Umulig situasjon? Trenger råd.

[Gjest Forvirret]

Er en kvinne på snart 30, som er gift og har barn. Har levd som hetrofil, men er lesbisk. Jeg har i lengre tid hatt en intens øyekontakt og fått hyppige og lange blikk og andre signaler fra en kvinne i nærmiljøet. Jeg er blitt alvorlig forelsket, og er moden for å leve ut min legning. Hun er også gift, men forholdet deres er overfladisk. Hva skal jeg gjøre, jeg har forsøkt å få henne til å møte meg, men jeg var nok litt for "ærlig" med mine hensikter, så jeg skremte henne nok. Hvordan kan jeg nærme meg henne, vi har ikke samme omgangskrets, jeg vil ikke presse henne på noen måte, og vil at hun skal vite at hun kan stole på meg. Hjelp meg, jeg slites i forskjellige retninger, må snart foreta et valg, det begynner å gå ut over familielivet.

[Suna]

Om du er lespisk og likevel i et heterofilt forhold, så er mitt råd til deg å gjøre noe med dette før du gjør noe med den andre damen. Sorter ut dine egne utfordringer først.

Å holde sin partner for narr er ikke akkurat noe jeg respekterer høyt, selv om jeg forstår at det ikke er "så enkelt". Men konklusjonen er at det er veldig dårlig gjort å være i et forhold der du ikke har helt "rett" til å være. Du skulle først og fremst sortere ut denne delen av ditt liv, før du begynner å sjekke opp en ny partner.

Det mener nå jeg. Om du er lespisk eller hetero, bifil eller homo så er det noen retningslinjer som jeg mener er riktige og viktige: og det er å ordne opp i det forholdet du er i, før du roter deg inn i noe annet.

Mvh.

[Gjest (Anonymous)]

Om du er lespisk og likevel i et heterofilt forhold, så er mitt råd til deg å gjøre noe med dette før du gjør noe med den andre damen. Sorter ut dine egne utfordringer først.

Å holde sin partner for narr er ikke akkurat noe jeg respekterer høyt, selv om jeg forstår at det ikke er "så enkelt". Men konklusjonen er at det er veldig dårlig gjort å være i et forhold der du ikke har helt "rett" til å være. Du skulle først og fremst sortere ut denne delen av ditt liv, før du begynner å sjekke opp en ny partner.

Det mener nå jeg. Om du er lespisk eller hetero, bifil eller homo så er det noen retningslinjer som jeg mener er riktige og viktige: og det er å ordne opp i det forholdet du er i, før du roter deg inn i noe annet.

Mvh.

Suna. Ut i fra de sterke meningene du har av hva som er rett og galt regner jeg med at det skyldes uvitenhet.

Livet er ikke svart-hvitt, og av hensyn til barna, og familien i sin helhet vil jeg ikke gå fra mannen min før jeg vet om det kommer til å utvikle seg til noe seriøst.

Jeg er jo ikke alene om å ta denne avgjørelsen heller, mye avhenger jo av denne damen jeg har forelsket meg i. Om du synes jeg holder min mann for narr (synes dette var en litt respektløs måte å ordlegge seg på) så er jeg vel neppe den første, og heller ikke den siste som holder ting skjult for partneren, av ulike årsaker.

Hvordan folk velger å leve livet sitt, er egentlig opp til hver enkel mener nå jeg.

Håper noen som har vært i min situasjon eller kan sette seg inn i den kan gi meg gode råd om hvordan jeg kan bli kjent med denne damen. Takknemlig for svar.

[Suna]

Suna. Ut i fra de sterke meningene du har av hva som er rett og galt regner jeg med at det skyldes uvitenhet.

Livet er ikke svart-hvitt, og av hensyn til barna, og familien i sin helhet vil jeg ikke gå fra mannen min før jeg vet om det kommer til å utvikle seg til noe seriøst.

