Alenemor

[Gjest LurPus]

Noen der ute som har gått gjennom et svangerskap uten barnefaren? Hvordan har dette vært og hva skjedde når barnet kom? Er selv 7 mnd på vei og barnefaren har vært en idiot (mildt sagt) hele veien. Han forstår ikke enda at han faktisk skal bli pappa og tror at dett er noe som "går over". Lurer litt på om han kommer til å forstå når barnet kommer...Om han tar ansvar..(Vi er ikke sammen og har ikke vært det siden unnfangelsen. Men var sammen (samboere) i mange år før det. At jeg ble gravid skremte visst vettet av han så han måtte søke trøst hos en annen.)

[hidi]

Det er jammen ikke godt å si hva den dusten vil gjøre etter fødselen! Vil du ha han tilbake om han kom da? Personlig hadde jeg vært absolutt rasende , på en så uansvarlig mann!

Å være alene med et barn er flott og slitsomt. Vanligvis har man jo en pappa som stiller opp, og det kan det jo hende han gjør, i såfall, la han stille opp! Viktig både for deg og barnet.

Trekk inn familie og venner rundt fødselen og tiden etter, la de få et nært forhold til babyen din. Du får hvile og babyen blir kjent med flere enn bare deg!

Ha et sosialt liv til til tross for barnet. Jeg hadde med meg min baby overalt, og hun var aldri vanskelig å legge noen plass...Da hun ble litt eldre brukte jeg barnevakter, familie og trillepiker, når jeg trengte tid for meg selv. Hun er den dag i dag utrolig sosial, og det takker jeg alle som elsket henne fra hun var bitteliten!

Jeg var gift, fikk to barn, ble skilt fikk min datter og ble alene ganske tidlig med henne. Etterhvert fikk hun en pappa og de er uadskillelige.

Hun er idag 13 år og ei flott jente...Vil bare si at det kan gå helt supert å være alenemor, uansett om pappa er i bildet eller ikke!

Lykke til!

[mumitrollet]

Jeg var i omtrent samme situasjon. Ved hjelp av kvinnelist og direkte manipulering ble han sterkt involvert i svangerskap, fødsel og barnets liv fra dag en. Barnet er nå seks år år har verdens beste forhold til sin pappa.

Råd? Se om du kan få "lurt" ham til å involvere seg, om enn bare litt.

[Gjest LurPus]

Jeg var i omtrent samme situasjon. Ved hjelp av kvinnelist og direkte manipulering ble han sterkt involvert i svangerskap, fødsel og barnets liv fra dag en. Barnet er nå seks år år har verdens beste forhold til sin pappa.

Råd? Se om du kan få "lurt" ham til å involvere seg, om enn bare litt.

Jeg har prøvd alt som har vært i min makt og mer til. Prøver å forklare han at å involvere seg er bra for han og barnet og handler ikke om hva som er bra for meg. For jeg er redd han ikke vil involvere seg på grunn av meg. Jeg driter rett og slett i hele fyren, og for meg kunne han reist dit pepperen gror, men barnet er uskyldig i dette og trenger faren like mye som det trenger meg.Tror den nye dama hans manipulerer han veldig mye på sin side også så han blir nok dradd i alle retninger. Har hørt mye for å si det slik. Hva sa og gjorde du som hjalp?

[mumitrollet]

Jeg har prøvd alt som har vært i min makt og mer til. Prøver å forklare han at å involvere seg er bra for han og barnet og handler ikke om hva som er bra for meg. For jeg er redd han ikke vil involvere seg på grunn av meg. Jeg driter rett og slett i hele fyren, og for meg kunne han reist dit pepperen gror, men barnet er uskyldig i dette og trenger faren like mye som det trenger meg.Tror den nye dama hans manipulerer han veldig mye på sin side også så han blir nok dradd i alle retninger. Har hørt mye for å si det slik. Hva sa og gjorde du som hjalp?

Du må ikke fortelle ham at han skal involvere seg. Bare involver ham, enten han vil eller ikke. Gi ham oppgaver, innkjøp osv.

Og jeg forstår trangen til å drite i ham. Man har mer enn nok med seg selv og svangerskapet, om man ikke skal få en umoden mann til å delta. Men det vil lønne seg på sikt, big time!

