Vil han virkelig ha meg tro?

[Gjest sukk-sukk-sukk]

Hva gjør jeg når jeg for første gang i mitt liv vet at jeg har funnet den perfekte mannen.

Forløbig er vi venner i jobbsammenheng, men jeg vet han gjør alt han kan for å få samme vaktene som meg. Vi har de samme verdiene, interessene, framtidsdrømmene, prater utrolig godt sammen, han er så snill, varm og god. Veldig maskulin, varter meg opp som en dronning, gir meg masse kompliment og sier at han stortrives så godt med å jobbe sammen med meg.

Jeg går å lurer på om han virkelig er interessert i meg eller om han bare vil være snill.

Han sender meg flørtemeldinger og jeg blir mest forvirret.

Men uansett det er et stort skar i gleden. Han er gift og har familie. Jeg vet at han ikke vil være utro mot konen sin, men jeg har på følelsen at han trives bedre sammen med meg enn henne. Jeg har ikke sagt noe til han om at jeg er blitt forelsket og tenker på han på den måten. Er redd for at visst jeg gjør det, så vil han bli redd for å såre meg å trekke seg unna. Men jeg lengter så mye etter han, at det verker i sjelen når han er borte og jeg tenker på han hele tiden.

Sukk hva gjør jeg?

[Gjest qrt1]

Du lider i stillhet og venter til det går over. Mannen er gift.

[Liliaceae]

hvis han er gift er vel svaret gitt: hold deg ganske enkelt unna han.

fortsett å vær en god kollega, men ikke noe mer..

[4barns mor-77]

Er nå dette noe å lure på da?

Hold deg unna!

[Clue1365380406]

For alt du vet kan han oppføre seg sånn mot flere enn deg.....kanskje det er rett og slett sånn han er?

Og du, han har sikkert samme framtidsdrømmene som kona har også, han har jo tross alt startet et liv sammen med henne, sikkert pga at de hadde/har så mye til felles.

Du blir smigret og sjarmert fordi han viser interesse for deg på jobb. Ta det med ro, og ikke la deg rive med så snart en mann ser litt for lenge på deg, det kan lønne seg å være litt kresen, noe du absolutt ikke er nå!

For du vil vel ikke ha en mann som du vet er i stand til å gå bak ryggen til kona si? I neste omgang kan han finne på å gjøre det samme mot deg...og det vil du vel ikke?

Så hold deg for god til dette her.

[Gjest sukk-sukk-sukk]

hvis han er gift er vel svaret gitt: hold deg ganske enkelt unna han.

fortsett å vær en god kollega, men ikke noe mer..

Jeg er selvfølgelig ikke så egoistisk at jeg vil ødelegge et ekteskap og rive opp en familie, derfor holder jeg mine følelser for meg selv. Men hva om jeg bare venter og ser ann hva han vil? Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?

Han har sagt ting til meg som "Jeg kan ikke skjønne hvorfor du er singel", "Du er en person det er lett å bli glad i", "Du kommer til å bli en god mor", "Jeg har virkelig sansen for deg", "Du er et sexy råskinn" og "Du er virkelig dyktig og inteligent"

[4barns mor-77]

Jeg er selvfølgelig ikke så egoistisk at jeg vil ødelegge et ekteskap og rive opp en familie, derfor holder jeg mine følelser for meg selv. Men hva om jeg bare venter og ser ann hva han vil? Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?

Han har sagt ting til meg som "Jeg kan ikke skjønne hvorfor du er singel", "Du er en person det er lett å bli glad i", "Du kommer til å bli en god mor", "Jeg har virkelig sansen for deg", "Du er et sexy råskinn" og "Du er virkelig dyktig og inteligent"

"Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han? "

JA! Om han derimot kommer en dag og sier han _har_ gått fra kona, helt uten din eller andres påvirkning, da kan du ta ham.

[lonelyP]

Du lar forelskelsen gli over av seg selv og kanskje dere kan fortsette å være venner på jobb. Men ikke si noe om dine følelser til han. Barna og konen hans trenger han.

[lonelyP]

Jeg er selvfølgelig ikke så egoistisk at jeg vil ødelegge et ekteskap og rive opp en familie, derfor holder jeg mine følelser for meg selv. Men hva om jeg bare venter og ser ann hva han vil? Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?

