NHD- hvorfor er du skeptisk til priv. praks psyk?

[Gjest normal]

Er det pga deres hensikt, tjene penger?. Kostnaden for pasienten?, eller andre grunner?. Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg er aldri skeptisk til at folk vil ha penger for å arbeide. Jeg har heller aldri opplevd at noen ønsker å avstå fra lønnsøkning om de blir tilbudt det.

2. Jeg er skeptisk til deltids/kveldspraksis fordi mange er for slitne etter den valige jobben til å gjøre en god jobb. Det er dessuten nesten umulig å få gjort de andre delene av arbeidet utenom samtalen dvs samarbeid med andre hjelpeinstanser.

3. Jeg har sett hvem som har forlatt det offentlige og hvem som har blitt.

4. Når jeg møter de private kollegene på kurs og kongresser, synes jeg aldri at de har noe faglig å by på. Jeg blir skuffet over deres faglige nivå.

5. Det er ofte de ustrukturerte prateterapeutene som går over i privat praksis. Evt de dogmatiske "psykoterapeutene".

6. De er ikke underlagt noen form for regulering. De kan ta så mange/få pasienter de ønsker. De trenger ikke å gjøre rede for hva de driver med. De kan holde på så lenge de vil/får pasientene til å holde ut. De forsvarer seg overfor pasienter som ikke blir bedre med at en bare må fortsette - bedringen kommer "når tiden er inne".

I et konkret eksempel jeg kjenner til, hadde en behandler i full stilling 2 - to - unike hoder/personer/pasienter til behandling i løpet av et kalenderår.

7. En kollega fra Bergen som jeg har den største tillit til, han er både en utmerket forsker og kliniker i det offentlige, sa til meg: I Bergen har vi 39 privatpraktiserende psykiatere. Om alle sluttet å praktisere samtidig, ville vi ikke merket det i den offentlige psykiatrien.

8. Så godt som hver uke får jeg tilbud om korte vikariater i Oslo-psykiatrien. Noen ganger bare for en oval helg. Fri reise, fritt opphold og en svimlende sum penger. Samtideg leser jeg på nettet at Oslo har 102 privatpraktiserende psykiatere. Dvs akuttposter for de alvorligst og akutt syke har problemer med å få psykiatere til vaktarbeid, mens mer enn 100 psykiatere har friske, heltidsarbeidende liggende på benken flere ganger i uken. Jeg har ikke forstand nok til å forstå det.

9. Det finnes en del hederlige unntak!

[Farmer]

1. Jeg er aldri skeptisk til at folk vil ha penger for å arbeide. Jeg har heller aldri opplevd at noen ønsker å avstå fra lønnsøkning om de blir tilbudt det.

2. Jeg er skeptisk til deltids/kveldspraksis fordi mange er for slitne etter den valige jobben til å gjøre en god jobb. Det er dessuten nesten umulig å få gjort de andre delene av arbeidet utenom samtalen dvs samarbeid med andre hjelpeinstanser.

3. Jeg har sett hvem som har forlatt det offentlige og hvem som har blitt.

4. Når jeg møter de private kollegene på kurs og kongresser, synes jeg aldri at de har noe faglig å by på. Jeg blir skuffet over deres faglige nivå.

5. Det er ofte de ustrukturerte prateterapeutene som går over i privat praksis. Evt de dogmatiske "psykoterapeutene".

6. De er ikke underlagt noen form for regulering. De kan ta så mange/få pasienter de ønsker. De trenger ikke å gjøre rede for hva de driver med. De kan holde på så lenge de vil/får pasientene til å holde ut. De forsvarer seg overfor pasienter som ikke blir bedre med at en bare må fortsette - bedringen kommer "når tiden er inne".

I et konkret eksempel jeg kjenner til, hadde en behandler i full stilling 2 - to - unike hoder/personer/pasienter til behandling i løpet av et kalenderår.

7. En kollega fra Bergen som jeg har den største tillit til, han er både en utmerket forsker og kliniker i det offentlige, sa til meg: I Bergen har vi 39 privatpraktiserende psykiatere. Om alle sluttet å praktisere samtidig, ville vi ikke merket det i den offentlige psykiatrien.

8. Så godt som hver uke får jeg tilbud om korte vikariater i Oslo-psykiatrien. Noen ganger bare for en oval helg. Fri reise, fritt opphold og en svimlende sum penger. Samtideg leser jeg på nettet at Oslo har 102 privatpraktiserende psykiatere. Dvs akuttposter for de alvorligst og akutt syke har problemer med å få psykiatere til vaktarbeid, mens mer enn 100 psykiatere har friske, heltidsarbeidende liggende på benken flere ganger i uken. Jeg har ikke forstand nok til å forstå det.

9. Det finnes en del hederlige unntak!

Hei.

Veldig bra det du skriver.

Du har helt rett.

Hos privatpraktiserende er ofte "behandlingen" pasientstyrt.

Dette gjelder ikke bare psykologer/psykiatere, men også private allmennleger.

Har pasienten god nok økonomi til å betale for seg, får han det ofte som han vil også.

Desverre.

Så det er nok ikke alltid privatisering av det offentlige samfunnet lønner seg nei.