Kan folk forandre seg?

[Gjest vestlandsjenta1974]

Forholdet jeg skal fortelle om går tre år tilbake i tid. Det var "love at first sight" da vi møttes gjennom felles kjente. Vi ble raskt sammen, og hadde mye bra, men også tidvis store problemer.

Problemene besto i all hovedsak i at vi hadde forkjellige oppfatninger av hvordan forholdet skulle være. Jeg, jente på 30, var klar for et forhold hvor man begynte å roe ned, men med han var det bare full fart med gutta absolutt HELE tiden. Dette endte med mange skuffelser, og etterhvert ble jeg både sur og sjalu, følte at han ikke tok meg seriøst nok. Han, på sin side ble lei av min mistillit og all kranglingen, og gjorde det slutt.

Etter en tid fra hverandre, møttes vi igjen og begynte datingen på nytt. Det gikk bedre denne gangen. Jeg hadde skjønt at han var til å stole på, og fikk mer igjen fra ham. Men så skulle jeg noen mnd til utlandet i forbindelse med jobben. Mens jeg var i utlandet, hørte jeg nesten ingenting fra ham. Eneste gangen vi hadde kontakt var da vi kranglet pr telefon. Planen var at han skulle være med den siste delen av oppholdet, men det ble heller ikke noe av. Jeg gjorde det slutt etter noen måneder. Orket ikke mer usikkerhet og krangling, og ville heller kose meg på utenlandsoppholdet mitt, som jeg også forlenget.

Da jeg kom hjem traff jeg en ny fyr, og vi datet en stund. I løpet av denne perioden kontaktet eksen meg. Han ville at vi skulle møtes, noe jeg avslo, og fortalte han at jeg hadde noe nytt på gang, noe jeg hadde stor tro på. Men det nye forholdet fungerte heller ikke, og jeg valgte å avslutte det for å være single. Reiste og hygget meg!

Så, for tre måneder siden, traff jeg eksen via jobben (vi arbeider i samme bransje, i en mindre by, så det er ikke til å unngå). Jeg var utrolig skeptisk, var så innstilt på å være ferdig med han denne gangen. Men så har han overrasket meg. Han tar ansvar, han er mye flinkere til å kommunisere, han er lei for hvordan han har behandlet meg tidligere, og sier at jeg er "the one" den han vil ha. Og jeg - jeg kan jo ikke la være å bli sjarmert. Det er jo veldig mye ved han jeg alltid har likt.

Men: kan det være tilfelle? At han har skjønt hva han vil ha, og nå skjerper seg? Jeg er liksom i utgangspunktet innstilt på at folk ikke kan endre seg.. men nå gjør han liksom alt riktig. Har vært sammen dag og natt i flere uker nå, og alt føles veldig bra. Men skepsisen er ikke heeeeelt gone. Han har såret meg så mange ganger før.

Hjelp!

[hidi]

Han er kanskje modnet og blitt mer voksen...! Hadde han vært voldelig eller ekstremt sjalu, hadde jeg hatt mindre tro på at han kunne forandret seg, men vi forandrer oss alle med årene.

Hvorfor ikke gi han en sjanse? Vil tro du fort finner ut om han faller tilbake til gamle synder...Og han er muligens mannen i ditt liv!

[ShitDiddelyDo]

Jeg har egentlig ikke så veldig stor tro på at folk kan forandre seg. Ikke sin grunnleggende personlighet.

Men det er ikke det du spør om. Du spør om folk kan modnes. Svaret er naturligvis ja.

Ut ifra det du skriver vil jeg tro fyren har vokst fra fyll og fanteri. Det kan skje selv de beste av oss. For det skjer. Det er jeg et levende eksempel på.

Jeg ser ingen grunn til at du ikke skal gi ham en ny sjanse (forutsatt at dine følelser for ham er der - naturligvis).

