Brudd. trenger all hjelp og råd jeg kan få.(følelser)

[Gjest tapt kjærlighet?]

Hva med å avtale å være en bestemt tid fra hverandre (feks 1-2 mnd) uten kontakt, møtes igjen og så se om følelsene er de samme? Så få begge tid til å tenke over saken

off, ja.. det har jeg tenkt på.. kjenner d blir jævlig.... nå er det jo slik at han fortsatt tenker for å være sikker, og kjenner etter hva han føler.. da er det jo en viss form for håp. Men helt klart : et godt råd.

[ShitDiddelyDo]

joda,har spurt meg selv om det. og jeg er ikke i tvil lenger. ikke litt.

Og han skal selvølgelig få velge selv, da blir det et ærlig valg,men det er så trasig at han sier at han virkelig ønsker å få tilbake følelsene..,men ikke klarer å finne de. han lurer jo han også, på hva han/jeg kan gjøre.

Du kan i hvert fall ikke gjøre noe for å lindre hans smerte (som du skriver) eller påvirke hans følelser i din retning.

Det er ikke enkelt å stole på noe du sier eller gjør etter dette. Hvordan skal han ta deg på ditt ord? Og hvorfor skal han gjøre det?

Jeg tror deg ikke selv. Jeg tror du nå, etter at du mistet ham, er livredd for å bli alene, eventuelt miste en sikkerhet i ditt liv, og at du derfor lurer deg selv til å tro du ikke er det minste i tvil.

Om to år, hvis han tar deg tilbake, og ting er tilbake i gamle tralter og du igjen ser hva-det-nå-enn-det-var som fikk deg til å være utro, hva vil hindre deg fra å gjøre det igjen?

Og ikke si du har lært. Det er like mye å stole på som meg dagen derpå når jeg ligger med ufine følser, nerver og trygler til det som er av høyere makter, og lover at jeg aldri skal drikke mer.

Jeg mener det der og da.

Men så blir alt normalt igjen.

[trigge følelser?]

off, ja.. det har jeg tenkt på.. kjenner d blir jævlig.... nå er det jo slik at han fortsatt tenker for å være sikker, og kjenner etter hva han føler.. da er det jo en viss form for håp. Men helt klart : et godt råd.

litt surr m nicket her.. men tapt kjærlighet er også meg..: trigge følelser..

[trigge følelser?]

Du kan i hvert fall ikke gjøre noe for å lindre hans smerte (som du skriver) eller påvirke hans følelser i din retning.

Det er ikke enkelt å stole på noe du sier eller gjør etter dette. Hvordan skal han ta deg på ditt ord? Og hvorfor skal han gjøre det?

Jeg tror deg ikke selv. Jeg tror du nå, etter at du mistet ham, er livredd for å bli alene, eventuelt miste en sikkerhet i ditt liv, og at du derfor lurer deg selv til å tro du ikke er det minste i tvil.

Om to år, hvis han tar deg tilbake, og ting er tilbake i gamle tralter og du igjen ser hva-det-nå-enn-det-var som fikk deg til å være utro, hva vil hindre deg fra å gjøre det igjen?

Og ikke si du har lært. Det er like mye å stole på som meg dagen derpå når jeg ligger med ufine følser, nerver og trygler til det som er av høyere makter, og lover at jeg aldri skal drikke mer.

Jeg mener det der og da.

Men så blir alt normalt igjen.

tro hva du vil. det er en fri verden så klart, og jeg kan jo forstå en viss skepsiss. Men ingen andre enn meg kan vite hva som er tilfelle i mine følelser og hode..

og jeg vet.

[ShitDiddelyDo]

tro hva du vil. det er en fri verden så klart, og jeg kan jo forstå en viss skepsiss. Men ingen andre enn meg kan vite hva som er tilfelle i mine følelser og hode..

og jeg vet.

Nei, og det er poenget mitt. Du vet ikke.

Du er i en utrolig sårbar situasjon akkurat nå. Jeg tviler ikke et eneste sekund på at du har det for jævlig.

Men i en sånn sitausjon er du heller ikke i stand til å vite hvordan du tenker når du ikke lenger er i denne krisesituasjonen du nå er i.

[Craven]

Jeg har ikke lest nedover, men jeg kan si noe av egen erfaring. For jeg ble bedratt gjennom flere måneder. Det var ikke noe fysisk (det vet jeg), men ellers alt annet.

Jeg oppdaget det sommeren 2003, vi er fortsatt sammen - og har endog siden blitt gift.

Det var et sant helvete månedene etter. Vi stod på kanten til brudd utrolig mange ganger. Men fordi jeg raskt skjønte at hun ville ha meg, hun la seg paddeflat for dette og jeg skjønte jeg fikk servert sannheten (jeg hadde også andre bevis på hva sannheten var), klarte vi å karre oss gjennom den akutte fasen.

Men tilliten er langt på vei ødelagt. Den er blitt noe bedre, men jeg tror ikke den blir som før igjen. Men det er noe jeg velger å leve med, ja, hun og, med de konsekvenser det har. Ikke lett selvsagt.

Mitt råd: Du må legge deg totalt paddeflat i mange, mange måneder framover. Si igjen og igjen hva som skjedde om han ønsker det. Kanskje lar forholdet seg da redde. Og er han som meg, LIKER han å se deg lide. Jeg ville jo at hun skulle lide like hardt for de smerter hun hadde påført meg.

Uansett: Lykke til!

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er litt yngre enn samboeren din.

Og ja: Folk er forskjellige.

SDD avslutter så fint med "folk er forskjellige"

Skriver under på den.

Min mann var utro en gang tidlig i forholdet. Det ble krise...Jeg måtte ha tid- og fikk det.

