Stemor, eks, barn osv osv..;)

[Gjest Jah..ble litt langt allikavel.. ;)]

Er vel egentlig ikke stemor da..ennå..hehe:) Men saken gjelder ikke meg da. Men min kjæreste.

Vi har begge et barn fra før av. Han en gutt på 5 år.

Jeg har ei jente som er noe yngre, og har et flott forhold til faren hennes.

Men min kjæreste har et litt annerledes forhold med sin eks-dame..desverre.

Har erfart at denne jenta ikke er helt god..veldig ustabil. Blir like sjokkert hver gang jeg får høre noe hun gjør eller sier.

Kunne ramset opp mye..men for å forkorte litt så må hun være psykisk syk. På grensen til psykopat. Alle kjenner til dette, også hennes foreldre..

Når hun ikke får penger fra kjæresten min, som går til henne selv..så forteller hun barnet at faren ikke er glad i han feks..

Gutten sier at mamman hans hater han...og han forteller at hun har slått han o.l.. Han skulle ønske mammaen hans kunne få et barn til, så hun kunne ha det barnet, og han kunne være hos pappaen sin..

Kjæresten min har sett selv hvordan hun kan være mot han.

Blir bare så oppgitt..på gutten sine vegne, og faren.

Dette er helt ekstremt, og jeg har aldri hørt om lignende engang..

Kjæresten min plages mye med dette..han uroer seg og grubler mye om hva han skal gjøre. Det er i tankene hans hele tiden, men det virker rett og slett umulig. Han finner bare ikke ut _hva_ han kan gjøre med dette.

Moren behandler ikke sønnen bra.Og de kjærestene hun får er voldelige..gjerne framfor gutten.

Sier kjæresten min noe om dette, så går dette utover sønnen gjennom moren. Og hun blir enda vanskeligere. Hun har bare altfor mye kontroll.

Jeg har jo ingen stor rolle oppi dette. Jeg kan bare være her og lytte til han og prøve å finne ut av det sammen med han. Men jeg blir bare like fortvila og vet ikke om noe gode råd. Som sagt har jeg aldri opplevd lignende, og vet ikke hvordan man skal forholde seg til dette helt.

Når jeg ikke har noe gode råd å komme med..tenkte jeg kanskje at andre har..?

Kanskje noen har vært i en lignende situasjon som han?

Hvor gammel må sønnen hans være før han kan bestemme selv hvor han vil bo?

Han vil, og må jo, gjøre noe..men hva i all verden kan han gjøre..

Føler bare med han og ser nå hvor lett og heldig jeg egentlig er med tanke på eks-kjæreste og barn..

Jeg har bare ingenting å bidra med foruten å høre på han.

Jeg kan ikke blande meg opp i dette..føler ikke at jeg har rett til det, og har heller ikke noe lyst til det heller.

Jeg vil bare være der for han..og finne en løsning. Men herregud så vanskelig det skulle være..:/

Skulle jo ønsket at eksen hans kunne få hjelp. Hun har jo sine problemer, og opplevd sine ting.

Og dette er jo sønnen hennes..ingenting hadde vært bedre enn om hun klarte å få til dette.

Men der har jo ikke kjæresten min noe han skulle sagt.

Håpløs situasjon..

Ser jo at han blir sliten av alt dette..han får på en måte aldri fred.

Der er alltid noe.

Om noen har lest til nå..så mottas råd med stor takk! Kanskje også hvordan jeg skal prøve å forholde meg til dette. Er det rett sånn jeg gjør det? Jeg har bare ingen erfaring med dette..og jeg kan jo bare være der for han, og også for sønnen hans. Men jeg vil ikke prate med sønnen hans om moren feks.. Det er noe bare mellom meg og faren.

Han snakket med noen om dette..en eller annen instanse jeg ikke kan huske hva var. De sa at om han ikke har håndfaste bevis på at hun gjør noe galt, og at det bare blir ord mot ord..så burde han heller la være..ellers kan hun bare bli enda vanskeligere.

Men sønnen hans har det jo ikke bra der..! NOE må han jo kunne gjøre...??

[Lillemus]

Jeg ville snakket med barnevernet og hørt om de hadde noen innspill. Det er jo helt klart at gutten ikke har det bra!

Fra barna er 7 år skal deres stemme høres når det gjelder bosted, men det betyr ikke at barnet selv fritt velger hvor det vil bo.

[flisa]

Han skal selvsagt legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet - og søke om å få omsorgen.

[kamazi]

Om dette stemmer, har dere selvsagt kontaktet barnevernet?

[Gjest Stemor nå]

Kjemevanskelig, men det hjelper nok ikke gutten om dere bare sitter og ser på. Tror jeg hadde kontaktet barneværnet for å snakke litt med dem først. Det kan godt hende at de har noen gode råd å komme med. Det er tross alt dette de jobber med.

Det er mulig å ringe dem og være anonym. Du bør i første omgang ikke fortelle hvem det gjelder engang, men bare si det du har skrevet her.

[Gjest LOTUS78]

Jeg hadde som far gått rettens vei for å få barnet. Et barn skal ikke vokse opp med en psyk mor og voldelige husvenner.

[Gjest Hovedinnlegger]

Om dette stemmer, har dere selvsagt kontaktet barnevernet?

Ja han har snakket med barnevernet..det var de som rådet til å ikke gå noe lenger, for hun ville bare bli vanskeligere å ha med å gjøre. Altså..ikke så mye hjelp å få der.

Kanskje han skulle prøve igjen?

[Gjest Vet hvordan det er ....]

Han kan ta kontakt med et familierådgivningskontor. De er behjelpelige og gir gode råd..