Medikamenter/avhengighet (mange spm)

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Gjest veldig usikker]

Hei,

jeg har fått diagnosen migrene av nevrolog. Jeg fikk zomig, men bruker nå paralgin major ved anfall p.g.a. amming.

Når jeg er ferdig med ammingen, håper jeg på å finne noen medikamenter som ikke er vanedannende.

Jeg føler ikke at zomig gir noen særlig effekt, og ble da fortalt (ikke av min faste lege, men en annen) at det neppe var migrene jeg hadde.

Smertene er veldig kraftige, på halve siden av hodet, voldsomme smerter bak ene øyet (samme som den vonde siden av hodet, som veksler fra gang til gang), jeg snøvler og får tillegsproblemer med kvalme/oppkast.

Noen ganger har jeg noe som virker som en annen type smerte. Det arter seg som voldsom smerte (enda verre enn vanlig)lokalisert bak det ene øyet. Det kjennes som om noen prøver å røske det ut, og øyne og nese renner. Dette skjer veldig sjelden, men oppleves som helt uutholdelig når det først skjer. Clusterhodepine rammer vel bare menn, så det kan vel ikke være det? Kan det være noe annet som f.eks. svulst? Det er ca. 2 år siden CT'n.

De "vanlige" anfallene arter seg slik:

Det hjelper å ligge på et mørkt, svalt og stille rom.

Jeg er veldig plaget under menstruasjonen.

Regelmessig livsstil med mosjon har hjulpet en del.

Jeg var nesten helt fri for hodepine under svangerskapet hadde bare hodepine et par ganger etter lange opphold i sola.

Jeg ble sendt til CT av nevrolog før diagnosen.

Nå lurer jeg på om det er sånn at migrenediagnosen er feil siden zomig ikke har så veldig stor effekt.

Jeg er jo redd for å bli avhengig av paralgin forte (hadde en slektning som døde av alkohol/pille- misbruk, pga. blødninger, VELDIG smertefull død.)

Samtidig ville jeg tatt imot hva som helst når smertene er på det verste.

Jeg fikk zomig 2,5 (mg?), og er veldig overvektig. Kan dosen ha vært for lav?

Kan noen migrenemedisiner virke bedre enn andre for meg?

Tør ikke oppsøke lege når jeg har anfall fordi jeg snøvler (uten smertestillende også), og er redd for at de skal tro jeg er alkoholliker/pillemisbruker eller noe sånt. Jeg er jo småbarnsmor, og er redd for å bli meldt til barnevernet med beskyldninger om misbruk.

Jeg får 2 pakker med 10 paralgin major av gangen, og de varer ca.2-4 måneder. Ved en livskrise var jeg veldig mye plaget av hodepine, og 2 pakker forsvant på litt under 2 måneder.

Hva regnes egentlig som "for mye" bruk av smertestillende når man har migrene?

Når vet man at man begynner å bli avhengig?

For meg føles hver paralgin major som et nederlag, og frykten for å bli avhengig gjør meg veldig stresset når jeg kjenner at et anfall er på vei.

Beklager at dette ble så langt, men det plager meg veldig, særlig etter å ha sett hvordan slektningen min endte opp pga. avhengighet. Det begynte jo med piller som ble foreskrevet av lege der også.

[Rolf Salvesen, spesialist i nevrologi]

Kjære veldig usikker !

Det du forteller om din hodepine støtter etter min mening svært godt opp under diagnosen migrene. Det er absolutt ikke slik at man kan bruke manglende respons på Zomig (eller andre medisiner) som et kriterium på at det ikke dreier seg om migrene.

Jeg tror ikke at Paralgin major er bedre enn spesifikke migrenemedikamenter når det gjelder fare for barnet ved amming. Men siden migrenemedisinene er nyere, har produsentene vært mer nøye med å reservere seg mot uheldige virkninger for gravide og ammende.

Jeg ville ha utprøvd også andre migrenemedisiner i ditt tilfelle (Imigran (evt som nesespray eller sprøyte), Maxalt).

Du kan kanskje ha tillegg av spenningshodepine av og til, men det er vanskelig å si noe sikkert om ut ifra det som du har fortalt.