Han har sagt ting til meg som "Jeg kan ikke skjønne hvorfor du er singel", "Du er en person det er lett å bli glad i", "Du kommer til å bli en god mor", "Jeg har virkelig sansen for deg", "Du er et sexy råskinn" og "Du er virkelig dyktig og inteligent"

"Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?"

Det politisk korrekte her på dol er å si du skal holde deg unna en som han uansett. Jeg er singel som du og hadde jeg vært interresert så hadde jeg nok i en sånn situasjon fortalt hva jeg føler, men prøvd å holde på et vennskap inntil han hadde ordnet opp i den situasjonen han er i. Litt feigt ville det jo være fra hans side å forsikre seg ang. deg før han tar steget, men men... slik er vel vi mennesker. En ting kan du hvertfall trøste deg med, verden er ikke perfekt slik mange her på dol vil den skal være, kjærlighet kjenner ikke grenser.

[Gjest sukk-sukk-sukk]

"Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?"

Det politisk korrekte her på dol er å si du skal holde deg unna en som han uansett. Jeg er singel som du og hadde jeg vært interresert så hadde jeg nok i en sånn situasjon fortalt hva jeg føler, men prøvd å holde på et vennskap inntil han hadde ordnet opp i den situasjonen han er i. Litt feigt ville det jo være fra hans side å forsikre seg ang. deg før han tar steget, men men... slik er vel vi mennesker. En ting kan du hvertfall trøste deg med, verden er ikke perfekt slik mange her på dol vil den skal være, kjærlighet kjenner ikke grenser.

Jeg tror jeg bare vil se det ann en stund om han virkelig liker meg så godt. Bli enda bedre kjent, før jeg forteller hva jeg føler. Han har sagt at han er glad i meg. Men ikke på hvilken måte...

[lonelyP]

Jeg tror jeg bare vil se det ann en stund om han virkelig liker meg så godt. Bli enda bedre kjent, før jeg forteller hva jeg føler. Han har sagt at han er glad i meg. Men ikke på hvilken måte...

Er nok lurt å vente til han evt. sier noe om dette med å gå fra konen etc. Og tenk nå for all del over at noe slikt blir ikke lett! Gå inn i et forhold til en mann som går fra familien sin, da trenger han plutselig tid på seg for å hente seg inn igjen etter tapet, for et tap blir det. Du risikerer også at han finner ut at han vil tilbake til konen etter en stund, og sjansen er faktisk god for at hun tar han inn i varmen igjen. Og hvor mange barn har han? Hva om du vil ha egne barn, er han da villig? Det blir IKKE nødvendigvis rosenrødt. Akkurat nå er du veldig spennende for han fordi det er litt "ulovlig" det han driver med. Så mitt råd er vel å tenke seg veldig godt om, tenk litt på situasjoner som kan bli vanskelig og at du kanskje ikke går ut av det som en vinner. Slik er det alltid med kjærligheten da, men likevel...

[tzatziki1365380058]

"Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?"

Det politisk korrekte her på dol er å si du skal holde deg unna en som han uansett. Jeg er singel som du og hadde jeg vært interresert så hadde jeg nok i en sånn situasjon fortalt hva jeg føler, men prøvd å holde på et vennskap inntil han hadde ordnet opp i den situasjonen han er i. Litt feigt ville det jo være fra hans side å forsikre seg ang. deg før han tar steget, men men... slik er vel vi mennesker. En ting kan du hvertfall trøste deg med, verden er ikke perfekt slik mange her på dol vil den skal være, kjærlighet kjenner ikke grenser.

Og single klager over at gifte kvinner mistenkeliggjør dem.....

Hvis du er representativ for en single kvinne, så skjønner jeg jammen hvorfor de gjør det. Kanskje jeg må begynne med det selv

Det å legge seg etter noen som er opptatt er umoralsk og galt uansett hva slags signaler motparten gir!

Jeg var single i mange år, og er det EN regel jeg levde strengt etter, så var det den.

En gang kom jeg i en situasjon hvor både jeg og en gift mann ble veldig forelsket i hverandre, men begge fortrengte det helt til vi av ulike årsaker ikke så hverandre på noen uker. Da vi endelig møttes igjen, skjønte vi begge både hva vi selv og den andre følte. Og ble like fortvilet over det begge to.

