Han har sagt sitt

[Gjest Klaraqua]

Han har sagt at det aldri blir oss mer, jeg er 3mnd på vei.

Hører nesten ikke fra han,jeg som tar kontakt pga barnet.

Er det bedere om jeg driter i han,la være å svare og sende mld?

Tror det er best,hva ville din reaksjon vært?

[macika]

Uff for ett forferdelig dilemma du står i.Min mor ga meg ett råd. Få aldri fler barn enn du kan ta vare på alene. Virker som han ikke er klar for dette. Hvor gammel er du?

[Nikki]

Jeg har ikke vært i samme situasjon selv, men har en venn som har vært der. Han var på motsatt side av saken, da han ikke ønsket barnet.

Det dama i hans situasjon gjorde, syns jeg er en god løsning. De hadde en del samtaler i starten, frem til han gjorde det klart at dette ville han ikke være med på. Etter det lot hun ham "være i fred", men samtidig holdt hun ham hele tiden oppdatert pr. SMS om svangerskapets forløp. Han ble informert om ultralyd, legeundersøkelser osv. Hun sendte ham enkelt og greit en saklig SMS der han fikk info. Samtidig gikk det tydelig frem at han var velkommen til å delta dersom han ønsket det.

For kompisen min satt det virkelig langt inne. Men siste måneden før fødselen begynte det å gå opp for ham tror jeg. Han tok kontakt og de møttes og snakket ut. Hun har aldri vært bitter, men ønsket ham velkommen da han kom.

Resultat? Han ble med på fødselen, og har vært mye sammen med mor og barn i ettertid. De er ikke kjærester, men han ønsker virkelig å være en del av sønnen sitt liv.

For ham tok det rett og slett bare litt tid, og i dag er han veldig glad for at han ble involvert i tide for fødselen. Veien videre er nok fortsatt litt uklar med tanke på hvor mye han skal være involvert, men grunnlaget er ihvertfall lagt for et godt samarbeid.

Det hører forøvrig med til historien at hun hele tiden forberedte seg som om hun skulle bli alene om barnet.

Mange barn vokser opp med bare en forelder - dersom det skjer med deg er jeg sikker på at du klarer det og!

[Liliaceae]

Jeg har ikke vært i samme situasjon selv, men har en venn som har vært der. Han var på motsatt side av saken, da han ikke ønsket barnet.

Det dama i hans situasjon gjorde, syns jeg er en god løsning. De hadde en del samtaler i starten, frem til han gjorde det klart at dette ville han ikke være med på. Etter det lot hun ham "være i fred", men samtidig holdt hun ham hele tiden oppdatert pr. SMS om svangerskapets forløp. Han ble informert om ultralyd, legeundersøkelser osv. Hun sendte ham enkelt og greit en saklig SMS der han fikk info. Samtidig gikk det tydelig frem at han var velkommen til å delta dersom han ønsket det.

For kompisen min satt det virkelig langt inne. Men siste måneden før fødselen begynte det å gå opp for ham tror jeg. Han tok kontakt og de møttes og snakket ut. Hun har aldri vært bitter, men ønsket ham velkommen da han kom.

Resultat? Han ble med på fødselen, og har vært mye sammen med mor og barn i ettertid. De er ikke kjærester, men han ønsker virkelig å være en del av sønnen sitt liv.

For ham tok det rett og slett bare litt tid, og i dag er han veldig glad for at han ble involvert i tide for fødselen. Veien videre er nok fortsatt litt uklar med tanke på hvor mye han skal være involvert, men grunnlaget er ihvertfall lagt for et godt samarbeid.

Det hører forøvrig med til historien at hun hele tiden forberedte seg som om hun skulle bli alene om barnet.

Mange barn vokser opp med bare en forelder - dersom det skjer med deg er jeg sikker på at du klarer det og!

Høres ut som moren til barnet var veldig fornuftig og saklig. Fint at hun klarte å legge egne følelser tilside.

Dette gjorde jo at far fikk forberedt seg likevel (dog ufrivillig..?), med små påminnelser om hva som skjedde under svangerskapet, uten at hun presset seg på han.

Flott gjort!

[Gjest Persille]

Jeg synes fortsatt du skal la båd eham og sønnen være. Gjør som Nikki sier, gi han saklig informasjon han kan ha interesse av, utover det holder du deg unna.

[lykke el ulykke?]

Kutt ut kontakten en periode. Han vil sikkert ha kontakt når barnet er født. Alle mennesker har følelser - til og med menn... Når han ser det lille nurket kommer han ganske sikkert krypende. Og gjør han det ikke er han en drittsekk. Og det fortjener ingen å ha.