Ja, det tok TID (nesten et år med usikkerhet). Men nå føler jeg at det er INGEN grunn for meg å ikke nå stole på han. Han tør nesten ikke SE på andre kvinner lengre. Og han er omtenksom og snill med meg- hver dag. Kommer med kaffe, pledd etc...

Jeg ga han en ny sjanse- og han har IKKE misbrukt den. Tvert om. (Vi har vært sammen i flere år enn trådstarter og samboeren).

[trigge følelser?]

Jeg har ikke lest nedover, men jeg kan si noe av egen erfaring. For jeg ble bedratt gjennom flere måneder. Det var ikke noe fysisk (det vet jeg), men ellers alt annet.

Jeg oppdaget det sommeren 2003, vi er fortsatt sammen - og har endog siden blitt gift.

Det var et sant helvete månedene etter. Vi stod på kanten til brudd utrolig mange ganger. Men fordi jeg raskt skjønte at hun ville ha meg, hun la seg paddeflat for dette og jeg skjønte jeg fikk servert sannheten (jeg hadde også andre bevis på hva sannheten var), klarte vi å karre oss gjennom den akutte fasen.

Men tilliten er langt på vei ødelagt. Den er blitt noe bedre, men jeg tror ikke den blir som før igjen. Men det er noe jeg velger å leve med, ja, hun og, med de konsekvenser det har. Ikke lett selvsagt.

Mitt råd: Du må legge deg totalt paddeflat i mange, mange måneder framover. Si igjen og igjen hva som skjedde om han ønsker det. Kanskje lar forholdet seg da redde. Og er han som meg, LIKER han å se deg lide. Jeg ville jo at hun skulle lide like hardt for de smerter hun hadde påført meg.

Uansett: Lykke til!

Takk for råd fra en som har vert oppe i det samme!Og som faktisk kan gi meg et hår om at det KAN gå.. Men kan jeg spøre om du på noe tidspunkt mistet "kjæreste"-følelsen for henne?....Og hvordan lokket du den tilbake?

[trigge følelser?]

Nei, og det er poenget mitt. Du vet ikke.

Du er i en utrolig sårbar situasjon akkurat nå. Jeg tviler ikke et eneste sekund på at du har det for jævlig.

Men i en sånn sitausjon er du heller ikke i stand til å vite hvordan du tenker når du ikke lenger er i denne krisesituasjonen du nå er i.

vennligst ikke fortell meg om jeg elsker forloveden min eller ikke.. Det er det bare meg som vet. og på hvilket grunnlag.

Ellers har du mye rett.

[ShitDiddelyDo]

vennligst ikke fortell meg om jeg elsker forloveden min eller ikke.. Det er det bare meg som vet. og på hvilket grunnlag.

Ellers har du mye rett.

Jeg skriver det slik jeg (og mange andre med meg) ville tenkt.

Men jeg har uansett ikke skrevet noe sted at du ikke elsker typen din.

[Craven]

Takk for råd fra en som har vert oppe i det samme!Og som faktisk kan gi meg et hår om at det KAN gå.. Men kan jeg spøre om du på noe tidspunkt mistet "kjæreste"-følelsen for henne?....Og hvordan lokket du den tilbake?

Nei, tvert i mot - det var sinnsvakt intenst i månedene etter. Aldri opplevd noe liknende. På oppturene hadde vi det helt utrolig bra (mens vi på nedturene stod på selvmordens rand). Sexen var utrolig bra den og i månedene etter, vi gjorde ting vi aldri har gjort før.

Alt dette overbeviste meg jo om hvem hun ville ha, det ryddet unna alle tvil jeg måtte ha hatt over henne - ja, det brakte også mye bra med seg.

Men fremfor alt var dette tungt. Jeg sørget, raste og forbannet henne.

Jeg fikk min hevn overfor krypdyret hun hadde tusket med, han fikk alvorlige helseproblemer da han fikk rede på at jeg visste og hvilke trussel det var mot hans eget ekteskap (jeg røpet aldri noe overfor kona, men jeg brukte trusselen for hva den var verdt).

Mitt råd: Gi ikke opp uansett, for tiden vil lege sårene. Tro meg.

[trigge følelser?]

Nei, tvert i mot - det var sinnsvakt intenst i månedene etter. Aldri opplevd noe liknende. På oppturene hadde vi det helt utrolig bra (mens vi på nedturene stod på selvmordens rand). Sexen var utrolig bra den og i månedene etter, vi gjorde ting vi aldri har gjort før.

Alt dette overbeviste meg jo om hvem hun ville ha, det ryddet unna alle tvil jeg måtte ha hatt over henne - ja, det brakte også mye bra med seg.

Men fremfor alt var dette tungt. Jeg sørget, raste og forbannet henne.

Jeg fikk min hevn overfor krypdyret hun hadde tusket med, han fikk alvorlige helseproblemer da han fikk rede på at jeg visste og hvilke trussel det var mot hans eget ekteskap (jeg røpet aldri noe overfor kona, men jeg brukte trusselen for hva den var verdt).

Mitt råd: Gi ikke opp uansett, for tiden vil lege sårene. Tro meg.

Takk! Det var godt å se at det faktsik går an å fortsette med bra resultat.. Jeg skal ikke gi opp.. ikke så lenge det finnes en glipe av håp...

[AngelRose]

Takk! Det var godt å se at det faktsik går an å fortsette med bra resultat.. Jeg skal ikke gi opp.. ikke så lenge det finnes en glipe av håp...

Jeg syns Craven høres ut som en syk mann. Han liker å se sin kjære lide, hva er dette for et utgangspunkt for et ekteskap? Og i tillegg hevne seg overfor den hun var utro med. Hva slags godt vil det gjøre for ditt forhold? Jeg er rett og slett sjokkert.