Men selv i en sånn situasjon gikk det faktisk an å oppføre seg skikkelig, og å ikke trå over grensene. Han byttet feks jobb så fort han kunne etter at vi oppdaget hvordan det var fatt med oss, slik at han slapp å bli utsatt for fristelsen, som han sa. Han er fremdeles gift og tar vare på sine barn. Jeg giftet meg med en annen etter noen år, og døde ikke verken av kjærelighetssorgen eller av dårlig samvittighet.

Jeg er så møkklei prat om at man ikke kan styre følelsene sine, man bare MÅ osv... Hvis man er voksen, ansvarsfull og ser litt lengre enn til sine egne behov og egen nese, så KAN man faktisk la være å legge seg etter andres menn og kvinner, og ikke agere ut i fra enhver forelskelse.

[Liliaceae]

Jeg er selvfølgelig ikke så egoistisk at jeg vil ødelegge et ekteskap og rive opp en familie, derfor holder jeg mine følelser for meg selv. Men hva om jeg bare venter og ser ann hva han vil? Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?

Han har sagt ting til meg som "Jeg kan ikke skjønne hvorfor du er singel", "Du er en person det er lett å bli glad i", "Du kommer til å bli en god mor", "Jeg har virkelig sansen for deg", "Du er et sexy råskinn" og "Du er virkelig dyktig og inteligent"

"Men hva om jeg bare venter og ser ann hva han vil? Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?"

Ja, det er fremdeles galt.

Da har du på samvittigheten at det er PÅ GRUNN AV deg han forlater sin familie. Sine barn. Sin kone. Etterlater seg sorg, frustrasjon, sinne, skuffelse...

Hvis han kan gå fra sin kone pga deg, kan han også forlate deg for en annen - husk det!

Ellers er det slett ingen "dans på roser" å involvere seg med en mann som har barn fra før.

Jeg ville ha ligget lavt i terrenget og ikke gitt han noe mer plass i livet enn en vanlig kollega.

Hvor lenge skal du vente på han da?

Skal du liksom være tilgjengelig for han, og utelukke alle andre mulige kjærester?

Nei, lev livet ditt og glem han først som sist.

[Gjest sukk-sukk-sukk]

"Men hva om jeg bare venter og ser ann hva han vil? Om han så kommer en dag å sier han er villig til å gå fra konen sin visst han får meg. Er det da galt av meg å ta han?"

Ja, det er fremdeles galt.

Da har du på samvittigheten at det er PÅ GRUNN AV deg han forlater sin familie. Sine barn. Sin kone. Etterlater seg sorg, frustrasjon, sinne, skuffelse...

Hvis han kan gå fra sin kone pga deg, kan han også forlate deg for en annen - husk det!

Ellers er det slett ingen "dans på roser" å involvere seg med en mann som har barn fra før.

Jeg ville ha ligget lavt i terrenget og ikke gitt han noe mer plass i livet enn en vanlig kollega.

Hvor lenge skal du vente på han da?

Skal du liksom være tilgjengelig for han, og utelukke alle andre mulige kjærester?

Nei, lev livet ditt og glem han først som sist.

Jeg har vært singel i 7 år faktisk. Bare hatt noen kortvarige affærer. Har aldri trodd jeg kunne finne en mann som passet meg. Jeg har hele tiden sett for meg at jeg kom til å leve resten av livet som ungkarkvinne, helt til nå. Å jeg gidder ikke date 500 menn for å finne en lignende mann jeg kanskje kan trivest med.

[Gjest sukk-sukk-sukk]

Er nok lurt å vente til han evt. sier noe om dette med å gå fra konen etc. Og tenk nå for all del over at noe slikt blir ikke lett! Gå inn i et forhold til en mann som går fra familien sin, da trenger han plutselig tid på seg for å hente seg inn igjen etter tapet, for et tap blir det. Du risikerer også at han finner ut at han vil tilbake til konen etter en stund, og sjansen er faktisk god for at hun tar han inn i varmen igjen. Og hvor mange barn har han? Hva om du vil ha egne barn, er han da villig? Det blir IKKE nødvendigvis rosenrødt. Akkurat nå er du veldig spennende for han fordi det er litt "ulovlig" det han driver med. Så mitt råd er vel å tenke seg veldig godt om, tenk litt på situasjoner som kan bli vanskelig og at du kanskje ikke går ut av det som en vinner. Slik er det alltid med kjærligheten da, men likevel...

