skille meg?

[ddddddd1365381053]

Jeg trenger råd fra noen som kanskje har vært med på noe lignende tidligere. Jeg er gift idag med en veldig god mann idag og vi har vært sammen i ni år nå. Han har egen bedrift, holder seg i form, ser veldig bra ut og er veldig snill og omtenksom. Vi har et problem: jeg har ingen lidenskap til han. Jeg møtte en annen mann som jeg forelsket meg i for et år siden. Han treffer jeg jevnlig og han er gift med tre barn. Jeg har en lidenskap til han som jeg aldri har kjent før, og kjenner meg bare tiltrukket av han. Vi snakker om å forlate de forholdene vi er idag for å satse på hverandre. Jeg er redd for at jeg kan angre, men jeg klarer ikke å leve slik det er nå. Han nye er noe eldre, har barn og bor i en annen by. Han bor i Trondheim idag og han sier at han kan flytte til Oslo, men jeg er redd for at vi skal gi opp på veien. Kan noen gi meg råd?

[punky brewster]

hmmm... en mann som er villig til å flytte såpass langt fra sine barn, det vil jo si at han ikke får sett dem så ofte. Jeg hadde iallefall vært skeptisk til en sånn mann. For meg går barna foran alt.

[Gjest kvitsymra]

Eg ville ikke tatt denne avgjörelsen naa tett opp mot jul. Vent noen uker og vurder da paa nytt. Lykke til!

mvh Kate

[ddddddd1365381053]

Eg ville ikke tatt denne avgjörelsen naa tett opp mot jul. Vent noen uker og vurder da paa nytt. Lykke til!

mvh Kate

jeg har ikke tenkt å gjøre noe nå. Jeg og min mann går til rådgivning idag og den varer frem til mars. jeg skal ikke gjøre noe før vi er ferdig med det. Men jeg kan ikke være helt ærlig i de timene for jeg kan ikke fortelle hva jeg føler for han andre. Jeg trodde ikke at jeg var typen til å være utro og kan ikke stå for slik som jeg holder på..

Jeg og min mann har alltid hatt et litt "enkelt" sexliv, men nå har jeg opplevd noe annerledes og vet ikke om jeg klarer å leve med det jeg har idag. Jeg er 27 år og har en bra jobb. Jeg føler at jeg må finne ut av livet mitt. Jeg har alltid vært en veldig målbevisst person men nå ser jeg ikke lyset i tunnellen.. Nei livet er ikke så lett som jeg alltid har trodd..

[ddddddd1365381053]

hmmm... en mann som er villig til å flytte såpass langt fra sine barn, det vil jo si at han ikke får sett dem så ofte. Jeg hadde iallefall vært skeptisk til en sånn mann. For meg går barna foran alt.

Han er veldig snill mot barna men har alltid jobbet og reist mye i jobben. Han sier det at når vi blir sammen så skal vi stifte familie også etterhvert. Jeg ønsker da at han skal delta mer enn det som han sikkert gjør i dag i hans familie. Han sier at han skal ta ansvar for barna sine og at han er veldig glad i dem, men at han klarer å bare se de annenhver helg. jeg er redd for at han da kommer til å savne familielivet.

[tzatziki1365380058]

jeg har ikke tenkt å gjøre noe nå. Jeg og min mann går til rådgivning idag og den varer frem til mars. jeg skal ikke gjøre noe før vi er ferdig med det. Men jeg kan ikke være helt ærlig i de timene for jeg kan ikke fortelle hva jeg føler for han andre. Jeg trodde ikke at jeg var typen til å være utro og kan ikke stå for slik som jeg holder på..

Jeg og min mann har alltid hatt et litt "enkelt" sexliv, men nå har jeg opplevd noe annerledes og vet ikke om jeg klarer å leve med det jeg har idag. Jeg er 27 år og har en bra jobb. Jeg føler at jeg må finne ut av livet mitt. Jeg har alltid vært en veldig målbevisst person men nå ser jeg ikke lyset i tunnellen.. Nei livet er ikke så lett som jeg alltid har trodd..

Du kan like gjerne droppe rådgivning først som sist. Det birdrar ikke til noen ting så lenge du går inn i det halvhjertet, og så lenge du ikke virkelig satser på mannen din.

Rådgvining mens man samtidig har noen på si, har aldri funket.

Jeg synes du er tåpelig, naiv og svak (på dette området, ikke nødvendigvis på andre områder), men det er en helt annen historie. Beklager, men jeg har bare 0 toleranse for utroskap, og for mennesker som ikke er tøffe nok til å avslutte noe før de går inn i noe annet.

[punky brewster]

Han er veldig snill mot barna men har alltid jobbet og reist mye i jobben. Han sier det at når vi blir sammen så skal vi stifte familie også etterhvert. Jeg ønsker da at han skal delta mer enn det som han sikkert gjør i dag i hans familie. Han sier at han skal ta ansvar for barna sine og at han er veldig glad i dem, men at han klarer å bare se de annenhver helg. jeg er redd for at han da kommer til å savne familielivet.