Jeg er jo ikke alene om å ta denne avgjørelsen heller, mye avhenger jo av denne damen jeg har forelsket meg i. Om du synes jeg holder min mann for narr (synes dette var en litt respektløs måte å ordlegge seg på) så er jeg vel neppe den første, og heller ikke den siste som holder ting skjult for partneren, av ulike årsaker.

Hvordan folk velger å leve livet sitt, er egentlig opp til hver enkel mener nå jeg.

Håper noen som har vært i min situasjon eller kan sette seg inn i den kan gi meg gode råd om hvordan jeg kan bli kjent med denne damen. Takknemlig for svar.

Jeg snakker ikke i svart/hvitt selv om jeg mener det er noe som vitner om karakter (eller mangel på?). Nettopp av hensyn til mann og barn så er det jeg uttaler sterkt at jeg synes det du forteller om er dårlig gjort.

Og et tankekors er det at du kaller meg respektløs. Hva med respekten for din familie? Hva med respekten for deg selv? Her er det tross alt ikke snakk om et forhold som kan rettes opp, du har funnet ut/du VET at du har en annen legning og det kan hverken du eller din mann gjøre noe med.

At du her søker råd om hva du skal gjøre for å gå bak ryggen til din mann og sjekke opp en annen person, forteller mye om din karakter synes jeg.

Hva om en dame som var gift med en ålreit mann, søkte om råd om hvordan sjekke opp nabomannen som OGSÅ var gift og hadde barn? Synes du ikke det er ganske så svart/hvitt problemstilling som totalt overkjører "hundre andre dilemmaer". Utroskap, ærlighet, ikke bare EN men ødeleggelse av TO familier, respekt for ikke bare EN men TO familier osv. osv.

Nei, jammen du, forvirret og anonym, det er ikke jeg som er hverken respektløs eller tenker svart/hvitt.

Og selv om det er sant at mange, mange andre også fører sine partnere (barn) bak lyset, så blir det vel ikke mer riktig at også du gjør det? Eller er det sånn som mange andre gjør som er din retningssnor for hva også du kan forsvare og ha samvittighet til å gjøre?

Det synes jeg, og jeg forstår at du blir fornærmet og synes jeg er teit, men tenk deg nå om enda en gang før du spør om råd på hvordan du skal være utro.

Mvh.

[Suna]

Suna. Ut i fra de sterke meningene du har av hva som er rett og galt regner jeg med at det skyldes uvitenhet.

Livet er ikke svart-hvitt, og av hensyn til barna, og familien i sin helhet vil jeg ikke gå fra mannen min før jeg vet om det kommer til å utvikle seg til noe seriøst.

Jeg er jo ikke alene om å ta denne avgjørelsen heller, mye avhenger jo av denne damen jeg har forelsket meg i. Om du synes jeg holder min mann for narr (synes dette var en litt respektløs måte å ordlegge seg på) så er jeg vel neppe den første, og heller ikke den siste som holder ting skjult for partneren, av ulike årsaker.

Hvordan folk velger å leve livet sitt, er egentlig opp til hver enkel mener nå jeg.

Håper noen som har vært i min situasjon eller kan sette seg inn i den kan gi meg gode råd om hvordan jeg kan bli kjent med denne damen. Takknemlig for svar.

Du kan vel regne med at mine meninger skyldes "uvitenhet", men -kanskje- det også skyldes at jeg har en personlighet som forteller at noe er rett eller galt og om det er galt så er det galt. SELV om det krever mye å gjøre ting rett. Uvitenhet er så mye, men sterke meninger om rett og galt kan også være at jeg har lært at "livet er vanskelig" og det er ting man ikke jukser og lyver om selv om det krever mye å la være.

Og at du ikke vil gjøre noe før du vet om du kan gå rett inn i et annet forhold? Du er vel like forbannet av en annen legning enn den du lever ut. Om det ikke blir denne damen, vil vel det rette for deg være en annen DAME en eller annen gang.

Du vil liksom gå rett fra et "dekket bord" til et annet.

