Pippi Langstrømpe rider igjen

[Gjest farslykke]

Her kommer en laaang avhandling i Pippi-debatten. Jeg svarer "Gripp" fra den forrige tråden, men velger å starte en ny, siden den andre er i ferd med å falle ut.

Aller først. Bruken av PK-stempelet (politisk korrekt) er et uttrykk for en argumentasjonsfattighet som knapt lar seg beskrive. Det er et meningstomt uttrykk som kun er egnet til forsøk på knebling av meningsmotstandere. Jeg har ingen ting i mot å få det stempelet. Det betyr nemlig ingen ting.

Så til saken: For at tekster kan kunne leses og forstås kontekstuelt, fordres det et bevissthetsnivå som jeg tviler sterkt på at barn ned i barnehagealder besitter. Det er sannelig nok av eksempler på at selv voksne ikke makter å se sammenhenger mellom litteratur og historie som et slikt resonnement krever.

«Gripp» skriver: Litterære tekster må videreføres uendret. Det er tekster som må forstås ut fra den tid de er skrevet. De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde».

Her vil jeg både si et klart og rungende NEI og et like klart JA. Og det er slett ingen motsetning. Til det første: Påstanden om at litterære tekster må videreføres uendret er et uttrykk for en tekstpurisme som ikke har rot i virkeligheten. Ibsen og Holberg på norske teatre går sjelden i identisk form som de ble skrevet. Det er som oftest er moderniserte versjon vi får høte fra scenen uten at det medfører sinne blant litteraturelskere. Både Wergeland og Welhaven er ofte fremført i moderniserte former uten at det har fått littera-turnorge til å reise bust. Standardverkene av norske forfattere som vises frem i bokhyllene rundt om i landet er sjelden rene, pure originaltekster. De er modernisert, endret, tilpasset.

Pippi selv er jo ofte omskrevet. For det første er Pippi oversatt fra svensk. I all oversettelse ligger oversetterens tolkning. Det i seg selv gir jo en tilpasset tekst. I tillegg har det kommet stadig flere moderne versjoner av Pippi, Emil og andre Lindgren-bøker med modernisert språk de siste ti årene. De språklige endringene har vært til dels vesentlige og definitivt mer omfattende enn det vi diskuterer her. I moderne utgaver av Pippi bor hun for eksempel slett ikke i Villa Villekulla, men i Villa Utsikten. Er ikke det en like grov «forbrytelse» mot forfat-terens litterære verk? Hvorfor får ikke det folk opp av lenestolen og ned foran tastaturet for å hamre ut sin vrede mot dette hærverket mot Lindgren? Hvorfor hiver man seg ikke ut i debatten til forsvar for Elsa Beskows originalmanuskript til «Pers nye klær»? Eller er det ordet «neger» som det er så viktig å forsvare?

Forsvarere av «neger»-ordet er i 999 av 1000 tilfeller hvite. De samme hvite tekstpuristene har neppe stått på barrikadene til forsvar at begreper som «krøpling» «idiot» eller «åndssvak» og hadde neppe grått bitre krokodilletårer over en eventuell omskriving av slike ord i barnelitteraturen. Tiden har alltid løpt fra enkelte ord og uttrykk. Tekster som ikke tilpasses sin tid og sitt publikum for å øke leseforståelse (ikke endring av budskap eller meningsinnhold, men av enkelte ord og uttrykk) ender til slutt på museum eller i støvete arkiver fordi ingen forstår dem. Bibelen er et eksempel på en tilnærmet kontinuerlig omskriving og modernisering. Nettopp fordi budskapet skal nå frem. Ellers hadde ikke en sjel utenfor klostre og presteskoler hatt en sjanse i havet til å forstå for eksempel juleevangeliet eller bergprekenen. Og for å sitere Pippis mamma, Astrid Lindgren. Hun sa selv i et intervju med Expressen 1997 (ifølge VG), etter at Pippis pappa var gått fra «negerkung» til «kurre-kurre-dutt-kung» i den aller første Pippi-tegnefilmen: - Jeg ble i alle fall glad for at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge, for det syntes jeg ikke var så trivelig i ettertid. Så hvis omskrivingen, eller moderniseringen som jeg vil velge å kalle det, var OK for forfatteren, hvorfor da ikke for andre?

Så kort til det andre: «De originale tekstene (eller tilsvarende oversatt) er derfor også tidsbilder, verdifulle som kilde», skriver «Gripp». Det er korrekt. Og originalene finnes lett tilgjengelig på biblioteker, i arkiver eller i private hjem. Som tidsbilder, som kilder. Men av og til er de ikke lenger gode som menings- og holdningsdannere i sin originale form. En tidsriktig Pippi derimot, er det.

For alle dere som lever i den villfarelse at «neger»-begrepet har en ubesudlet og verdinøytral fortid. Her er et par eksempler på den formen for verdinøytralitet som forfektes:

Riksmålsordboken er ofte en fin kilde til kunnskap om ord og ords betydning gjennom tidene. I Norsk Riksmålsordboks 1983-utgave, side 312, står følgende definisjon av «neger»: 1 a) Menneske av den antropologiske typen som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes av mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår. [...] 2. Familiært. Nedsettende, lite kultivert person, lavtstående person. Mest i sammensetning som bladneger, haleneger. [...] neger-: i sammensetning med sprognavn brukt som betegnelse «gebrokken, ubehjelpelig» (egentlig slik som negrene taler europeiske språk), f.eks. negerfransk.

