Dårlige dager...

[Gjest Sliiiten og lei]

Hvor mange dårlige dager har du? Jeg synes ikke jeg har annet enn dårlige dager for tiden. Har en lang liste av grunner til hvorfor jeg har så mange dårlige dager.

* Vanskelig å få barn nummer 2

* Dødsyk far med kreft

* "Krise" i svigerfamilie. Barnet vi har nå er nesten ikke blitt kjent med dem og de viser liten eller ingen interesse. De er veldig selvopptatte.

* Mistet kontakten med familie og venner etter vi fikk vårt første barn.

* Venner har flyttet.

* Mistet kontakten med min søster. Vi var som bestevenninner før og det har endret seg. Nå er hun redd for for mye kontakt.

* Kontakten med mine foreldre er det JEG som må holde. De ringer aldri, kommer aldri ubedt på besøk og ber oss veeeldig sjelden selv på besøk.

* Mine foreldre har aldri på eget iniativ spurt om å få passe sønnen vår. Forholdet er tross alt hjertelig når de først er sammen. De tar han på fanget. Men virker stort sett uinteressert som alle de andre.

* Jeg savner en nær venninne å være sammen med og prate om de nære ting med.

* Føler meg ensom.

* Sønnen vår er kommet i trassalderen.

* Ble dypt deprimert da jeg fikk barn nummer 1.

* Jeg er blitt 20 kilo mer overvektig.

* Svigerfamilien er veldig overflatisk og har alltid kritisert oss. Vi har alltid gjort alt feil i deres øyne. Søsteren til min mann har alltid gjort alt riktig. Hun stikker vel av med all arven tenker jeg.

* Jeg er deprimert.

* Føler liten eller ingen glede over noe lenger.

* Håret mitt er tynt og pistrete og jeg går alltid med håret oppsatt. Ser velstelt ut da, men er lei av å ha det sånn.

* Er stressa og rastløs.

* Opplever at folk rundt meg er kalde og uinteresserte.

* Jeg føler meg sliten og tiltaksløs. Orker nesten ingenting. Det flyter rundt oss, klarer ikke rydde.

* Posten vår er stjålet 2 ganger i det siste. Den ene pakka er til og med hentet i noen andres navn. Underskriften er vanskelig å tyde, så vi finner ikke ut hvem det er.

* Bilen vår har fått to skader i det siste. Den ene er mannen min som kjørte for nærme en mur, den andre er noen som kjørte i frontlykta vår. Skulle vært gjort noe med.

* Føler meg ensom.

* Er mye alene og er mest bare sammen med mannen og sønnen min.

* Flere bryter avtaler

* Mannen min er av den tause typen og sier lite. Får aldri komplimenter og sexlivet er dødt. Føler meg ensom med ham.

* Skal vi være sammen med venner eller noe er det vi som må ta kontakt.

* Klarer ikke sette meg ned å gjøre noe hyggelig, drive med noe hobby eller slikt, det er det ikke tid til.

* Føler meg slett ikke pen.

* Fått noen frekke kommentarer i det siste på at jeg er overvektig (Den ene fra ei jeg ikke har sett på mange år: Var ikke du veldig tynn før? Den andre var fra noen venner vi hadde på besøk, dette var mannen og han sa: Nå skal jeg være slem med deg men du burde komme deg opp av sofaen). Vel, har klart å gå ned 2 1/2 kilo i det siste, jeg skal ned mer så kommentarene var virkelig en vekker.)

* Skal i masse juleselskap og føler jeg ikke orker. Selvtilitten er på bånn. Skal i ett i morgen og jeg vurderer å droppe det.

* Føler meg ensom.

* Jeg har mye hodepine for tiden, en av dagene kastet jeg opp også. Tror den kommer av for mye stress.

* Føler meg som ei elendig mor som er så sliten hele tiden.

* Føler jeg mister meg selv og dem rundt meg...

Hva er vitsen med alt dette? Ønsker meg laaaangt bort og vil bare ha fred...Ikke tenke på noen problemer. Ikke ta inn over meg mer.

Er det bare hos meg verden føles så kald og urettferdig, eller er det slik hos andre også? Bryr ikke menneskene seg om hverandre lenger?

Ingen bryr seg om meg iallefall...Jeg er ikke verdt noen ting. Det er vel egentlig ikke plass i verden til sånne som meg...

[Lillemus]

Selvføleglig er det plass til deg! *Klem*

Du har nok en depresjon vil jeg tippe og bør ta kontakt med legen din for å få hjelp for det er ikke greit at du går rundt og har det slik hele tiden.