Jeg er fullt klar over at skal jeg si ja til han, må jeg si ja til barna hans også. Men jeg er glad i mennesker og elsker barn. Jeg ville sett på det som en ære å bli kjent med dem, og vet at jeg aldri kan bli deres mor. Kanskje vil jeg også bli uglesett av de og hele slekten. Men ærlig talt. Jeg har ikke gjort annet enn å være meg selv i denne prosessen. Jeg har heller aldri fortalt han hva jeg føler for han.

[Gjest Pontiac]

Nå skal jeg være dørgende ærlig her du.

For meg så høres dette veldig klassisk ut, jeg kan jo ta feil, meeeen.....

Han har kone og barn. Du synes det virker som om han trives bedre med deg enn med henne. Ikke la deg fortrolle av det, det er en del mennesker som "går lei" det hjemme og som blir sjarmert av andre enn partneren sin.

Det er heller ikke unormalt, desverre, at mannfolk liker tryggheten og det faste de har hjemme og så finne seg et eventyr utenfor hjemmet.(er slike kvinner også men nå snakker vi om ditt tilfelle så da prater jeg om menn)

Jeg tror ikke at han vil gå fra kone og barn selv om du bedyrer din kjærlighet.

Han er helt sikkert betatt av deg, men det er en lang veg fra det og det å gå fra kone og barn og lage et liv med ny partner.

Hvis du skulle gi inn og starte noe med ham så er sjangsene store for at du har ham de tidene han vil/har mulighet men ikke mer.

Og du vil ende opp såret og alene nå han gang på gang går hjem til sin familie etter å ha sjarmert deg.

Han vil sannsynligvis be om tid før han kan forlate sin familie, og du vil gå og vente og vente. På noe som aldri skjer.

Hvis han er så ferdig med sin kone at han er klar for nye forhold så får han gå og skille seg da. Det er jo bare å vente til det da. For å involvere seg med gifte mennesker er jo ikke lurt, det vet du også.

Å være gift og ha en familie og så legge skikkelig ann på andre vitner om dårlig karakter, og det forteller iallefall meg at det er ugler i mosen.

Voksne ansvarlige mennesker kan nok også de falle for andre men de prøver å roe det ned til det går over av seg selv, eller til de er ferdige med det de allerede har.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg skjønner at det er lett å la seg påvirke.

Han opplever vel ikke egentlig særlig motstand fra deg siden han fortsetter og holder på slik han gjør.

Beklager. Jeg blir kvalm av dere begge.

[lonelyP]

Og single klager over at gifte kvinner mistenkeliggjør dem.....

Hvis du er representativ for en single kvinne, så skjønner jeg jammen hvorfor de gjør det. Kanskje jeg må begynne med det selv

Det å legge seg etter noen som er opptatt er umoralsk og galt uansett hva slags signaler motparten gir!

Jeg var single i mange år, og er det EN regel jeg levde strengt etter, så var det den.

En gang kom jeg i en situasjon hvor både jeg og en gift mann ble veldig forelsket i hverandre, men begge fortrengte det helt til vi av ulike årsaker ikke så hverandre på noen uker. Da vi endelig møttes igjen, skjønte vi begge både hva vi selv og den andre følte. Og ble like fortvilet over det begge to.

Men selv i en sånn situasjon gikk det faktisk an å oppføre seg skikkelig, og å ikke trå over grensene. Han byttet feks jobb så fort han kunne etter at vi oppdaget hvordan det var fatt med oss, slik at han slapp å bli utsatt for fristelsen, som han sa. Han er fremdeles gift og tar vare på sine barn. Jeg giftet meg med en annen etter noen år, og døde ikke verken av kjærelighetssorgen eller av dårlig samvittighet.

Jeg er så møkklei prat om at man ikke kan styre følelsene sine, man bare MÅ osv... Hvis man er voksen, ansvarsfull og ser litt lengre enn til sine egne behov og egen nese, så KAN man faktisk la være å legge seg etter andres menn og kvinner, og ikke agere ut i fra enhver forelskelse.

"Og single klager over at gifte kvinner mistenkeliggjør dem....."

Har hvertfall aldri jeg klaget over. Har aldri følt behov for å klage over det??