[hidi]

Jeg har egentlig ikke så veldig stor tro på at folk kan forandre seg. Ikke sin grunnleggende personlighet.

Men det er ikke det du spør om. Du spør om folk kan modnes. Svaret er naturligvis ja.

Ut ifra det du skriver vil jeg tro fyren har vokst fra fyll og fanteri. Det kan skje selv de beste av oss. For det skjer. Det er jeg et levende eksempel på.

Jeg ser ingen grunn til at du ikke skal gi ham en ny sjanse (forutsatt at dine følelser for ham er der - naturligvis).

Har du vokst fra fyll og fanteri...?

*ser forskrekket på SDD*

[ShitDiddelyDo]

Har du vokst fra fyll og fanteri...?

*ser forskrekket på SDD*

Hehe, alt er en definisjonssak. Trives fortsatt med øl og liv, men i en helt annen grad enn tidligere.

Nå trives jeg langt bedre med noen få gode venner på en kafe/restaurant, og så gjerne en tur ut - selv om det ikke er noen forutsetning.

Tidligere dreide det seg om å sørpe seg mest mulig dritings på vorspiel, drikke enda mer ute, muligens havne på et nachpsiel et eller annet sted, og kline til igjen etter noen timers fyllesøvn utpå lørdagen, med vorspiel før vorspielet og shots på rekke og rad.

Stupfylla gir meg ingenting lenger, selv om jeg naturligvis kan gå på en smell jeg også. Men da er det en smell og langt ifra den beregna fylla det var den gang det var om å gjøre å bli mest mulig plante, fylle 24 timer i døgnet i strekk en uke i Danmark med frokost bestående av brød og shots for å holde promillen på et anstendig nivå hele uka, og anstendig betyr her at vi nærmest følte oss edru dersom den krøyp under 2.

Tror de fleste vokser av seg det der.

[hidi]

Hehe, alt er en definisjonssak. Trives fortsatt med øl og liv, men i en helt annen grad enn tidligere.

Nå trives jeg langt bedre med noen få gode venner på en kafe/restaurant, og så gjerne en tur ut - selv om det ikke er noen forutsetning.

Tidligere dreide det seg om å sørpe seg mest mulig dritings på vorspiel, drikke enda mer ute, muligens havne på et nachpsiel et eller annet sted, og kline til igjen etter noen timers fyllesøvn utpå lørdagen, med vorspiel før vorspielet og shots på rekke og rad.

Stupfylla gir meg ingenting lenger, selv om jeg naturligvis kan gå på en smell jeg også. Men da er det en smell og langt ifra den beregna fylla det var den gang det var om å gjøre å bli mest mulig plante, fylle 24 timer i døgnet i strekk en uke i Danmark med frokost bestående av brød og shots for å holde promillen på et anstendig nivå hele uka, og anstendig betyr her at vi nærmest følte oss edru dersom den krøyp under 2.

Tror de fleste vokser av seg det der.

Ja, det var moro så lenge enn var ung og sprek...he,he.

Jeg er også veldig glad i en øl, med eller uten venner. Blir sjeldent at jeg er ute på byen, særlig om vinteren, gidder bare ikke å stå ute i kulda å røyke..

(sender onde tanker til Høybråten)

[ShitDiddelyDo]

Ja, det var moro så lenge enn var ung og sprek...he,he.

Jeg er også veldig glad i en øl, med eller uten venner. Blir sjeldent at jeg er ute på byen, særlig om vinteren, gidder bare ikke å stå ute i kulda å røyke..

(sender onde tanker til Høybråten)

Jeg nyter nok alkohol på en litt annen måte nå enn tidligere. Før var det for fyllas del - utelukkende. Nå nyter jeg noen deilige øl bare for nytelsens skyld.

Og jeg er mindre ute enn tidligere jeg også, ei heller er jeg like avhengig av venner rundt meg som jeg en gang var. Trives bedre over en øl eller fem med en kompis, enn på forspiel med 15 stykker. Orker ikke det styret der lenger. Dessuten trives jeg langt bedre i eget selskap enn for noen år siden.