Særdeles verdinøytralt, er det ikke?

I Cappelens (tror jeg) konversasjonsleksikon fra 1926 eller der omkring, heter det at «neger» er «et ytterpunkt i den menneskelige utvikling». Det tenkes som et eksempel på en høyere bevissthet. Virkelig et kroneksempel på verdinøytralitet.

Et riktig godt eksempel på «neger»-begrepets historiske verdinøytralitet er å finne i den svenske «Nordisk Familjebok» fra 1913. Den såkalte Uggleupplagan, 19. bind, På sidene. 729-730 står det å lese: «I psykiskt hänseende kan negern sägas i allmänhet stå på barnets ståndpunkt med i regel klen begåfning och liflig fantasi. Han är glad och obekymrad, ehuru stundom skenbart allvarlig; han saknar kraft och uthållighet, hänger sig åt ögonblickets ingifvelser och snabbt växlande stämningar samt är mycket känslig med utprägladt sinne för det komiska. Han är vidare i besittning af ett rikt inre lif, kan stundom visa prof på utpräglad vänskaplighet, men ter sig i re-gel skygg, misstänksam och i saknad af hvarje spår af barmhärtighet och medkänsla. Om negerns objektiva känslor: kärlek, vänskap, förtroende, tacksamhet o. d., ha vi dock. svårt att uttala oss, då negerns sinnesriktning är så grundolika européens. Negern är modig på sitt sätt: han undflyr helst faran, men bragt i trångmål, kämpar han till sista andedraget. Om negerns sedliga ståndpunkt är det äfven svårt att fälla ett omdöme. Det är nämligen träffande anmärkt, att negern i sedligt afseende snarare kan sägas sakna moral än vara omoralisk. I intellektuellt hänseende står negerrasen enligt etnografernas samstämmiga mening under de kaukasiska, mongoliska, malajiska och amerikanska raserna».

«Neger»-begrepet har en verdinøytral historie? Sterk påstand.

[Gjest applaus]

*klapp klapp klapp*

[trk1365380645]

Takk for en god gjennomgang og velbegrunnet forsvar for at Pippi skal forbli lektyre for norske barn! Stemmer i applausen!

Mvh

[shao bao bao]

Flott innlegg! Vær så snill og send det til han der i språkrådet - og send det som innlegg til avisene - det var supert!

[carla1365380461]

Kan du publisere dette, er du grei?

Hvis du ikke allerede har gjort det da

Flott! Jeg er så enig!

[Mamta]

Uten å ha satt meg inn i den nevnte debatten, har du mitt uforbeholdne bifall. Særdeles velskrevet - og velbegrunnet. La resten av Norge få del i denne artikkelen. Dette skal ihvertfall jeg printe ut og ha i bakhånden om det skulle trengs i en eller annen sammenheng. Takk!

[llu]

Kjempebra innlegg. Støtter alle om at dette bør du publisere. F.eks. i Dagbladet i dag står det at Astrid Lindgren hadde helt sikker ikke likt at negekonge hadde blitt erstattet med noe annet. Send det til f.eks. Aftenposten.

[Mrs. Wallace]

Knallbra. Godt jobbet!

[Nathalie]

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, 1998:

"Neger: (av lat. "svart"), betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommere av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder forestrekkes ord som svart, afrikaner eller afro-amerikaner (afrikansk-amerikaner) fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse."

[Gjest girasol]

Applaus!!

[Gjest farslykke]

Som vanlig er de sent ute, og som vanlig var programlederne i beste fall svake. Men likevel. På årets siste Standpunkt tok NRK "negerdebatten". Det ble en underlig debatt hvor Frps representant opptrådte så stakkarslig og lattervekkende patetisk dårlig at det var egnet til å bekrefte alle fordommer man måtte ha mot det partiet. Men, men,

Sylfest Lomheim var bedre enn fryktet, men sannelig som han slet da han ble utfordret av journalist og artist Asta Busingye Lydersen. Hun var på sin side glitrende god.

Se programmet på nrks web-tv her: http://www.nrk.no/standpunkt

Det ligger på 19.12 i høyrestolpen.

[Gjest mamma-afrika]

Som vanlig er de sent ute, og som vanlig var programlederne i beste fall svake. Men likevel. På årets siste Standpunkt tok NRK "negerdebatten". Det ble en underlig debatt hvor Frps representant opptrådte så stakkarslig og lattervekkende patetisk dårlig at det var egnet til å bekrefte alle fordommer man måtte ha mot det partiet. Men, men,

Sylfest Lomheim var bedre enn fryktet, men sannelig som han slet da han ble utfordret av journalist og artist Asta Busingye Lydersen. Hun var på sin side glitrende god.

Se programmet på nrks web-tv her: http://www.nrk.no/standpunkt

Det ligger på 19.12 i høyrestolpen.

Jeg var veldig spent på det programmet. Frp-politikeren hadde noen syltynne argumenter og kom med lite nytt. Asta B Lydersen var dyktig!

Ps.

Du må ikke glemme å sende innlegget ditt til diverse aviser :-)!