depresjon

[chrismy]

Jeg er ei jente på 15 år,som er i over lengre tid plaget med depresjon. Selvtilliten er mye mye bedre nå enn før,men ikke allti på topp. Av og til har jeg det bra, og andre ganger ikke. Nå er det sånn midt i mellom kan du si. Jeg er mye mer ute å med på forskjellig nå enn før, å det gjør meg glad og lykkelig. Men for ikke å snakke om meg selv nå,vil jeg heller ta opp hvordan jeg har det her hjemme. Jeg har en lillebror som er noen år yngre enn meg, som jeg slettes ikke kommer overens over. Vi krangler og slåss nesten hele tiden. Mamma og pappa krangler jeg også med. Pappa er perfektsjonist å kjefter og maser i ett kjør. Han har helt fra jeg var lita slått/peist meg og broren min. Han slo meg for ingen særlig grunn,for det var jo helt latterli.... Jaja,det var altså noen få dager før jul. Da rømte jeg neste dag til besteforeldrene mine, å trodde at alt skulle bli bedre-men tvert imot. Etter 2 dager måtte jeg hjem igjen, å det var ikke særlig morsomt akkurat. Mamma har nå sagt at hun kankje skal flytte til sommeren,men det har hun sagt lenge-å noe jeg ikke har noe tro på. Jeg klarer såvidt ikke å bo hjemme. Å jeg vil ikke flytte fra kommunen min. Jeg har tenkt å oppsøke et krisesenter,men vil ikke ha kontakt med barnevernet. Greit nok å bo hos besteforeldrene mine,men vil de ha meg? Hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes flere løsninger her, men det er et stort problem:

Du kan ikke både få offentlig hjelp, men samtidig ikke la noen få vite om hvordan du har det.

Jeg tror barnevernet et den instans som kan og bør hjelpe deg. De kan gi deg støtte til en alternativ bolig enten hos besteforeldrene dine eller f.eks. en sokkelleilighet hos noen bra mennesker.

[chrismy]

Det finnes flere løsninger her, men det er et stort problem:

Du kan ikke både få offentlig hjelp, men samtidig ikke la noen få vite om hvordan du har det.

Jeg tror barnevernet et den instans som kan og bør hjelpe deg. De kan gi deg støtte til en alternativ bolig enten hos besteforeldrene dine eller f.eks. en sokkelleilighet hos noen bra mennesker.

Jeg har flere ganger tenkt på å oppsøke et krisesenter,hvor jeg kan få bo i ei leilighet så lenge jeg vil.. Men jeg har aldri tort å oppsøke senteret. Jeg har også ei venninne som har problemer hjemme,hun har bodd hos flere fosteforeldre,bodd på ungddomssenter og dette krisesenteret da. Nå er hun hjemme,og har det ikke bra. Mora hennes skal også flytte. De fleste vet hvordan jeg har det. Jeg har villet involvere politiet,men mamma og pappa driver å truer meg om å gi meg psykiater osv. Er det jeg som trenger det? Hvis jeg må flytte,å tar kontakt med barnevernet-hvem kan da hjelpe meg? Flere ganger har jeg tenkt å ta livet av meg......