Redd for angina

[picachu1365380511]

Gravid kvinne på 25 år.Har i flere år hatt perioder der det blir et trykk/press i brystet og oppover i nakke når jeg reiser meg, særlig fra en biltur etter å ha sittet lenge i ro.Trykket går over i løpet av 5-7 sekunder.Hjertet slår litt hardere,men ikke fortere akkurat da. Noe nakke - og skulderplager med muskelknuter. Har i et par år slitt med panikkangst pga hjertebankepisoder.Får også et press/trykk i brystet når jeg blir skremt/sinna/ved starten på et angstanfall.Er det blodtrykksøkningen jeg merker? Har tatt ultralyd av hjertet.Ingenting galt funnet. Våkner opp om natten med et press i brystet, få sekunders varighet.Hvis jeg snur meg raskt i senga, får jeg noen ganger en slags krampefølelse i brystet/rundt hjertet.Har nå i november måned gått med R-test(en ledning) for måling av hjerterytmen i 3 døgn.Hadde dette presset/trykket/krampen da jeg gikk med rytmeregistreringen.Fikk brev om at jeg hadde normal sinusrytme hele tiden.Det jeg da lurer på, er om det hadde vistes på R-testen dersom hjertet mitt får for lite oksygen? Ser man det på ST-segmentet selv med en R-test som ikke er så komplisert som en vanlig EKG?Jeg er så redd jeg skal ha spasmeangina osv.

Blodtrykk fint, normalvektig,hverken røyker eller drikker alkohol. Er også redd for at et par år med angst har medført så store stresshormonutskillelser at årene mine er blitt avleiret.

Kan dette trykket/sammensnøringen være muskulært betinget? Kan det stråle fremover fra skuldre/nakke. Får også sympt når jeg må ta i hardt med armer/skuldre.

Er nå 23 uker på vei i graviditeten, blir litt tungpusten og det presser litt når jeg går trapper osv...Normalt med økende blodmengde? Kan jeg slå meg til ro med at det ikke er noe så alvorlig som angina som feiler meg?

Farfar døde i en alder av 62, av angina (hjerteinfarkt).Hadde røkt i mange år og var glad i fet mat.Ingen sykdommer ellers i slekta, bortsett fra en mor med høyt blodtrykk.Jeg har normalt blodtrykk selv hos legen når jeg er stressa (120/75).

Jeg lurer fælt, og det er slitsomt å være engstelig for dette nå som jeg går gravid. Hvorfor presser det når jeg reiser meg raskt? Er jo ikke akkurat noen kraftig fysisk anstrengelse...

[citygirl]

Du beskriver symptomer som er typiske for en som er gravid - i tillegg til at du nok har en del angst.

Snakk med jordmor / legen din og få en henvisning til psykolog/psykiater.

Det er skadelig for både deg og babyen din å gå rundt å engste deg sånn. Legen har sjekket deg ut for hjertesykdom - det er SVÆRT lite sannsynlig at dette dreier seg om noe annet enn angst.

Prøv å tenke noen gode tanker for deg og barnet ditt, og skaff deg psyk hjelp.

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Picachu.

Det synes å være på tide at du tar samling i bunnen med deg selv, og analyserer hva du egentlig snakker om. Hvis du tar utgangspunkt i ditt brev til meg vil det være fint. Innlegget ditt er særdeles godt og talende, og hvis du kristisk ser etter hva du har skrevet, vil du oppdage at du selv for lengst har kommet frem til hva som er årsaken til dine uskyldige, men ikke desto mindre plagsomme besvær.

La meg først ta dine konkrete spørsmål, som det er lett å svare på (jeg tar dem i den rekkefølge de kommer) :

Det presset i brystet du kjenner når du blir sint er utvilsomt relatert til en naturlig blodtrykksstigning og medfølgende pulsøkning. De få sekundene du føler et slags trykk i brystet når du bråvåkner om natten har nok samme årsak, i tillegg til at du da har en psykisk ubalansert tilstand og en form for angst, som forsterkes når du tenker og kjenner etter. En R-test kan ikke si noe annet enn hvordan hjerterytmen varierer, og er ikke brukbar med henblikk på andre forandringer i hjertet eller EKG. ST-segmentet kan ikke bedømmes skikkelig ved R-test. De fleste av dine følelser av trykk og sammensnøringer kan være (og er sannsynligvis) muskulært betinget. Slike plager kan stråle ut i alle retninger, ikke minst til skuldre, rygg og nakke. At du blir litt tungpusten i 2. trimester av graviditeten er selvsagt naturlig, og har ikke noe med din blodmengde å gjøre. Det du kjenner er så ukarakteristisk og godartet at du kan glemme at det skal kunne representere angina pectoris. At det presser litt når du reiser deg raskt henger delvis sammen med alle de kompensasjonsmekanismer som aktiveres for at du (som alle oss andre) ikke skal gå i bakken p.g.a. blodtrykksfall. Dette er mer uttalt når du er gravid.

Forståelige svar ?

Det er på tide at du realitetsorienterer deg. Den statistiske sannsynligheten for at du har hjertesykdom som årsak til noe av det du nevner i ditt brev er eventyrlig liten og nærmest neglisjerbar. Ikke noen av dine "besvær" er mer enn det de fleste av oss opplever daglig, og spesielt ikke uvanlig et godt stykke ut i graviditeten. Det synes som om dine angstforstillinger begynner å bli et fiksert problem for deg, og det er om å gjøre at du omgående starter på bearbeidelsen av dette. Du bør snarest akseptere at du høyst sannsynlig er hjertefrisk, og du må slutte med å projisere alle dine kroppslige fenomèn til hjertet. Du har kanskje et stykke vei å gå før du klarer det, og kanskje vil du profittere på å få hjelp til det, f.eks. av psykiater eller psykolog. Men de nærmeste 17 ukene frem til fødselen bør du anse alt sammen som naturlig forekommende ting, og glede deg over det lille underet en graviditet og en fødsel egentlig er. Deretter kan du, hvis nødvendig, ta dette komplekset opp, for du bør i løpet av meget nær fremtid klare å fri deg fra den belastningen slike angstforestillinger representerer.