[Gjest LurPus]

Du må ikke fortelle ham at han skal involvere seg. Bare involver ham, enten han vil eller ikke. Gi ham oppgaver, innkjøp osv.

Og jeg forstår trangen til å drite i ham. Man har mer enn nok med seg selv og svangerskapet, om man ikke skal få en umoden mann til å delta. Men det vil lønne seg på sikt, big time!

Jeg har prøvd det også. Har tilbydd han å være med å velge ut ting (vogn f.eks) og at han kan kjøpe en ting vi trenger om ikke annet. Men da sier han bare at han ikke forstår seg på sånt og at han nettopp har hatt store utgifter på bilen eller hva det måtte være så han har ikke penger. Han mener også at det ikke er hans problem og at han får nok med å betale barnebidrag når den tid kommer. Skjønner du hvor umoden han er eller?? Huff!!

Jeg er faktisk dødssliten av alt jeg nå. dette skal jo være en lykkelig tid. Kan jo ikke tvinge fyren, men tenker ofte på om det kommer en dag da jeg må forklare barnet hvorfor pappa ikke har vært der. Skjønner bare ikke at han ikke forstår hvor viktig det er. Både for han selv og barnet.

[Gjest Annienym]

Jeg var i samme situasjon, og sverget på å aldri kaste bort et tellerskritt eller en sms til mannen så lenge han oppførte seg som en dust.

Jeg hadde mer enn nok med å være gravid om jeg ikke skulle forholde meg til den superdusten i tillegg.

Ringte forøvrig da vannet gikk og fikk møkkakjeft for at jeg vekket han, klokka var 23.30 på kvelden.

Da var det nok, supernok, jeg maste ikke det døyt mere, ei heller fikk han beskjed hvordan fødselen hadde gått før etter 4 dager.

Jeg har hatt kun et svangerskap og kan ikke sammenligne, men når jeg innfant meg med at jeg var gravid alene, så gikk det faktisk bra, men det som tok gnisten fra meg var den evinnelige masinga som ikke førte frem!

Lykke til!!

[Gjest Elextra]

Jeg har prøvd det også. Har tilbydd han å være med å velge ut ting (vogn f.eks) og at han kan kjøpe en ting vi trenger om ikke annet. Men da sier han bare at han ikke forstår seg på sånt og at han nettopp har hatt store utgifter på bilen eller hva det måtte være så han har ikke penger. Han mener også at det ikke er hans problem og at han får nok med å betale barnebidrag når den tid kommer. Skjønner du hvor umoden han er eller?? Huff!!

Jeg er faktisk dødssliten av alt jeg nå. dette skal jo være en lykkelig tid. Kan jo ikke tvinge fyren, men tenker ofte på om det kommer en dag da jeg må forklare barnet hvorfor pappa ikke har vært der. Skjønner bare ikke at han ikke forstår hvor viktig det er. Både for han selv og barnet.

Et tips: Send ham kopi av bildene du kan få på ultralyden. Har hørt om umodne fedre som har "våknet" når de har sett dem. Og hold ham ellers informert om utvikling, kanskje uten å kreve noe tilbake, så blir han involvert enten han ønsker det eller ikke. Antakelig, eller forhåpentlig, vil litt ansvarsfølelse da komme...

[Dorthe]

Jeg har prøvd alt som har vært i min makt og mer til. Prøver å forklare han at å involvere seg er bra for han og barnet og handler ikke om hva som er bra for meg. For jeg er redd han ikke vil involvere seg på grunn av meg. Jeg driter rett og slett i hele fyren, og for meg kunne han reist dit pepperen gror, men barnet er uskyldig i dette og trenger faren like mye som det trenger meg.Tror den nye dama hans manipulerer han veldig mye på sin side også så han blir nok dradd i alle retninger. Har hørt mye for å si det slik. Hva sa og gjorde du som hjalp?

Drit i fyren, du klarer deg bra alene. Men den dagen han kommer og er interessert så synes jeg du skal la han få en sjanse, han er mye viktigere for barnet etterhvert som det blir eldre.

[Gjest LurPus]

Drit i fyren, du klarer deg bra alene. Men den dagen han kommer og er interessert så synes jeg du skal la han få en sjanse, han er mye viktigere for barnet etterhvert som det blir eldre.