[Gjest ho mor]

Du må ikke få et barn til enda når du og din familie ikke har det noe bra sammen.

Forholdet mellom deg og din mann må bedres betraktelig. Søk hjelp hos familierådgivning!

Få tak i ei nabo ung eller gammel eller averter i avisa etter barnevakt. Da kan du og din mann ta en tur ut på byen alene og kose dere en gang i måneden. Det hjelper også på forholdet mellom dere to. Det er viktig at dere komuniserer bra. Snakk om alt mulig og prøv å gjøre noe gøy slik at man kan le sammen. Latter løser opp slik at man føler seg litt friere og gladere.

Ikke bry deg om besteforeldre til barnet i første omgang. Kom heller i gang med deg selv og din familie (mann og barn).

På nyåret burde du melde deg på et kveldskurs med noe hobby eller annet gøy slik at du kan ha en kveld ute blant andre og nye mennesker. Det er ofte med på å knytte nye vennskap!

Men du skal også gå til legen som lillemus her sier fordi han kan hjelpe deg over det verste med deppingen med litt medisin en periode. Det hjelper for mange og er ikke farlig når legen har en plan for deg.

Dessuten kan legen gi deg en diett slik at du kan få hjelp til å bli kvitt noen kilo. Det er mye vanskeligere å være alene. Kanskje du kunne meldt deg på grete roede kurs etter nyttår? Der blir man godt tatt vare på.

Mye av det andre du skriver er ikke greit, men mange episoder kan vi andre også kjenne oss igjen i, men du har fått litt mye på en gang.

Håper at du tar kontakt med lege og familieterapi. Man får litt mer perspektiv på ting da og virkelig god hjelp.

Lykke til.

[Gjest ho mor]

Du må ikke få et barn til enda når du og din familie ikke har det noe bra sammen.

Forholdet mellom deg og din mann må bedres betraktelig. Søk hjelp hos familierådgivning!

Få tak i ei nabo ung eller gammel eller averter i avisa etter barnevakt. Da kan du og din mann ta en tur ut på byen alene og kose dere en gang i måneden. Det hjelper også på forholdet mellom dere to. Det er viktig at dere komuniserer bra. Snakk om alt mulig og prøv å gjøre noe gøy slik at man kan le sammen. Latter løser opp slik at man føler seg litt friere og gladere.

Ikke bry deg om besteforeldre til barnet i første omgang. Kom heller i gang med deg selv og din familie (mann og barn).

På nyåret burde du melde deg på et kveldskurs med noe hobby eller annet gøy slik at du kan ha en kveld ute blant andre og nye mennesker. Det er ofte med på å knytte nye vennskap!

Men du skal også gå til legen som lillemus her sier fordi han kan hjelpe deg over det verste med deppingen med litt medisin en periode. Det hjelper for mange og er ikke farlig når legen har en plan for deg.

Dessuten kan legen gi deg en diett slik at du kan få hjelp til å bli kvitt noen kilo. Det er mye vanskeligere å være alene. Kanskje du kunne meldt deg på grete roede kurs etter nyttår? Der blir man godt tatt vare på.

Mye av det andre du skriver er ikke greit, men mange episoder kan vi andre også kjenne oss igjen i, men du har fått litt mye på en gang.

Håper at du tar kontakt med lege og familieterapi. Man får litt mer perspektiv på ting da og virkelig god hjelp.

Lykke til.

Glemte å si at det kan være godt for ettertid å besøke din far som er syk regelmessig. Men det er tungt belastende som pårørende når en man er glad i er så syk.

Tror kanskje at dette også har innvirkning på deg nå. Fordi man blir maktesløs og trett og lei seg når noen er syke.

[amber sun]

Jeg syns ikke dere skal få et barn til når situasjonen er sånn.

Hvordan tror du det vil bli for babyen?

[Ørkenvandreren]

Oj-Oj-Oj, her var det ikke lite.....

Barn nr 2 er ihvertfall ikke det du trenger på toppen av alt dette. Gå til fastlegen, legg frem sitasjonen din - og be ham/henne om råd til hvordan du skal begynne å jobbe med utfordringene (familievernkontor, terapi, medikamenter, eller annet)..

[Pus123]

Selvføleglig er det plass til deg! *Klem*

Du har nok en depresjon vil jeg tippe og bør ta kontakt med legen din for å få hjelp for det er ikke greit at du går rundt og har det slik hele tiden.

Gå til legen din og få hjelp med engang, det hjalp meg masse å få begynne på piller, er pyton å ha det sånn!

Lykke til