En rolig tur på en rolig pub, med en avis, noen iskalde øl og en røyk, helt for meg selv, kan være vel så behagelig som noe annet.

Men helt voksen blir jeg nok aldri.

[hidi]

Jeg nyter nok alkohol på en litt annen måte nå enn tidligere. Før var det for fyllas del - utelukkende. Nå nyter jeg noen deilige øl bare for nytelsens skyld.

Og jeg er mindre ute enn tidligere jeg også, ei heller er jeg like avhengig av venner rundt meg som jeg en gang var. Trives bedre over en øl eller fem med en kompis, enn på forspiel med 15 stykker. Orker ikke det styret der lenger. Dessuten trives jeg langt bedre i eget selskap enn for noen år siden.

En rolig tur på en rolig pub, med en avis, noen iskalde øl og en røyk, helt for meg selv, kan være vel så behagelig som noe annet.

Men helt voksen blir jeg nok aldri.

Hvis det å bli voksen betyr at man ikke lenger kan kose seg med kald øl eller en tur på puben, vil jeg aldri bli voksen...

Savner sårt en fotballpub i nærherten. Da hadde jeg faktisk hatt alt jeg trengte i min umiddelbare nærhet...Satt og så den fantastiske kampen mellom Arsenal og Chelsea på søndag, og det er litt trist å se kamper alene...

[Gjest Ulvinnen]

Jeg nyter nok alkohol på en litt annen måte nå enn tidligere. Før var det for fyllas del - utelukkende. Nå nyter jeg noen deilige øl bare for nytelsens skyld.

Og jeg er mindre ute enn tidligere jeg også, ei heller er jeg like avhengig av venner rundt meg som jeg en gang var. Trives bedre over en øl eller fem med en kompis, enn på forspiel med 15 stykker. Orker ikke det styret der lenger. Dessuten trives jeg langt bedre i eget selskap enn for noen år siden.

En rolig tur på en rolig pub, med en avis, noen iskalde øl og en røyk, helt for meg selv, kan være vel så behagelig som noe annet.

Men helt voksen blir jeg nok aldri.

He he, du skulle ikke tatt med siste setning!

Mens jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg: "Du verden, gutten har jo blitt voksen!" Og så kom siste setning som slo kontra. Jeg tror du tar feil, du har virkelig modnet og blitt voksen. :-)

[mrxx]

Hvis dette er hans grunnleggende personlighet så tror jeg ikke noe på at han vil plutselig forandre seg slik.

Men han gir nok inntrykk av det for at du skal bite på agnet igjen.

Du kommer garantert til å oppleve skuffelser igjen, om du går inn i et nytt forhold til han.

Men noen jenter er dessverre slik at de elsker slike personer, selv om det medfører at de surver og griner resten av livet over hvor ille mannen er.

[ShitDiddelyDo]

He he, du skulle ikke tatt med siste setning!

Mens jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg: "Du verden, gutten har jo blitt voksen!" Og så kom siste setning som slo kontra. Jeg tror du tar feil, du har virkelig modnet og blitt voksen. :-)

Jeg skrev ikke at jeg ikke hadde modnet og blitt voksen, men at jeg "aldri blir helt voksen".

Det er ikke voksent å gi slipp på barnet i seg, og jeg skrev "helt".

Jeg vil ikke bli helt voksen.

[Ørkenvandreren]

Noe kan man bevisst forandre, noe forandres automatisk ved at man "modnes" og gjør seg noen livserfaringer, noe er det sikkert vanskelig/umulig å forandre.

Personlig synes jeg vel at når fyren har hatt to sjanser og ikke tatt vare på de, hadde jeg vært lite villig til å gi ham en 3 sjanse. På et eller annet tidspunkt må man si at nok er nok - jeg mener altså at det tidspunktet er nå.