Han gjør som han selv vil - alltid!

[Gjest føler meg så dum, når han er slik]

Jeg må bare spørre - hvordan er det i andre forhold? Hvordan viser dere det når partneren gjør det han/hun selv vil - til tross for at du har sagt tydelig fra om at du er veldig imot det?

Hos oss er det slik at han kommer fra jobben når han kommer, og kveldene går ofte med til å besøke kamerater, jobbe ekstra, eller pc. Familien hans er dessuten veldig viktig for ham - ringer mor, søster eller en av brødrene hans og ber om hjelp, er det aldri nei i hans munn. Hadde det enda vært svære greier de ringer ham for, men!...

Før jul her ringte hun bare for at han skulle få smake på den første julebaksten - og han avgårde. Det var juleavslutning for gutten vår, og den som kom for seint til den, var han.

Da hun ringte, sa jeg fra at han måtte si nei til henne og prioritere gutten sin. Det bryr han seg ikke om!

Det er som om alle kamerater og familien hans er viktigst. Jeg har spurt ham om ikke jeg og gutten også er familie, men det svarer han ikke på.

Hvorfor ta det opp her inne? Jo - si meg - hvordan kan jeg sette grenser slik at han oppfatter dem? Hvordan markerer jeg at jeg er uenig slik at han stopper opp og faktisk tar hensyn til oss også?

Jeg har forsøkt å si det spøkefullt, forståelsesfullt, ikke fullt så forståelsesfull, skreket det til ham, sparket ham i skinnleggen en gang mens jeg sa fra, hylt etter ham - truet med å gå. Den gangen sa han at jeg måtte vite at det er mange kvinner her i verden - men bare en mor. Og familien kommer først!

Eller kanskje det ikke er mine måter å si fra på det er noe feil med... Likevel, før jeg tenker slik - vil jeg gjerne ha noen råd om hva andre gjør når den de bor med, bare gjør det de vil - alltid.

[MsSettlers]

"Den gangen sa han at jeg måtte vite at det er mange kvinner her i verden - men bare en mor. Og familien kommer først!"

Oioioi, den var ikke lite frekk.

Når man har fått partner og barn, så er det de som er den nærmeste familien. Definitivt.

Jeg tror ikke jeg ville hatt så mye varme følelser igjen for en slik mann til slutt, jeg.

[Gjest ikke nick idag]

Jeg ville helt ærlig satt meg ned med ham og sagt noe kort og konsist (ikke langt og innviklet eller hinting av noe slag)

Hvis du ikke begynner å prioritere oss som din familie mister du oss. Jeg ønsker at du kan være her og ta deg av oss, og sette oss i første rekke. Ellers holder ikke dette forholdet og vi må flytte fra hverandre.

ps- har hatt nesten samme problem og her gjaldt detjobb 1.prioritet

2.prioritet søsken"hjelp"

[Lillemus]

Minner meg litt om eksen min, jeg fikk aldri førsteplassen som Kvinnen i hans liv, jeg lå alltid på andreplass bak moren. Og ringte foreldrene - ja, så var han der.

Kanskje forandrer han seg om du viser ham at du virkelig kommer til å forlate ham om han ikke gjør det, det er ikke godt å si.

[cec5]

"Den gangen sa han at jeg måtte vite at det er mange kvinner her i verden - men bare en mor. Og familien kommer først!"

Oioioi, den var ikke lite frekk.

Når man har fått partner og barn, så er det de som er den nærmeste familien. Definitivt.

Jeg tror ikke jeg ville hatt så mye varme følelser igjen for en slik mann til slutt, jeg.

Helt enig med deg. Måtte nå le litt av den...

Han har iallefall selvtilliten iorden. Men det spørs nå om det er så mange kvinner som finner han attraktiv med den holdninga der!