Å ikke bli godkjent

[Gjest Vurderer adopsjon]

Har skjønt at man må ha en slags godkjenning av barnevernet for å bli godkjent som adoptivforeldre. Det jeg lurer på er, hva slags ting er det som gjør at folk evt _ikke_ blir godkjent?

[Gjest môvenpink]

ca 5% av alle som søker ender med å ikke få forhåndssamtykke for godkjenning av barnevernet/sosialkontoret. Det kan være ulike grunner. Av disse 5%ene utgjør også enslige søkere, hvor avslagsprosenten som gruppe ligger på rundt 40%.

Når man vurderer til ikke godkjent, er det gjerne utfallet av flere faktorer som teller i negativ retning. Lite eller inget nettverk, ustabil økonomi, anmerkninger i strafferegisteret, ubearbeidet traumatisk fortid, vanskelig samliv, problemer med å forstå hva adopsjon innebærer, vansker med å akseptere et annerledes utseende barn, alvorlig fysisk eller psykisk sykdom, for høy alder etc, etc. Man ser alltid på foreldrekompetansen samlet sett. Hva har søkerparet å tilby barnet. Det er barnets behov som skal stå i sentrum. Noen ganger krasjer rett og slett ønsket om barn/egen kompetanse med barnets behov. Da får man negativt svar på forhpåndssamtykket. Den endelige godkjenningen eller avslaget gis av BUFETAT. (barne- ungdoms og familie etaten). Man kan imildertid klage på avslaget til BUFDIR (barne- ungdoms og familiedirektoratet). Det fins flere eksempler på enslige søkere og søkerpar som i første runde har fått avslag, men som har fått vedtaket omgjort. Da gås saken igjennom på nytt og ny informasjon kan komme til. Håper dette var klargjørende.

[Gjest Vurderer adopsjon]

Tusen takk for godt og utfyllende svar :-)

[Gjest Vurderer adopsjon]

ca 5% av alle som søker ender med å ikke få forhåndssamtykke for godkjenning av barnevernet/sosialkontoret. Det kan være ulike grunner. Av disse 5%ene utgjør også enslige søkere, hvor avslagsprosenten som gruppe ligger på rundt 40%.

Når man vurderer til ikke godkjent, er det gjerne utfallet av flere faktorer som teller i negativ retning. Lite eller inget nettverk, ustabil økonomi, anmerkninger i strafferegisteret, ubearbeidet traumatisk fortid, vanskelig samliv, problemer med å forstå hva adopsjon innebærer, vansker med å akseptere et annerledes utseende barn, alvorlig fysisk eller psykisk sykdom, for høy alder etc, etc. Man ser alltid på foreldrekompetansen samlet sett. Hva har søkerparet å tilby barnet. Det er barnets behov som skal stå i sentrum. Noen ganger krasjer rett og slett ønsket om barn/egen kompetanse med barnets behov. Da får man negativt svar på forhpåndssamtykket. Den endelige godkjenningen eller avslaget gis av BUFETAT. (barne- ungdoms og familie etaten). Man kan imildertid klage på avslaget til BUFDIR (barne- ungdoms og familiedirektoratet). Det fins flere eksempler på enslige søkere og søkerpar som i første runde har fått avslag, men som har fått vedtaket omgjort. Da gås saken igjennom på nytt og ny informasjon kan komme til. Håper dette var klargjørende.

Eh, satt svaret på feil plass...

Tusen takk for godt og utfyllende svar :-)