det var den jula

[Gjest reiser bort neste år]

Julaften var en prøvelse for meg siden jeg ikke har hatt kontakt med min mor på en stund grunnet hennes alkoholproblemer, og jeg feiret sammen med henne. Det gikk greit, men det kostet meg temmelig mye.

Så kommer dagen i dag, da vi skulle opp til min svigermor på middag. Jeg trodde at min samboer hadde informert min datter om at vi skulle opp dit, og han trodde jeg hadde sagt fra.(Hun er min datter).

Hun er 16 år og var hos en venninne på spillkveld i går. Det ble sent så hun overnattet.

I dag sendte både jeg og min samboer melding og prøvde å ringe henne for å si fra, men vi fikk ikke tak i henne. Jeg fikk tak i venninnen omsider, og det viste seg at batteriet på mobilen hennes var flatt.

Det var for sent til å vente på henne så vi måtte bare dra, noe som resulterte i at samboeren min kjelte meg ut fordi jeg ikke hadde informert henne om dette før.

Selvsagt var det dumt at hun ikke hadde fått beskjed, men jeg var sikker på at han hadde informert henne da det er han som har avtalt med sin mor.

Så da satt jeg der i bilen med en illsint mann som mente det hele var min skyld. Jeg ble fortvilet og ba han om å stoppe, så nå sitter jeg her hjemme.

Det er vel fader meg ikke slik at fordi om jeg er hennes biologiske mor så skal jeg alltid sørge for all informasjon? Også når det gjelder ting som foregår på hans side?

Jeg opplever det som utrolig urettferdig, og hadde ingen behov for å bli stillt tilrette for dette hjemme hos hans mor.

Han tilter helt når det gjelder avtaler med hans mor da han har en forestilling om at hun er veldig streng på slikt.

Synes dere at jeg har skylden for dette?

[tula]

Dette er såre enkelt; Begge trodde den andre sa ifra til datteren din. Så viser det seg at hun ikke hadde fått beskjed med noen av dere. Altså, _dere_ glemte det! Ikke bare du! At dere ikke har snakket med hverandre om det er begges feil. Kommunikasjon er 2-veis!

Så skylden for dette bør dere dele!

Og nei, det spiller ingen rolle at det er _din_ datter så lenge hun bor sammen med dere begge.

Men jeg er såpass standhaftig selv, at dersom jeg hadde blitt hudflettet for noe sånt, så hadde jeg også blitt hjemme!!

[Gjest reiser bort neste år]

Dette er såre enkelt; Begge trodde den andre sa ifra til datteren din. Så viser det seg at hun ikke hadde fått beskjed med noen av dere. Altså, _dere_ glemte det! Ikke bare du! At dere ikke har snakket med hverandre om det er begges feil. Kommunikasjon er 2-veis!

Så skylden for dette bør dere dele!

Og nei, det spiller ingen rolle at det er _din_ datter så lenge hun bor sammen med dere begge.

Men jeg er såpass standhaftig selv, at dersom jeg hadde blitt hudflettet for noe sånt, så hadde jeg også blitt hjemme!!

Helt enig med deg, vi begge har felles ansvar for å informere.

Men, han kan da umulig ha sagt til sin mor at min datter kommer dersom hun ikke var spurt? hmm

Ja, det var ingen vits i å sitte i familieselskap med dårlig stemning. Og, jeg synes det var urettferdig å bli kjelt ut..

[flisa]

Jeg hadde gjort som deg - det får være måte på sutring fra voksne folk.

[løvinne71]

Dette er vel en typisk misforståelse situasjon.

Så jeg synes ikke skylden kan legges på noen av dere alene.

Skjønner godt at du følte deg urettferdig behandlet av mannen din. Håper han innser dette når han får roet seg litt.

[org]

Som de andre sier: felles ansvar.

Men det var vel ikke verdens undergang at 16-åringen slapp (?) å være med denne gangen, vel? :-)