Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Er nå på overtid, 1 uke i går (lør). Skal på en overtidskontroll i morgen, gu, og da bestemmer legen når fødselen blir satt igang. Jordmor sa enten tirs eller ons, men tenk hvis legen sier at alt ser bra ut og at det kan vente til f.eks fredag?? Er så utrolig lei, høres sikkert rart ut når jeg har gått i ni mnd at jeg ikke kan vente noen få dager til, men er rett og slett psykisk sliten og har slitt mye i svangerskapet. Er det noen regler for hvor mange dager man kan gå på overtid, har hørt at man skal ha født innen 14 dager etter termin.

Synes man også skal ta hennsyn til mor, ikke bare si at baby har det best i magen. Mor skal tross alt ha litt overskudd etter fødsel også. Har en Hb på 8,6....

En dag virker som ett år... snufs..

Fortsetter under...

Det er ingen regel som seier at ein skal ha født 14 dagar etter termin, men ein vurderer jo seriøst om fødsel må settast i gong da. Av og til gjer ein det før dersom tida er moden for det - anten dersom mor eller barn ikkje har det heilt bra.

Eg har vore gjennom mange forsøk på igangsetting (ikkje overtid). Første gongen gikk det greit og alt var klart for det, og fødselen blei topp. Neste svangerskap vart det gjort forsøk etter forsøk etter forsøk utan hell, vi vart heilt utslitte - og vi var i utgangspunktet IKKJE innstilte på det heller, og i alle fall eg kjende meg fullstendig overkøyrd, ville heller vente til termin så lenge alt stod bra til med oss. Til slutt nådde eg gjennom med det, og eg fikk ei vekes pause, før vi faktisk kom fram til termin og satte i gong igjen (og kom i mål!)

Klart ein må høyre på korleis den gravide opplever det, dersom det er medisinsk forsvarleg å følge hennar ønske, seier no eg. Ikkje hald tilbake korleis du kjenner det. Om svangerskapet har vore tungt, forstår eg at du gjerne vil ha fødselen overstått. Barnet har det sikkert bra i magen, men er du på overtid i forhold til termin, har det absolutt ikkje vondt av å bi født heller, kan eg tenke meg.

Lykke til, håpar du får ein fin fødsel og ei god tid framover!

Helsing

Jeg fikk tatt keisersnitt tre uker før termin fordi jeg var helt utslitt. Stilte opp på gynokologen og sa jeg ikke orket mer og fikk time dagen etter. Så det går an. Men jeg skulle ha keisersnitt uansett, men et par uker seinere.

Gjest sjøstjerna

Jeg ville sannsynligvis begynt å grine, og nektet å dra fra sykehuset uten baby.

Jeg gjorde nettopp det og fikk litt starthjelp.

"Jeg ville sannsynligvis begynt å grine, og nektet å dra fra sykehuset uten baby." skriver du.

Utrolig hvor forskjellige vi mennesker er. Jeg ville aldri klart det- for jeg får ikke til å grine på kommando.

For meg ville samtalen vært eneste mulighet- samtale med mange argumenter.

Hmmm... Men jeg tror nok du ville kommet lengre med din taktikk enn jeg ville kommet med min...

;-)

Annonse

Jeg kjenner meg litt igjen i det Zarine skriver. Da jeg skulle ha førstemann, gikk jeg lenge over termindato, og til slutt ble fødselen satt i gang. Jeg var ikke moden, og fødselen tok laaaaaang tid (3 dager).

Det er vel best om kroppen føder når den er klar, så lenge barnet har det fint inni magen!

Jeg ville prøvd å finne litt mer tålmod om jeg var deg.

Ofte når man får satt igang en fødsel så blir den mye hardere enn om man venter til naturen går sin gang.

Hos meg ble fødselen satt igang 16. dagen på overtid. Fødselen ble veldig tøff. Gutten kom til og med med ansiktet vendt fremover, noe som kanskje tydet på at det ikke var meningen med noen fødsel enda. Dette førte også til at det ble mer smertefullt for meg.

Det ble sagt på overtidskontrollen at mitt barn veide trolig langt over fire kilo og at det derfor ikke skulle ventes lengre. Pjokken var derimot kun 3,6 kilo, så feil kan man ta.

Hadde jeg skulle hatt flere barn og det skulle vise seg at jeg kom på overtid neste gang også, så skulle jeg ha ventet enda lengre.

Og hadde dette barnet vært vårt første, så hadde det ikke blitt flere, for å si det sånn.

Jeg ville prøvd å finne litt mer tålmod om jeg var deg.

Ofte når man får satt igang en fødsel så blir den mye hardere enn om man venter til naturen går sin gang.

Hos meg ble fødselen satt igang 16. dagen på overtid. Fødselen ble veldig tøff. Gutten kom til og med med ansiktet vendt fremover, noe som kanskje tydet på at det ikke var meningen med noen fødsel enda. Dette førte også til at det ble mer smertefullt for meg.

Det ble sagt på overtidskontrollen at mitt barn veide trolig langt over fire kilo og at det derfor ikke skulle ventes lengre. Pjokken var derimot kun 3,6 kilo, så feil kan man ta.

Hadde jeg skulle hatt flere barn og det skulle vise seg at jeg kom på overtid neste gang også, så skulle jeg ha ventet enda lengre.

Og hadde dette barnet vært vårt første, så hadde det ikke blitt flere, for å si det sånn.

Slik var det med meg og. Igangsatt på dag 16 etter termin, og fødte på dag 18...

Gutten lå skeivt med hodet, og kom ut etter ett forsøk med tang og to forsøk med vakuum.

Han var 4440 g.

Jeg var sliten etter tre dagers fødsel, men faktisk i samme minutt som han var ute, tenkte jeg tanken: "dette var hardt og vondt, men jeg håper virkelig jeg får flere barn!"

Og to til ble det - men da med keisersnitt (et akutt og et planlagt) :-)

Slik var det med meg og. Igangsatt på dag 16 etter termin, og fødte på dag 18...

Gutten lå skeivt med hodet, og kom ut etter ett forsøk med tang og to forsøk med vakuum.

Han var 4440 g.

Jeg var sliten etter tre dagers fødsel, men faktisk i samme minutt som han var ute, tenkte jeg tanken: "dette var hardt og vondt, men jeg håper virkelig jeg får flere barn!"

Og to til ble det - men da med keisersnitt (et akutt og et planlagt) :-)

Jeg kunne selvsagt ha bedt om keisersnitt ved neste fødsel, det er klart.

Men å føde på naturlig måte eller blitt igangsatt hadde ikke blitt aktuelt. Jeg har fått skrekken for det, selv om mine to første kom uten problemer.

Slipper å tenke på det mer nå, tre barn er nok for min del:o)

Har født to ganger, ene gangen ble fødselen igangsatt. Dvs. den begynte av seg selv, men stanset opp, og fikk da drypp for å få fortgang.

Må si jeg foretrakk fødselen som startet (og fortsatte) helt av seg selv. Da var rier og hele forløpet helt etter boka. Da fødselen ble i gangsatt, derimot, kom riene kastet på meg, og hadde ikke den forutsigbare rytmen. Alt ble mer kaotisk, selv om resultatet heldigvis ble veldig bra :-).

Ville forsøkt å være tålmodig, naturlig fødselsforløp er å foretrekke.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...