Ha mer respekt for deg selv og din lespiske legning og ikke ødelegg ryktet til de homofile mer enn det dårlige som allerede er ute i samfunnet. Det er så mye større interesser på spill enn dine hete følelser, og det kunne du kanskje tenke litt over?

Mvh.

[Gjest Hilke]

Jeg snakker ikke i svart/hvitt selv om jeg mener det er noe som vitner om karakter (eller mangel på?). Nettopp av hensyn til mann og barn så er det jeg uttaler sterkt at jeg synes det du forteller om er dårlig gjort.

Og et tankekors er det at du kaller meg respektløs. Hva med respekten for din familie? Hva med respekten for deg selv? Her er det tross alt ikke snakk om et forhold som kan rettes opp, du har funnet ut/du VET at du har en annen legning og det kan hverken du eller din mann gjøre noe med.

At du her søker råd om hva du skal gjøre for å gå bak ryggen til din mann og sjekke opp en annen person, forteller mye om din karakter synes jeg.

Hva om en dame som var gift med en ålreit mann, søkte om råd om hvordan sjekke opp nabomannen som OGSÅ var gift og hadde barn? Synes du ikke det er ganske så svart/hvitt problemstilling som totalt overkjører "hundre andre dilemmaer". Utroskap, ærlighet, ikke bare EN men ødeleggelse av TO familier, respekt for ikke bare EN men TO familier osv. osv.

Nei, jammen du, forvirret og anonym, det er ikke jeg som er hverken respektløs eller tenker svart/hvitt.

Og selv om det er sant at mange, mange andre også fører sine partnere (barn) bak lyset, så blir det vel ikke mer riktig at også du gjør det? Eller er det sånn som mange andre gjør som er din retningssnor for hva også du kan forsvare og ha samvittighet til å gjøre?

Det synes jeg, og jeg forstår at du blir fornærmet og synes jeg er teit, men tenk deg nå om enda en gang før du spør om råd på hvordan du skal være utro.

Mvh.

Enig med Suna! Jeg sitter igjen med det samme inntrykket.

[Gjest Trine]

Suna. Ut i fra de sterke meningene du har av hva som er rett og galt regner jeg med at det skyldes uvitenhet.

Livet er ikke svart-hvitt, og av hensyn til barna, og familien i sin helhet vil jeg ikke gå fra mannen min før jeg vet om det kommer til å utvikle seg til noe seriøst.

Jeg er jo ikke alene om å ta denne avgjørelsen heller, mye avhenger jo av denne damen jeg har forelsket meg i. Om du synes jeg holder min mann for narr (synes dette var en litt respektløs måte å ordlegge seg på) så er jeg vel neppe den første, og heller ikke den siste som holder ting skjult for partneren, av ulike årsaker.

Hvordan folk velger å leve livet sitt, er egentlig opp til hver enkel mener nå jeg.

Håper noen som har vært i min situasjon eller kan sette seg inn i den kan gi meg gode råd om hvordan jeg kan bli kjent med denne damen. Takknemlig for svar.

"Om du synes jeg holder min mann for narr (synes dette var en litt respektløs måte å ordlegge seg på) så er jeg vel neppe den første, og heller ikke den siste som holder ting skjult for partneren, av ulike årsaker."

Og det skulle liksom være en unnskyldning???

[Suna]

Enig med Suna! Jeg sitter igjen med det samme inntrykket.

Nå ble jeg kjempeoverraska. Takker for at du valgte å skrive at du var enig, for ærlig talt så tenkte jeg at her får jeg nok så ørene flagrer av folk som mener jeg er stygg med Forvirret/anonymous. Det er liksom litt DOL-ette det da at man skal forsvare noen som skriver om sine vanskeligheter og gi de støtte og råd, uansett..

Fint å få oppleve at der er andre som har verdier som jeg mener er de viktige (og riktige, selvsagt).

Mvh.

[Gjest Enig med Suna]

Nå ble jeg kjempeoverraska. Takker for at du valgte å skrive at du var enig, for ærlig talt så tenkte jeg at her får jeg nok så ørene flagrer av folk som mener jeg er stygg med Forvirret/anonymous. Det er liksom litt DOL-ette det da at man skal forsvare noen som skriver om sine vanskeligheter og gi de støtte og råd, uansett..

