Kjæresten min snakker før han tenker!

[Gjest snuppa_26]

Jeg er sammens med en flott mann på 27år.Vi har ett godt forhold på mange måter men også frustrerende på andre måter. Jeg kommer fra ett rolig harmonisk hjem,han kommer fra en kaotisk og høylydt familie. Situasjoner som jeg ikke engang enser, hisser han seg forferdelig opp over. Det kan være den minste bagatell og han går i taket.Heldigvis er han like blid igjen etter 5 min men når slike raserianfall kan komme en gang i timen ,ja da er det slitsomt, iom at i mine øyne er det ingen grunn til å hisse seg opp. Hele hans søskenflokk har de samme tendensene,de hadde ei veldig sterk mor som har oppforstrer dem i den tro at ingen er bedre eller kan bedre enn de. Jeg har klart å klipt av han noen vinger på den området men det er laaang vei å gå enda. Når han blir sint så prøver han å ikke la det gå utover meg, men ofte så blir han hånete og fårete når jeg legger imot hans meninger. Dette er veldig sårende, og han er veldig klar over det. Unnskylder seg i mente etterpå. Men jeg gråter i stillhet noen ganger,for selv om han glemmer, og er like blid, så sitter det inni meg lenge. Hva skal jeg si for at han skal forstå at dette tærer voldsomt på forholdet?? Det må være noe veldig konkret ellers blir det en krangel ut av dette.

[ShitDiddelyDo]

Klarte du ikke å finne noe bedre enn denne mannen?

Jeg mener ... en fyr som (i følge deg) klikker en gang i timen - på grunn av bagateller, og som sørger for at du mang en gang gråter i det stille.

- Men jeg elsker ham jo, svarer du sikker nå.

Hvordan i himmelens navn er det i så fall mulig å elske noe sånt, med mindre du har masochistiske tendenser?

Kun en mor kan elske noe sånt, og du er ikke mora hans.

[snuppsi_26]

Klarte du ikke å finne noe bedre enn denne mannen?

Jeg mener ... en fyr som (i følge deg) klikker en gang i timen - på grunn av bagateller, og som sørger for at du mang en gang gråter i det stille.

- Men jeg elsker ham jo, svarer du sikker nå.

Hvordan i himmelens navn er det i så fall mulig å elske noe sånt, med mindre du har masochistiske tendenser?

Kun en mor kan elske noe sånt, og du er ikke mora hans.

jeg vet jeg vet. det er ille innimellom men jeg er flink til å glemme de negative episodene og fokusere på de positive. Hadde han enda ikke vært så egoistisk!! ARGH!

[ShitDiddelyDo]

jeg vet jeg vet. det er ille innimellom men jeg er flink til å glemme de negative episodene og fokusere på de positive. Hadde han enda ikke vært så egoistisk!! ARGH!

Du får stille spørsmålet inne på psykologiforumet.

Vil tro det er vanskelig å gjøre noe med en fyrs personlighet, og som du sier: Hele familien hans er sånn.

Du må nok bare leve med det.

[stone]

jeg vet jeg vet. det er ille innimellom men jeg er flink til å glemme de negative episodene og fokusere på de positive. Hadde han enda ikke vært så egoistisk!! ARGH!

Tipper dere ikke har vært sammen så lenge? Og tipper at du om en tid vil huske de negative tingene bedre enn de positive, fordi de negative er i flertall.

[snuppsi_26]

Tipper dere ikke har vært sammen så lenge? Og tipper at du om en tid vil huske de negative tingene bedre enn de positive, fordi de negative er i flertall.

vi har vært sammen i litt over 1 år. Jada...jeg er ikke den som går ifra noen uten å ha prøvd ALT! Klok av skade så har jeg hvertfall begynt å tenkt på saken. Det skal nok bli en lang samtale om dette over nyttår. Har vært flott i hele jula da,han har oppført seg eksemplarisk. Litt sur da når jeg ikke vil ha sex på mange dager,men er det rart sier nå jeg! Jeg har sagt det til han,så lenge han oppførere seg som 3 åring så blir ikke lysta så stor hvertfall skjønner hvertfall såpass!

[Gjest Psyk av alt]

Uff, dette høres ikke greit ut.

Jeg håper du kommer deg ut av dette forholdet så fort du er rede for det.

Tenker at dette innlegget ditt er første skritt på veien.

Du kommer til å tenke tilbake på denne tiden med dette mennesket med skrekk og gru om en stund når du er ute av det.

Det skal overhodet ikke være slik som dette.

Ønsker deg lykke til!

[keinstein]

Personlighetsforstyrrelser er arvelig - dessverre.

[Gjest 27år, og han 31]

Høres ut som oss.

Jeg er som deg, og min mann er som din mann.

Det er ufattelig slitsomt ja.

Jeg blir rent matt av og til når jeg hører sinnet fly i taket pga ting som jeg bare ville sagt "Jaja" og ikke tenkt mer over.

Men veltes det et glass med vann over duken, eller han mister noe i gulvet, eller noe lukter ille i kjøleskapet f.eks så er det fæla mas uten like.

Slitsomt når det skjer, spesielt når man ikke skjønner at det er noe å bære seg over.

Men du får tenke som så at de har det mer slitsomt, tenk å virkelig la hele kroppen og sinnet bli så oppviglet for små ting hele tiden i løpet av døgnet?

Kan ikke være mye ro og harmoni i kroppen dems...