Han klarer å se dem annen hver helg. Hva med mammaen til disse barna. Å være alene med tre barn er et stort ansvar. Hun har også behov for en mann/eks mann som kan stille opp mer enn annenhver helg.

Skjønner ikke at du orker å vurdere han når du ser jvor enkelt han tar på barna sine og hvor lite han har tenkt å stille opp.

Hvor ung er du? Tenk deg i samme situasjon, du ble alene med tre barn og han flytta såpass langt unna at han ikke kunne ta del i barneomsorgen

[brunette79]

Kjære søte deg!!! Huff, skjønner at du står oven for et kjempe vanskelig valg. Jeg har akkurat gjennomgått det samme med min samborer. Han har hatt et forhold til ei annen dame i 5 måneder. Ting mellom dem har skjedd sporadisk, men det har vært helt jævlig for meg. Vi har gått til familieterapeut, og han er 100 % sikker på at det er meg han vil ha. Vi har vært sammen i 7 år. Men akkurat nå føler jeg at jeg er litt usikker. Det er nå 7 måneder siden jeg fikk vite det. Syntes du skal tenke deg godt om før du tar et valg, for alt kan virke fint og flott sammen med elskeren din... Men hvis dere opplever hverdagen sammen så fungerer det ikke

[MsSophie]

Han er veldig snill mot barna men har alltid jobbet og reist mye i jobben. Han sier det at når vi blir sammen så skal vi stifte familie også etterhvert. Jeg ønsker da at han skal delta mer enn det som han sikkert gjør i dag i hans familie. Han sier at han skal ta ansvar for barna sine og at han er veldig glad i dem, men at han klarer å bare se de annenhver helg. jeg er redd for at han da kommer til å savne familielivet.

....annenhver helg?

Tenk om hans kone sa hvis du flytter så får du ta hånd om barna, jeg orker nemmelig ikke å ha daglig omsorg alene, men jeg kan ha vanlig 'annenhverhelg' samvær.

Og vips, så sitter du der da - og er 'heltidsmamma' på tre barn som ikke er dine og en ny mann som reiser mye i jobben.

Da tenker jeg du skal jobbe mye for å holde lidenskapen vedlike.

Jeg har null respekt for utroskap, men om mulig har jeg enda mindre respekt for foreldre som frivillig velger å flytte 50 mil fra ungene sine.

[ddddddd1365381053]

Du kan like gjerne droppe rådgivning først som sist. Det birdrar ikke til noen ting så lenge du går inn i det halvhjertet, og så lenge du ikke virkelig satser på mannen din.

Rådgvining mens man samtidig har noen på si, har aldri funket.

Jeg synes du er tåpelig, naiv og svak (på dette området, ikke nødvendigvis på andre områder), men det er en helt annen historie. Beklager, men jeg har bare 0 toleranse for utroskap, og for mennesker som ikke er tøffe nok til å avslutte noe før de går inn i noe annet.

Takk for ditt ærlige svar. jeg har også hatt null toleranse for utroskap.

jeg må jo innrømme at jeg har blitt med på rådgivning som en slags form for skalkesjul. ( da kan ikke folk rundt si at jeg ikke har prøvd.. ) jeg vet at det er råttent men denne forelskelsen/kjærligheten har gjort noe med meg.

[brunette79]

men det verste for meg er at forrige helg drev jeg med en fyr i fylla, følte jeg måtte bare gjøre noe. Vi lå ikke sammen, men jeg har super dårligsamvittighet. Litt usikker på om jeg skal fortelle det til han....Nå kan jeg ikke skjønne hvordan han klarte å holde på sånn over tid

[ddddddd1365381053]

Kjære søte deg!!! Huff, skjønner at du står oven for et kjempe vanskelig valg. Jeg har akkurat gjennomgått det samme med min samborer. Han har hatt et forhold til ei annen dame i 5 måneder. Ting mellom dem har skjedd sporadisk, men det har vært helt jævlig for meg. Vi har gått til familieterapeut, og han er 100 % sikker på at det er meg han vil ha. Vi har vært sammen i 7 år. Men akkurat nå føler jeg at jeg er litt usikker. Det er nå 7 måneder siden jeg fikk vite det. Syntes du skal tenke deg godt om før du tar et valg, for alt kan virke fint og flott sammen med elskeren din... Men hvis dere opplever hverdagen sammen så fungerer det ikke

Hei. Dere må også ha hatt en tøff periode. Det er nok en slag å få i ansiktet å finne ut at den andre har en annen på si. Håper at det order seg for dere.

jeg tenker mye på hun som han er gift med idag og jeg synes synd på henne.

Jeg vet at det er så dårlig gjort av oss begge slik vi holder på men nå har vi dessverre satt oss i den situasjonen der vi er veldig glad i hverandre og jeg klarer ikke å si til han at vi ikke kan ha kontakt. Vi prøvde det for to måneder siden men det gikk ikke lang tid før vi snakket på telefonen og sa at vi savnet hverandre.

