Selvskading.

[Gjest pårørende]

Hei!!

Er 25 år. Sliter veldig for tiden. Går fast til psykolog.men jeg klarer ikke si alt til henne. Den siste tiden har jeg begynt å kutte meg litt. Har gått mere over til å brenne meg nå. Føler jeg har det bedre etterpå. Har også begynt å kaste opp, det er ihvertfall noe jeg behersker.Vil gjerne prate med psykologen min om dette, men jeg klarer ikke si ordene selv. Noen som har noen råd. Begynner å bli ganske desperat.

Bekymret.

[Gjest mij]

Kanskje du kan skrive det ned på papir og gi henne, akkurat slik du har skrevet det her?

[rose23]

Si det! Hun/han tåler helt sikkert å høre det. Behandleren din er der for deg, for å hjelpe deg. Så lenge du ikke sier noe, kan han/hun ikke hjelpe deg.

[Gjest pårørende]

Si det! Hun/han tåler helt sikkert å høre det. Behandleren din er der for deg, for å hjelpe deg. Så lenge du ikke sier noe, kan han/hun ikke hjelpe deg.

ja jeg vet jeg bare må si det. men jeg klarer ikke. Det er skummelt nok å ha tankene, en annen ting er å si det høyt.

[rose23]

ja jeg vet jeg bare må si det. men jeg klarer ikke. Det er skummelt nok å ha tankene, en annen ting er å si det høyt.

Tenk ut på forhånd hvordan du skal få sagt det, lagt det fram, formulert det.

[Gjest mAdddda]

psykologer og andre som jobber i psykiatrien er vant til dette, møter sikkert jenter som kutter seg og kaster opp flere ganger hver uke. Er ikke noe sjokk for psykologen din.

Håper du slutter snarest mulig.

Arrene forsvinner ikke, så best å slutte så fort som mulig så det blir minst mulig.

Vennlig hilsen en som dessverre gjorde det samme.