"Hvis du er representativ for en single kvinne, så skjønner jeg jammen hvorfor de gjør det. Kanskje jeg må begynne med det selv :)"

Vel, det er kanskje ikke så dumt å ikke være skråsikker på at den man er gift med blir uansett. Det er viktig å ikke ta hverandre for gitt. Med det mener jeg ikke at man skal gå rundt å være sjalu på alle og enhver. Man må da kjenne sin partner såpass at man vet når man bør være på vakt.

"Det å legge seg etter noen som er opptatt er umoralsk og galt uansett hva slags signaler motparten gir! "

Nå er det nå en gang sånn at jeg legger meg faktisk bare etter menn jeg vet er single. Det er bare det, tro det eller ei, det er gifte menn som kommer og gir meg oppmerksomhet. Det eneste jeg sier er at etter 10 - 12 år som singel og et sterkt ønske om å få barn så vil ikke jeg si "jeg liker deg, men siden du er gift kommer det aldri til å bli noe". De får nok snarere beskjed om å rydde opp i tilværelsen sin først så kan vi se etterpå hvordan det kan bli med oss. Jeg har også lov å bli lykkelig en gang...

"Jeg var single i mange år, og er det EN regel jeg levde strengt etter, så var det den."

Ja, du er flink, men sannsynligvis har du ikke vært singel lenge nok.

"Jeg er så møkklei prat om at man ikke kan styre følelsene sine, man bare MÅ osv..."

Vel, jeg er faktisk møkk lei av å være singel. Som sagt legger jeg meg ikke bevisst etter menn som er gift, prøver stort sett å holde meg unna, for mye problemer. MEN skulle jeg møte en som jeg faller fullstendig for og som gir meg oppmerksomhet igjen er jeg så sulteforet på oppmerksomhet og kjærlighet at jeg tviler på at jeg hadde greid å bare avvise og sagt at jeg vil aldri se han igjen. Det er snakk om å kjenne seg selv og egne behov. Jeg har kommet til den konklusjon at jeg har også lov å bli lykkelig.

"Hvis man er voksen, ansvarsfull og ser litt lengre enn til sine egne behov og egen nese, så KAN man faktisk la være å legge seg etter andres menn og kvinner, og ikke agere ut i fra enhver forelskelse. "

Ytterst sjelden jeg blir forelsket, så det er ikke snakk om å "agere ut fra enhver forelskelse". Tro meg, det er ufattelig vanskelig å finne en å dele livet med. Hvertfall for meg, og det har nok med helt andre ting å gjøre enn mine holdninger til menn, gift eller ei.

Så får du gå å mure inn mannen din... )

[Gjest Elextra]

Denne historien har vi jo hørt før, jeg skjønte allerede etter få linjer i innlegget ditt hvordan det ville ende.

Du liker sikkert ikke å høre det, men jeg gjetter faktisk at nettopp det at han er utilgjengelig gjør ham dobbelt attraktiv. Sjansen er faktisk stor for at du ikke ville funnet ham så attråverdig om han var singel. Ikke usannsynlig har dette sammenheng med din redsel for å binde deg. Synes du jeg "overpsykologiserer"? Mulig det, men denne historien om de "perfekte, men gifte menn" er så beklagelig kjent.

[flyvende teppe]

Her virker det som om du har alt og tape og den gifte mannen alt å vinne. Han får muligheten til en uforpliktende flirt på jobben, og får oppmerksomhet fra deg som er en morsom avveksling fra forpliktende familieliv. Du derimot ønsker ikke kun en uforpliktende flirt, men et seriøst forhold. Det kommer du ikke til å få så lenge du velger å la deg selv være forelsket i denne mannen!!

Så mitt helt klare råd til deg er å droppe alle tanker på at du og denne gifte mannen kan ha en fremtid sammen. Slutt å flirt med han mens du enda har sjansen. Om du "erklærer din kjærlighet" kommer du til å gjøre det MYE vanskeligere å jobbe sammen enn det allerede er.

Om det du ønsker deg er et forhold til en mann som vil ha deg, gir deg oppmerksomhet og som du vil dele livet med - så kommer du til å få det raskere dersom du slutter å kaste bort verdifull tid på denne mannen som IKKE kan gi deg det du er på jakt etter....

Lykke til!