Usikker på MYE!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest Babygirl]

Heisann!

Har mye å si, men skal prøve å korte det ned en del.

Jeg er ei jente på snart 20, og jeg skal nå begynne på et 3-årig studium. Skal flytte sammen med kjæresten min, som jeg elsker over alt på jord!!

MEN problemet er at for å komme til skolen (og hybelen vi har fått), må vi kjøre forbi det stedet der jeg tilbrakte en sommer (fjoråret) med ex-typen min. Og DET er problemet!!! Jeg vet det høres sprøtt ut, det er det også, men jeg er altså helt paralysert av tanken på å måtte kjøre forbi det stedet flere ganger i måneden! Og der selve høyskolen ligger har jeg også et par minner om exen, jeg slipper liksom ikke unna det...

Bare så det er sagt: forholdet mitt til exen var falskt, han var ute etter venninna mi, var delvis grunnen til at jeg måtte tilbringe 2 mnd på psykiatrisk med anorexi, jeg var ALDRI forelska i han (syns fyren var dritstygg, DA er du ikke forelska!!), men likevel kan jeg ikke begynne på skole bare fordi jeg må kjøre forbi stedet der vi var sammen..! NÅ snakker vi ikke sammen, av mange grunner (min forlovede likte det ikke, forståelig nok...) Men bruddet var ok, altså.

Og han jeg NÅ er sammen med er fantastisk! Jeg får lov til å være meg selv sammen med han, vi har ingen hemmeligheter, han gjør meg lykkelig... Jeg vil gjøre ALT for han! Og jeg elsker han over alt på jord! Men så har jeg en ekkel følelse av at når vi drar til denne skolen, risikerer jeg å miste han... Er redd for å møte exen, selv om jeg aldri har vært forelska i han. Er redd han (igjen) kan lure oss til å være sammen, han har et slags psykisk overtak på meg som jeg ikke liker... Og jeg VIL ikke miste han jeg elsker!!!

Så nå blir jeg snart sprø. Skolen begynner på mandag, og jeg vil gjøre ALT for å slippe å gå. Fake sykdom, late som jeg kommer for sent, bli innlagt på psykiatrisk igjen, i nødstilfelle gå til jul, men stryke på examen da... Jepp, jeg er desperat!! Familien min tror at alt er ok, og for deres del må jeg reise (jeg har rota bort et år på sykehus, x antall jobber o.l.), og de vil ha meg til å gjøre noe fornuftig med livet mitt nå.

Så det jeg vil vite er hva dere synes..? Dere kan vel forstå at jeg er sånn passe desperat når jeg sitter oppe klokka 4 om natta og skriver!!! (Får ikke sove p.g.a dette..) Med til historien hører vel også det med at jeg har litt psykiske problemer (det forstår dere vel!!), bl.a. med tvangstanker og somme depresjoner (ikke nå.) Ser frem til å få SERIØSE råd!!!!

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)

[Gjest rådgiver]

Tror egentlig at du er for syk til å begynne på skolen nå. Du må oppsøke legen din omgående.

Lykke til! :-)