Det er liksom det som er så "surt". Jeg går gjennom dette alene nå i ni mnd med alt det spennende og viktige et svangerskap innebærer og så kan han komme når "pakken" er ferdig. Selvsagt skal han få ta del om han ønsker for barnets skyld, men hadde det bare gått utover meg så hadde jeg bedt han dra dit pepperen gror!

Men han har jo vist noen særdeles umodne sider disse månedene og jeg er redd for om han kommer etterhvert og ønsker samvær med barnet at han skal svikte det slik han sviktet meg. For han har vist at alt skal gå etter hans pipe når det passer han. Han har sagt flere ganger underveis i svangerskapet at han skulle være med på ting, f.eks ultralyd som jeg hadde fem av. Jeg inviterte han til alle og hver gang sa han at han ønsket å være med, men dukket ikke opp. Det er nesten så jeg tenker at har han ikke vært med hele veien så trenger han ikke komme senere heller, men prøver å ikke være egoistisk...

[Dorthe]

Det er liksom det som er så "surt". Jeg går gjennom dette alene nå i ni mnd med alt det spennende og viktige et svangerskap innebærer og så kan han komme når "pakken" er ferdig. Selvsagt skal han få ta del om han ønsker for barnets skyld, men hadde det bare gått utover meg så hadde jeg bedt han dra dit pepperen gror!

Men han har jo vist noen særdeles umodne sider disse månedene og jeg er redd for om han kommer etterhvert og ønsker samvær med barnet at han skal svikte det slik han sviktet meg. For han har vist at alt skal gå etter hans pipe når det passer han. Han har sagt flere ganger underveis i svangerskapet at han skulle være med på ting, f.eks ultralyd som jeg hadde fem av. Jeg inviterte han til alle og hver gang sa han at han ønsket å være med, men dukket ikke opp. Det er nesten så jeg tenker at har han ikke vært med hele veien så trenger han ikke komme senere heller, men prøver å ikke være egoistisk...

Men det er litt slik at dersom han ikke er interessert så klarer du ikke å tvinge ham. Og du får det bedre sjøl dersom du ikke tar ham med i beregninga.

Da tror jeg også at det er slik at den dagen han er interessert så vil han virkelig være det og da vil han ikke svikte barnet heller. Og hvis han ikke kommer seinere så er det trist men ikke noe tap for noen av dere for dere kjenner ham ikke.

[MillaMy]

Ser du får mange tips om å gjøre det du kan for å involvere barnefaren, bruke kvinnelist osv. Jeg har liten tro på at det funker. Jeg er selv helt alene med mine barn, faren var en gang involvert, men trakk seg ut av deres liv da vi ble skilt - først og fremst fordi han trodde det var en straff for meg.

Jeg brukte også mye tid og krefter på å involvere ham i barnas liv, men kom etterhvert frem til at skuffelsen alle de gangene han ikke stilte opp ble for stor.

Nå gidder jeg ikke stå på for å involvere ham lenger, og barna og jeg har fått et mye bedre og mer forutsigbart liv. Skulle han engang endre oppfatning av hva et farskap innebærer er han velkommen til å ta kontakt.

[Gjest LurPus]

Ser du får mange tips om å gjøre det du kan for å involvere barnefaren, bruke kvinnelist osv. Jeg har liten tro på at det funker. Jeg er selv helt alene med mine barn, faren var en gang involvert, men trakk seg ut av deres liv da vi ble skilt - først og fremst fordi han trodde det var en straff for meg.

Jeg brukte også mye tid og krefter på å involvere ham i barnas liv, men kom etterhvert frem til at skuffelsen alle de gangene han ikke stilte opp ble for stor.

Nå gidder jeg ikke stå på for å involvere ham lenger, og barna og jeg har fått et mye bedre og mer forutsigbart liv. Skulle han engang endre oppfatning av hva et farskap innebærer er han velkommen til å ta kontakt.

Ja det er akkurat det jeg tenker på. Er det verdt det om det kanskje blir for ei stund eller om han bare kommer og går når det passer seg. Vil jo at barnet mitt skal ha det stabilt. Og han har vist at han ikke er til å stole på. Jeg får vel bare konsentrere meg om meg og barnet mitt så får heller tiden vise hva han vil. Jeg er utslitt på å prøve å involvere han og det er ikke verdt det.