Hmmm...

[Anaïs]

Er litt dàrlig pà à betro meg til venner nàr det gjelder kjaerester og slikt, derfor hadde det vaert fint om noen gadd à gi meg en mening om fölgende situasjon:

Mötte for to og en halv màned siden en fyr som jeg har blitt ganske betatt av; han snart 32, jeg 37.

I begynnelsen var han helt i fyr og flamme, snakket om fremdtid, barn osv., og hadde en tendens til à bli litt vel fort sjalu. Men en fin fin gutt likevel, sà jeg gjorde mitt beste for à berolige ham,vise ham at det er han jeg vil ha.

Sà, plutselig for noen fà uker siden gjorde han helomvending. Er like kjaerlig og ivrig nàr det gjelder sex som i begynnelsen, men vi har sett hverandre mye sjeldnere i det siste (bortsett fra denne uken): han synes ting har gàtt for fort og vet ikke helt hvor han stàr hen; derfor, selv om han har veldig lyst til à se meg, lar han ofte vaer à ringe fordi han er redd for à engasjere seg for mye, sier han altsà.

I dag sendte han meg en mail for à fortelle at det at han ikke hadde ringt ikke betöd han ikke brydde seg, men at han var forvirret, ikke ville ting skulle gà for fort osv. Derimot ville han gjerne se meg i morgen.

Jeg er litt forvirret over denne tvetydige meldingen, (redd for à gà for fort fram, men vil se meg allerede i morgen; vi sà hverandre i gàr), og skjönner heller ikke denne redselen for à engasjere seg.

Har en tendens til à tenke at han ikke föler noe for meg lenger.

Synes det er greit at vi tar ting mer med ro; föler ikke for à planlegge noe som helst, har aldri hatt lyst til à gifte meg og har ingen planer om à fà barn. Dessuten liker jeg ikke à stille folk ultimatum av typen "enten sà gjör vi slik jeg vil ha det eller sà dropper vi alt."

Derimot vil jeg ha et kjaeresteforhold og ikke et elskerforhold.

Derfor spör jeg meg selv: er jeg for snill og godtroende?

Burde jeg holde avstand til han har bestemt seg isteden for à gi ham tid og se ham nàr han föler for det?

Ganske forrvirret, ja... Hàper noen skjönte noe:o)

[Gjest bellja]

Det aller beste rådet jeg kan gi deg er at du spiller kostbar,ikke stå klar med åpne armer og be han inn i varmen med en gang, da har du bare alt å tape. Ikke skrem han bort.

Du liker sikkert selv at mannen er litt vanskelig å komme innpå. Jeg blir iallefall mer tiltrukken av en mann jeg ikke vet helt hvor jeg har, enn en som løper etter meg og øser med kjærlighet..

Teit, men sant!

[Anaïs]

Det aller beste rådet jeg kan gi deg er at du spiller kostbar,ikke stå klar med åpne armer og be han inn i varmen med en gang, da har du bare alt å tape. Ikke skrem han bort.

Du liker sikkert selv at mannen er litt vanskelig å komme innpå. Jeg blir iallefall mer tiltrukken av en mann jeg ikke vet helt hvor jeg har, enn en som løper etter meg og øser med kjærlighet..

Teit, men sant!

Takk for svar:-)

Er enig med deg, samtidig som jeg ikke helt klarer denne "play hard to get"-greia; synes det er noe barnslig over det og föler for à vaere meg selv. Pà en annen side driver jeg heller ikke og ringer eller tekster hele tiden, lar ham ta initiativet. Ganske kjedelig det ogsà, for övrig...

[ShitDiddelyDo]

Jeg kjenner meg litt igjen i denne fyren, og kostbarhetstrikset hadde medført en ting:

Jeg hadde stikki.

Og det trenger ikke ha noe med manglende følelser å gjøre.

Å spille kostbar, eller for øvrig å spille noe som helst, er generelt latterlige triks en del av dere kvinner har det med å ty til.

Hvis jeg var deg ville jeg latt ham ta kontrollen. Ikke mas på ham, men ikke press ham unna heller. Hvis han vil møte deg i morgen (og du vil møte ham), møtes dere.

Når det gjelder hans plutselige noia er det ikke noe du burde stikke under en stol og late som ikke er der, men snakke med ham om. La i så fall samtalen komme naturlig.

Det er viktig at du ikke virker oppriktig forstyrret når du snakker med ham om dette.

[Anaïs]

Jeg kjenner meg litt igjen i denne fyren, og kostbarhetstrikset hadde medført en ting:

Jeg hadde stikki.

Og det trenger ikke ha noe med manglende følelser å gjøre.

Å spille kostbar, eller for øvrig å spille noe som helst, er generelt latterlige triks en del av dere kvinner har det med å ty til.

Hvis jeg var deg ville jeg latt ham ta kontrollen. Ikke mas på ham, men ikke press ham unna heller. Hvis han vil møte deg i morgen (og du vil møte ham), møtes dere.

Når det gjelder hans plutselige noia er det ikke noe du burde stikke under en stol og late som ikke er der, men snakke med ham om. La i så fall samtalen komme naturlig.

Det er viktig at du ikke virker oppriktig forstyrret når du snakker med ham om dette.

Takk for gode ràd, fint à fà en manns synspunkt pà dette her. Blir lettet nàr jeg leser det du skriver for jeg föler for à gjöre akkurat det du ràder meg til :-)

Eneste jeg ikke helt klarer à fatte er denne helomvendingen;

For et mystisk vesen... Kanskje menn ikke er sà ukompliserte likevel? ;-)

Ha en fin dag!

[Babette]

Takk for svar:-)

Er enig med deg, samtidig som jeg ikke helt klarer denne "play hard to get"-greia; synes det er noe barnslig over det og föler for à vaere meg selv. Pà en annen side driver jeg heller ikke og ringer eller tekster hele tiden, lar ham ta initiativet. Ganske kjedelig det ogsà, for övrig...

Jeg er hjertens enig med deg. Et slikt spill er både barnslig og slitsomt, og ting blir altfor komplisert hvis man skal holde på slik.

Jeg har selv kun erfaring med forhold som har startet med pang-forelskelse og "tenker på deg hele tida" fra begge parter, og tror ikke jeg hadde klart sånn dilldall med "ikke gå for fort fram" osv.