[ddddddd1365381053]

men det verste for meg er at forrige helg drev jeg med en fyr i fylla, følte jeg måtte bare gjøre noe. Vi lå ikke sammen, men jeg har super dårligsamvittighet. Litt usikker på om jeg skal fortelle det til han....Nå kan jeg ikke skjønne hvordan han klarte å holde på sånn over tid

Du bør nok si det dersom du føler at det er noe han burde vite..

[brunette79]

Du bør nok si det dersom du føler at det er noe han burde vite..

hmmm, er så usikker på det... da kan det liksom bli som en krig.... Jeg var sinnsyk full, husker nesten ingenting.. Når jeg kom til meg selv dro jeg rett hjem..

[brunette79]

Hvordan er magefølelsen din når du er sammen med mannen din?

[ddddddd1365381053]

....annenhver helg?

Tenk om hans kone sa hvis du flytter så får du ta hånd om barna, jeg orker nemmelig ikke å ha daglig omsorg alene, men jeg kan ha vanlig 'annenhverhelg' samvær.

Og vips, så sitter du der da - og er 'heltidsmamma' på tre barn som ikke er dine og en ny mann som reiser mye i jobben.

Da tenker jeg du skal jobbe mye for å holde lidenskapen vedlike.

Jeg har null respekt for utroskap, men om mulig har jeg enda mindre respekt for foreldre som frivillig velger å flytte 50 mil fra ungene sine.

jeg må jo innrømme at det er ikke drømmesituasjonen å bli heltidsmamma. Jeg reiser også endel i min jobb og har en 70 reisedøgn i året.

Han vil jobbe mindre sier han dersom vi blir sammen og kommer til å ha kontor både i Trondheim og i Oslo slik at han da kan få mulighet til å se barna litt oftere. Det er han som må flytte for jeg har en jobb som gjør at jeg ikke kan flytte til Trondheim. - dersom vi blir sammen.

Jeg er ikke så naiv, så jeg ser jo at det er en stor mulighet for at han "bakker" ut i siste liten og sier at han ikke klarer det. Jeg sier til han at han ikke skal ha noen forpliktelse ovenfor meg og skal tenke på seg selv og hva han vil. Jeg har spurt han flere ganger om han kommer til å være lykkelig uten jevnlig kontakt med barna sine. Han sier at han tror han vil klare det, men ikke vet jeg. Jeg har ikke barn selv.

[Atene]

Han er veldig snill mot barna men har alltid jobbet og reist mye i jobben. Han sier det at når vi blir sammen så skal vi stifte familie også etterhvert. Jeg ønsker da at han skal delta mer enn det som han sikkert gjør i dag i hans familie. Han sier at han skal ta ansvar for barna sine og at han er veldig glad i dem, men at han klarer å bare se de annenhver helg. jeg er redd for at han da kommer til å savne familielivet.

En ting er det de andre har påpekt, at annenhver helg er å la både barna og moren deres i stikken.

En annen ting er at å pendle Trondheim-Oslo annenhver helg ikke er noe man påfører barn.

[brunette79]

Hvordan er magefølelsen din når du er sammen med mannen din?

når jeg leser svarene virker det som du har beste deg for hva du vil.... Du vil skille deg

[ddddddd1365381053]

Hvordan er magefølelsen din når du er sammen med mannen din?

off, vi snakker nesten ikke sammen og har ikke hatt sex på tre måneder. Han prøver stakkar men jeg kjenner at jeg orker ikke. Det verste er at vi har vært sammen såpass lenge at jeg har et slags avhengighetsforhold til ham. Han har et bra utseende og kunne nok fått nesten hvem han ville ha når det gjelder andre damer. Men kjemien fra min side er ikke der. Familien min elsker han og han har alle positive kvaliteter men for min del så mangler vi nærheten. nei, vi mangler vel egentlig masse idag. Men jeg lurer på om jeg klarer å leve uten ham...

[punky brewster]

jeg må jo innrømme at det er ikke drømmesituasjonen å bli heltidsmamma. Jeg reiser også endel i min jobb og har en 70 reisedøgn i året.

Han vil jobbe mindre sier han dersom vi blir sammen og kommer til å ha kontor både i Trondheim og i Oslo slik at han da kan få mulighet til å se barna litt oftere. Det er han som må flytte for jeg har en jobb som gjør at jeg ikke kan flytte til Trondheim. - dersom vi blir sammen.

Jeg er ikke så naiv, så jeg ser jo at det er en stor mulighet for at han "bakker" ut i siste liten og sier at han ikke klarer det. Jeg sier til han at han ikke skal ha noen forpliktelse ovenfor meg og skal tenke på seg selv og hva han vil. Jeg har spurt han flere ganger om han kommer til å være lykkelig uten jevnlig kontakt med barna sine. Han sier at han tror han vil klare det, men ikke vet jeg. Jeg har ikke barn selv.

Du kan ikke flytte? Hallo, du kan skifte jobb. Han har faktisk tre barn i trondheim, blir irritert av sånne flyfiller som deg