, er det en redsel som er rimelig godt begrunnet.

Uansett har jeg fortsatt problemer med å forstå denne iherdige kampen for «neger», mens du og andre neppe har latt dere hisse opp og rope «sensur» og «historieforfalskning» da Villa Villekulla ble til Villa Utsikten. Hvorfor er det viktigere å beholde «neger»?

Jeg merker meg at du utelukkende gjentar dine argumenter. Du svarer ikke på de utfordringer jeg har gitt deg med helt konkrete henvisninger til den manglende sammenhengen i argumentasjonen din.