Fint å få oppleve at der er andre som har verdier som jeg mener er de viktige (og riktige, selvsagt).

Mvh.

Må bare si meg helt enig med Suna! Hvis forvirret har visst om sin legning da hun gikk inn i forholdet til sin mann har hun utnyttet ham grovt, syns jeg. For å få barn... eller hva grunnen nå kan være.

Jeg syns du,"forvirret", bør oppklare det du har gjort med mannen din, men ikke forlate ham for den den andre kvinnen hvis dette da ikke blir en konsekvens for ham også.

Jeg syns synd på mannen din og barna- det må være grusomt å satse på noen som rett og slett ikke har noe å satse og ikke forteller det. Har du noen gang tenkt på hva du ødelegger for ham!?

Nei, dette var utrolig!

-Elise

[Livia]

Jeg snakker ikke i svart/hvitt selv om jeg mener det er noe som vitner om karakter (eller mangel på?). Nettopp av hensyn til mann og barn så er det jeg uttaler sterkt at jeg synes det du forteller om er dårlig gjort.

Og et tankekors er det at du kaller meg respektløs. Hva med respekten for din familie? Hva med respekten for deg selv? Her er det tross alt ikke snakk om et forhold som kan rettes opp, du har funnet ut/du VET at du har en annen legning og det kan hverken du eller din mann gjøre noe med.

At du her søker råd om hva du skal gjøre for å gå bak ryggen til din mann og sjekke opp en annen person, forteller mye om din karakter synes jeg.

Hva om en dame som var gift med en ålreit mann, søkte om råd om hvordan sjekke opp nabomannen som OGSÅ var gift og hadde barn? Synes du ikke det er ganske så svart/hvitt problemstilling som totalt overkjører "hundre andre dilemmaer". Utroskap, ærlighet, ikke bare EN men ødeleggelse av TO familier, respekt for ikke bare EN men TO familier osv. osv.

Nei, jammen du, forvirret og anonym, det er ikke jeg som er hverken respektløs eller tenker svart/hvitt.

Og selv om det er sant at mange, mange andre også fører sine partnere (barn) bak lyset, så blir det vel ikke mer riktig at også du gjør det? Eller er det sånn som mange andre gjør som er din retningssnor for hva også du kan forsvare og ha samvittighet til å gjøre?

Det synes jeg, og jeg forstår at du blir fornærmet og synes jeg er teit, men tenk deg nå om enda en gang før du spør om råd på hvordan du skal være utro.

Mvh.

Jeg er enig med Suna. Det står respekt av å rydde opp i eget hus, før man løper ut på byen og titter på andre.

Forvirret, du bør gå i deg selv, og se om du vil være i dette ekteskapet eller ikke. Uavhengig av denne forelskelsen.

Å være lesbisk er ikke et "grønt lys" for å være utro.

[Suna]

Må bare si meg helt enig med Suna! Hvis forvirret har visst om sin legning da hun gikk inn i forholdet til sin mann har hun utnyttet ham grovt, syns jeg. For å få barn... eller hva grunnen nå kan være.

Jeg syns du,"forvirret", bør oppklare det du har gjort med mannen din, men ikke forlate ham for den den andre kvinnen hvis dette da ikke blir en konsekvens for ham også.

Jeg syns synd på mannen din og barna- det må være grusomt å satse på noen som rett og slett ikke har noe å satse og ikke forteller det. Har du noen gang tenkt på hva du ødelegger for ham!?

Nei, dette var utrolig!

-Elise

Jeg trekker deres oppmerksomhet mot en annen tråd som gjelder om det er viktig med annerkjennelse...

For min del kan jeg ikke få sagt hvor godt det føles de ganger jeg skriver innlegg som andre gidder å "gi annerkjennelse" på at de er enige.

Mange ganger leser vi innlegg og om noen har skrevet det vi også mener så skriver vi kanskje ikke noe selv.

