Har det klikka for venninnen min?

[Gjest bekymret venninne]

Jeg er bekymret for en venninne av meg. Hun har vært interessert i en og samme gutt/mann i omtrent 10 år. Jeg har ikke visst det før for noen uker siden. Nå virker det som om hun er helt besatt av ham. Hun nekter å gi opp håpet om å få ham, selv om han har hatt samboer i flere år. Hun tror familien hans holder øye med henne og at det kommuniserer med henne gjennom avisoverskrifter. Hun tror at hvis hun ringer visse telefonnumre (som hun finner i f.eks. brosjyrer) så får hun kontakt med ham. Hun sier hun alltid vil tenke på ham som den perfekte mann, og at hvis hun får en annnen kjæreste en gang, vil hun være ærlig og fortelle om denne drømmeprinsen. (Da tenker jeg: hvilken mann vil vel være i et forhold hvor man vet man er nest best?) Hun virker som sagt helt besatt. Hun har selv sagt at hun har tenkt til å snakke med psykolog, men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne til å forstå at hun må glemme denne mannen og gå videre med livet??

Hun er forøvrig helt normal når vi snakker om alle andre ting, men jeg får helt "bakoversveis" over det hun sier når temaet kommer inn på denne mannen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er redd for at dette er en psykotisk tilstand. Det kalles erotisk paranoia.

Slike avgrensede, systematiserte paranoide tilstander er svært vansklig å behandle. Dersom de ikke er for skadelige i det daglige, gjør en vanligvis ikke alt for store anstrengelser for å behandle dem.

[Kvinna]

Jeg er redd for at dette er en psykotisk tilstand. Det kalles erotisk paranoia.

Slike avgrensede, systematiserte paranoide tilstander er svært vansklig å behandle. Dersom de ikke er for skadelige i det daglige, gjør en vanligvis ikke alt for store anstrengelser for å behandle dem.

Hvorfor er dette så vanskelig å behandle? Vil ikke "psykofarmaka" hjelpe? Hvorfor ikke?

Er det lettere å være "helt psykotisk" enn "delpsykotisk" (mine uttrykk), når det gjelder å bli frisk/ få en "riktig" (hva nå enn det er) oppfatning av virkeligheten?

Tenkte at om hun har "vanlige tanker" om resten av livet sitt, så må jo det være et godt kognitivt utgansgspunkt for å løsne på vrangforestillingen? Tydelig vis ikke,da...

Nå lurer jeg fælt nå - dette var rart!

:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvorfor er dette så vanskelig å behandle? Vil ikke "psykofarmaka" hjelpe? Hvorfor ikke?

Er det lettere å være "helt psykotisk" enn "delpsykotisk" (mine uttrykk), når det gjelder å bli frisk/ få en "riktig" (hva nå enn det er) oppfatning av virkeligheten?

Tenkte at om hun har "vanlige tanker" om resten av livet sitt, så må jo det være et godt kognitivt utgansgspunkt for å løsne på vrangforestillingen? Tydelig vis ikke,da...

Nå lurer jeg fælt nå - dette var rart!

:-)

Ditt spørsmål er helt fornuftig. Mitt svar er at jeg ikke vet hvorfor det er slik. Det tror jeg heller ingen andre vet. Erfaring fra behandlingsforsøk viser dog at det er slik.