Hvorfor skjer alt på en gang?

[Gjest Hellor]

”En ulykke kommer sjelden alene” er det noe som heter og jeg må virkelig si at jeg begynner å tro at dette er tilfellet… Kjenner at jeg er i ferd med å gå tom nå… For å begynne med begynnelsen:

Jeg var inntil for to måneder siden samboer med en virkelig flott jente. Vi hadde vært sammen i nesten 5 år. Da vi ble sammen var hun på et vanskelig sted i livet, vi traff hverandre og etter en turbulent start så ble vi sammen og begynte å skape oss et liv sammen. Vi hadde det fint, gjorde ting sammen og jeg virkelig elsket henne… Men det har vært nedturer også og det siste året vi var sammen var det mye dumt som skjedde. Jeg gjorde en del feil valg som resulterte i at jeg såret henne men fikk tilgivelse for dette. Men nå i høst så skjønte både henne og jeg at vi bare var to personer som var tilstede i samme rom og begge etterlyste at noe måtte skje… Hun fant ut at hun ville ut av forholdet mens jeg ønsket andre løsninger… Men hun brøt ut stortrivdes med sitt ”nye” liv mens jeg har større problemer med å takle det å være alene… Jeg sitter igjen med leiligheten og alle minnene jeg har fra den… Vi bor i samme by men den er ikke særlig stor og sjansen på å møte henne ute er dessverre ganske stor… Noe jeg ikke føler meg sterk nok til å takle. I tillegg vet jeg at hun har ”gått videre” og har en greie på gang med en annen fyr, noe jeg også synes er veldig vondt… Jeg for min del er ikke ferdig med henne og jeg synes det er merkelig at hun bare kan gå videre så fort etter nesten fem års forhold… Jeg har spurt henne om dette og svaret jeg får er ikke særlig tilfredsstillende. Hun sier bare at hun, parallelt med å prøve å redde forholdet også har gjort seg ferdig med meg på forhånd. Vel, hun er i hvert fall ferdig med meg, det gjør veldig vondt. Det er så vanskelig å ikke tenke på henne eller unngå henne… Hun er jo overalt rundt meg selv om hun ikke er her fysisk… Jeg husker hver eneste detalj ved alle tingene vi kjøpte sammen, da vi monterte tingene i stua, da vi pusset opp. I dag var jeg innom bloggen hennes og hun skriver hun har det SÅ bra… Og jeg kjenner at det er så urettferdig for jeg har det alt annet enn bra.

Dette skyldes delvis fordi en måned etter at hun forlot meg så fikk min far diagnosen kreft. Det er fortsatt uvisst om hvor hissig krefttypen er da han fortsatt er under utredning men den har spredd seg og det er aldri noe bra tegn… Nok en smell som skal takles i en allerede vanskelig tid… Så mye uvisshet…

Forrige helg fikk jeg en telefon fra en veldig nær venn av meg som fortalte at hans mor hadde omkommet i en trafikkulykke… Jeg kjente henne meget godt og selvfølgelig må jeg stille opp for han.

Alt i alt så er det mye som har skjedd de to siste månedene… Jeg begynner å bli tom… Kjenner meg litt nummen innvendig… Mister litt troen på at det er noe positivt der framme… Har gått ned masse i vekt, spiser dårlig og sliter med å konsentrere meg på jobb… Jeg kan virkelig trenge noen råd fra folk der ute… Hvordan skal jeg takle alt dette? Har ikke igjen flere tårer nå… Takker for all hjelp.

[sheba]

Du leter selvflgelig etter trøst, det ville vi allesammen og det finnes faktisk, men du må gjøre det selv om ingen er der nå...! du kan ikke skylde på di eks selv om jeg synes livet har overøst deg med dårlige nyheter, var jeg deg ville jeg søkt hjelp i form av en psykolog eller en god venn, sørg for og få tømt deg uansett hvem som hører på...

DOL burde være en sånn plass, men erfaringen min sier at er du sårbar så la være, mange inlegg her blir for irettesettende og belærende, det er nesten som om enkelte ikke VIL forstå et komplisert sinn, finn en god venn eller psykiater og om du våger deg utpå finnes det medmennesker på dol også selv om du må tåle en del skarpe bedrevitere sånn innimellom:)

*klem*

[Gjest nnl]

Du opplever nå at veldig mye skjer rundt deg. Jeg har selv opplevd at jeg har fått "alt" i fanget i løpet av et års tid. Sånn er bare livet.

Du må dele opp og skille det som skjer i livet ditt.

Det høres ut som om din eks har gått videre. Ikke sitt igjen med noe håp. Rydd unna, kast ting og puss opp. Gjør leiligheten til noe som er ditt eget. Hun kommer ikke tilbake.

At din far er syk og at det er uvisst hvordan det går. Ja, det er en del av livet. Tungt, men du må bare ta det.

At andre rundt deg dør, skjer også. Etter hvert som jeg er blitt eldre så ser jeg så mye mer. Jeg har en som nylig døde av lungekreft. En annen kamerat har spredning av kreft. I forrige uke fikk jeg vite at en slektning har hjernesvulst. Det her er livet og det må man bare ta. En grunn til å være takknemlig for hver dag som er bra.

Tror nok hovedproblemet ditt er din eks og kjærlighetssorg. Gå videre der. Hun er ferdig med deg. Det er tungt en periode og så går det gradvis bedre.