Jeg blir "barnslig" glad de ganger jeg får denne formen for annerkjennelse og takker dere for å ha gitt meg den.

Mvh.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg oppfatter situasjonen din, står du overfor en alvorlig situasjon. Jeg tenker på at du er gift og har 3 barn. Alle store forandringer vedr. samliv får konsekvenser for både voksne og barn.

Du har antakelig for lengst erkjent og er nå klar for å få dine homofile behov dekket.

Hvordan du vil legge opp dette løpet, råder jeg deg til å tenke gjennom, og ikke bare la følelser og lyster styre.

Jeg regner med at du ikke vil innlede et intimt forhold bak din manns rygg.

Da må du vel ta saken opp med han.

Hvis du ikke alt har gjort det, kan det hende du, i forkant, vil snakke med andre som har vært i samme situasjon. Prøv evt. medlemmer i Forbundet for råd og tips.

[Gjest (Anonymous)]

"Om du synes jeg holder min mann for narr (synes dette var en litt respektløs måte å ordlegge seg på) så er jeg vel neppe den første, og heller ikke den siste som holder ting skjult for partneren, av ulike årsaker."

Og det skulle liksom være en unnskyldning???

Jeg har tatt dette opp med min partner, jeg føler ikke behov for å unnskylde noen ting, vil bare stadfeste at det neppe er så uvanlig :-)

[jacob]

Mitt spørsmål er; hvorfor i herrens navn skal lesbiske og homofile på død og liv leve i heterofile forhold i ex. antall år med de konsekvenser det innebærer, før de vedkjenner seg sin seksuelle legning?

[Gjest (Anonymous)]

Du kan vel regne med at mine meninger skyldes "uvitenhet", men -kanskje- det også skyldes at jeg har en personlighet som forteller at noe er rett eller galt og om det er galt så er det galt. SELV om det krever mye å gjøre ting rett. Uvitenhet er så mye, men sterke meninger om rett og galt kan også være at jeg har lært at "livet er vanskelig" og det er ting man ikke jukser og lyver om selv om det krever mye å la være.

Og at du ikke vil gjøre noe før du vet om du kan gå rett inn i et annet forhold? Du er vel like forbannet av en annen legning enn den du lever ut. Om det ikke blir denne damen, vil vel det rette for deg være en annen DAME en eller annen gang.

Du vil liksom gå rett fra et "dekket bord" til et annet.

Ha mer respekt for deg selv og din lespiske legning og ikke ødelegg ryktet til de homofile mer enn det dårlige som allerede er ute i samfunnet. Det er så mye større interesser på spill enn dine hete følelser, og det kunne du kanskje tenke litt over?

Mvh.

Det er godt for deg at du har alle svarene på hva som er rett og galt. Jeg skal fortelle deg en ting, en av de tingene jeg sikter til når jeg mener din uvitenhet. Mange finner ikke ut av hvem de er før de er godt opp i årene, hormoner og mange andre forhold spiller inn, og jeg synes det er urettferdig ovenfor de menneskene som har vanskeligheter med å finne ut av sin legning å beskylde dem for "å lyve og jukse".

Mitt råd til deg er: Vær mer ydmyk.

Respekter at folk er forskjellige, og at ikke alle er så heldige som har en slik personlighet som deg som sier dem hva som er rett og galt, og ikke har det som kreves.

Hvor vidt jeg respekterer meg selv, vet du lite om, så vennligst spar meg for dine uttalelser på dette.

En siste ting: Hvorfor ikke gå til ferdig dekket bord dersom man har muligheten? Høres nesten ut som du er misunnelig :-) Og lesbisk skrives med B og ikke P.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg er enig med Suna. Det står respekt av å rydde opp i eget hus, før man løper ut på byen og titter på andre.

Forvirret, du bør gå i deg selv, og se om du vil være i dette ekteskapet eller ikke. Uavhengig av denne forelskelsen.

Å være lesbisk er ikke et "grønt lys" for å være utro.

