Ny kjæreste og hans barn

[Gjest Stemor-to-be]

Jeg ble separert i høst og møtte samtidig en ny mann hvor det hele fungerer veldig bra og virker veldig lovende for et godt fremtidig forhold. Men, han har barn, de er ganske små, men nå er man inne på tanken at jeg skal få møte disse barna.

Jeg må si jeg kvier meg, jeg syns ting har gått inmari fort denne høsten, fra seperasjon til nytt forhold og nå skal jeg treffe barna også. Jeg har egentlig lyst til å vente litt til, men vil jo ikke såre han.

Hva syns dere andre, når er det "normalt" at den nye kjæresten møter barna? Bør jeg bare kaste meg ut i det, eller bør jeg vente til JEG føler jeg er klar?

Jeg har ingen barn selv, og føler meg usikker og uskodd, dette er hans små håpefulle og det viktigste i livet hans. Og her kommer jeg og må legge meg paddeflat for alt, smile og være hyggelig, omtenksom og forståelsesfull. Vet ikke om jeg klarer det nå...

[Lillemus]

Jeg synes du skal si til ham at du ikke er klar for det ennå. Etter min mening bør det går bortimot et halvt år før barna dras inn i bildet.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre, og jeg ble egentlig aldri klar... Altså, misforstå meg rett, jeg forguder ungene i dag, men jeg ble aldri klar for å ta det "skrittet", om du skjønner. Av den grunn er jeg glad for at han pushet på, og bare avgjorde det.

Men hvis du vet at du har lyst, bare ikke NÅ - så synes jeg du skal si det til ham. Si det akkurat som det er!

Jeg brukte litt tid på å finne rollen min. Jeg har jobbet med barn i alle år, men aldri vært i den situasjonen før. Det var nok ingen som merket det utad, men jeg slet med når jeg skulle være frampå og når jeg skulle trekke meg tilbake, f.eks... Jeg var glad for at jeg ikke hadde en masse ting i bakhodet som hadde skjedd de siste månedene, for å si det sånn!

Nå gikk det veldig smertefritt hos oss, og forhåpentligvis og sannsynligvis gjør det det hos dere også! Men hvis du vil vente litt, men vet at du vil møte dem innen rimelig tid, så si det til ham!

[MsSophie]

Som Lillemus sier, vent minst et halvt år. Forholdet skal være under varig og stabil karakter før barn involveres, og de fleste forhold har ikke en slik status så tidlig. Spesielt ikke når du ikke føler deg klar.

[amber sun]

Du bør vente til du føler du er klar for det selv.

Å sette så og så lang tid på det er jeg ikke enig i, men dere må begge være klare for det.

Dessuten, hvorfor introdusere deg som kjæreste med en gang? Det går jo an å treffe dem i en mindre "formell" sammenheng først, uten å si at du er noe annet enn noen han kjenner. Og så etterhvert vil det bli mer naturlig å tilbringe mer tid sammen. Da kan dere si mer om at dere er kjærester.

Jeg er ikke sånn for å vente absolutt et halvt år eller så og så mange måneder. Men jeg tror det kan være en smart løsning å ikke jgøre det så vanskelig med "nå skal dere treffe kjæresten min", men heller treffe deg fordi du kommer innom med noe, eller de kommer innom deg i et ærend, eller dere treffes "tilfeldigvis" på mcdonalds eller noe og så prater dere litt bare.

Så kan det bli mer senere, men hvorfor må første møte være så veldig "nå skal dere møte kjæresten min"?

La det komme naturlig, det å treffe ungene. Det enkle er ofte det beste.

:-)

[Ulrikke]

Du bør vente til du føler du er klar for det selv.

Å sette så og så lang tid på det er jeg ikke enig i, men dere må begge være klare for det.

Dessuten, hvorfor introdusere deg som kjæreste med en gang? Det går jo an å treffe dem i en mindre "formell" sammenheng først, uten å si at du er noe annet enn noen han kjenner. Og så etterhvert vil det bli mer naturlig å tilbringe mer tid sammen. Da kan dere si mer om at dere er kjærester.

Jeg er ikke sånn for å vente absolutt et halvt år eller så og så mange måneder. Men jeg tror det kan være en smart løsning å ikke jgøre det så vanskelig med "nå skal dere treffe kjæresten min", men heller treffe deg fordi du kommer innom med noe, eller de kommer innom deg i et ærend, eller dere treffes "tilfeldigvis" på mcdonalds eller noe og så prater dere litt bare.

Så kan det bli mer senere, men hvorfor må første møte være så veldig "nå skal dere møte kjæresten min"?

La det komme naturlig, det å treffe ungene. Det enkle er ofte det beste.

:-)

Helt enig!!

Det var sånn vi til slutt gjorde det - men det glemte jeg visst å skrive i mitt innlegg

Vi møttes "tilfeldig" (trodde ungene da), også var det så trivelig å prate at vi gikk på McDonalds for å prate mer. Ungene (gjelder vel bare eldstemann her, de to yngste var 2 og 1) reagerte ikke et sekund på det

[Speak]

Du MÅ jo ingenting, men det er vel naturlig at du møter dem. Prøv å gjøre det enkelt ved f.eks. å reise hjem til dem en lørdagskveld. Da har jo barna annet å holde på med også slik at du ikke har full fokus på deg.

[Speak]

Som Lillemus sier, vent minst et halvt år. Forholdet skal være under varig og stabil karakter før barn involveres, og de fleste forhold har ikke en slik status så tidlig. Spesielt ikke når du ikke føler deg klar.

Man kan jo møtes som venner - ikke nødvendigvis kjærester.

[løvinne71]

Jeg hiver meg på forslaget om å møte dem litt "tilfeldig" på et nøytralt sted.

Møtet trenger heller ikke vare så lenge, og du må ikke nødvendigvis introduseres som pappas kjæreste.

Jeg synes du skal si til kjæresten din, at du gjerne vil møte barna hans, men foretrekker å gå litt forsiktig frem.

Tror ikke han blir fornærmet eller såret over det.

[amber sun]

Helt enig!!

Det var sånn vi til slutt gjorde det - men det glemte jeg visst å skrive i mitt innlegg

Vi møttes "tilfeldig" (trodde ungene da), også var det så trivelig å prate at vi gikk på McDonalds for å prate mer. Ungene (gjelder vel bare eldstemann her, de to yngste var 2 og 1) reagerte ikke et sekund på det

Vi gjorde det og sånn. :-)

Og det gikk helt naturlig og uten noen problemer i det hele tatt. Ungene slapp presset med å skulle møte forelderens kjæreste, det kom gradvis og da var kjærestebiten helt grei da de fant ut av det/vi sa det. :-)

[MsSophie]

Man kan jo møtes som venner - ikke nødvendigvis kjærester.

Selvfølgelig.