Er det noen som har snakket om å være utro?

[Suna]

Det er godt for deg at du har alle svarene på hva som er rett og galt. Jeg skal fortelle deg en ting, en av de tingene jeg sikter til når jeg mener din uvitenhet. Mange finner ikke ut av hvem de er før de er godt opp i årene, hormoner og mange andre forhold spiller inn, og jeg synes det er urettferdig ovenfor de menneskene som har vanskeligheter med å finne ut av sin legning å beskylde dem for "å lyve og jukse".

Mitt råd til deg er: Vær mer ydmyk.

Respekter at folk er forskjellige, og at ikke alle er så heldige som har en slik personlighet som deg som sier dem hva som er rett og galt, og ikke har det som kreves.

Hvor vidt jeg respekterer meg selv, vet du lite om, så vennligst spar meg for dine uttalelser på dette.

En siste ting: Hvorfor ikke gå til ferdig dekket bord dersom man har muligheten? Høres nesten ut som du er misunnelig :-) Og lesbisk skrives med B og ikke P.

Jeg har ikke alle svarene og mener heller ikke at jeg har skrevet at jeg har det. Men når du mener at jeg viser min uvitenhet rett og slett fordi jeg har NOEN andre kriterier for rett og galt enn kanskje du har, ja da svarer jeg på "tiltale".

Det er synd at du tror at jeg skal ha sagt noe om hvilke grunner du har hatt for å gå inn i et heterofilt samliv, for det har jeg ikke sagt noe om. Jeg skrev tvert i mot at du NÅ vet/har funnet ut av din legning, for det kommer jo frem av ditt innlegg.

Det å gå fra et "dekket bord til et annet" er en lettvinn løsning, men betyr selvsagt ikke at jeg misunner deg. Om jeg skulle ønske å gjøre det, er der alltid muligheter for det. Men for MEG er det FEIL. For der er det jukset og lyvingen kommer inn og den vil jeg ikke ha på meg.

Å velge lettvinne løsninger forteller om karakter, og på meg virket det som om du søker råd på hvordan "sjekke opp" damen du er interessert i. Også snakker DU om ydmykhet?? Hva slags ydmykhet har egentlig du til at dine handlinger gir konsekvenser utover ditt eget følelsesliv? Å gå rett inn i et lesBisk forhold, hva slags ydmykhet har du da for at din familie vil sitte knust igjen?

Først for at du forlater familieinstitusjonen. Og på toppen skal de se at du velger samliv med en annen kvinne.

Min hensikt var at du er så mye mer verd også din legning som du har funnet ut av, til å ta slike sleipe valg. Jeg snakket INGENTING om hvor stor respekt du evnt. har til deg selv.

Men det er helt klart, at du også kan bestemme deg for å være litt ydmyk til andre som gir deg tilbakemeldinger, selv om noen (alle?) skriver ting du egentlig ikke hadde lyst til å høre.

Lykke til videre uansett hva du velger. Jeg har tross alt bare gitt utløp for MINE holdninger og meninger, ikke sagt hva du HAR LOV, eller ikke har lov til å gjøre.

Mvh.

[Livia]

Er det noen som har snakket om å være utro?

Du skrev at du var gift og hadde barn. Videre ønsket du tips om hvordan nærme deg en kvinne du er forelsket i. Nå stod det ikke noe om at du hadde informert din mann om din forelskelse og ønske om å leve ut denne. Det vær derfor nærliggende å tolke innlegget slik at du ønsket å droppe din man, kun hvis den andre kvinnen var interessert.

Det er for meg utroskap å starte et kjærlighetsforhold før ekteskapet er avsluttet.

Mitt synspunt er altså at man bør unngå å "dekke det andre bordet", før man går fra sitt nåværende bord.

Din legning spiller ingen rolle, og det er nå engang slik at man både begynner å elske og slutter å elske mennesker. Eller man elsker flere på en gang. Men det står seg å oppføre seg ryddig ovenfor partnere og andre følesesmessige involverte.