Barn eller ikke barn?

[Gjest passeraldri]

Jeg trenger hjelp..

Jeg er 30 år nå, og det er vel på tide å snart bestemme seg for om man en eller annen gang ønsker å få barn.

På en side ville det selvsagt være hyggelig, som alle andre er jeg jo redd for å gå glipp av det så mange kaller "det største i livet" og jeg ønsker heller ikke å være alene i fremtiden. Og de fleste menn ønsker seg jo barn, blant annet han jeg er sammen med.

Men på den annen side gir tanken på ansvaret, forpliktelsene og alt stresset meg totalt hetta. Kjenner at jeg nesten blir kvalm ved tanken. Jeg er vant til å leve fritt, reise, bo i utlandet, være sammen med venner når jeg vil etc. Men burde jeg ikke snart være klar for noe mer?

Jeg vet ikke. Har vært helt åpen om dette overfor samboeren min, men jeg vet at han vil ha barn og at det kommer til å bli slutt mellom oss på sikt hvis jeg ikke "leverer" Men jeg vet ikke om jeg kan gjøre det..

Noen som har vært i samme situasjon?

Takk på forhånd

[mrxx]

En ting er sikkert, du vil aldri angre på at du får barn.

Jeg skjønner at du har vanskeligheter med slippe det frie livet du har nå, men du må finne ut hvor lenge du ønsker å ha det slik også. Om noen år så blir du kanskje ikke så interessert i å leve slik du gjør nå og vil da angre på at du ikke har barn som du kan ha rundt deg.

Jeg for min del synes det er svært flott å ha barn rundt meg, trives stort med å høre at barn leker, høre de le og snakker. Svært glad i mine egne barn og stiller mye opp for dem. Men liker også svært godt å høre andre barn leke i nabolaget. Om vinteren hører vi svært lite av dem, men om våren når det blir varmere i været og sola skinner så er det utrolig artig å høre at det er liv i barna igjen.

Som sagt, jeg tror aldri i livet at du vil angre på å få barn, men jeg tror at du vil angre på at du ikke valgte barn nå mens du har anledning.

Det blir ganske stille rundt deg når du blir eldre og hvor interessen av å leve det frie livet kanskje blir litt mindre.

[Gjest jeg har valgt å få]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Da jeg traff mannen min, så sa han tidlig at han ønsket seg barn og jeg fikk helt hetta. Jeg forklarte ham at dette var alt for tidlig for meg og at jeg trengte tid på å forberede meg på tanken, og om jeg i det hele tatt hadde lyst på barn.

Så har årene gått, og vi giftet oss, kjøpte hus osv., og hverdagen har etterhvert blitt mer "a4". Overgangen fra mitt hyperaktive liv har vært myk, for jeg og mannen min har reist og opplevet mye sammen disse årene, og vi gjør stadig morsomme ting sammen, og det er veldig viktig i forholdet vårt.

Så smått om sen begynte jeg å få lyst på barn, samtidig som jeg satt med alle de tankene du har. Jeg gikk flere runder med meg selv, og nå er jeg gravid, vi får barn til sommeren. Det er både spennende og skummelt, og jeg følte spesielt i begynnelsen at jeg ikke ante hva jeg hadde begitt meg ut på. Men nå er jeg kald og rolig og tar dagene som de kommer. Det som skjer det skjer.

Jeg er ingen "hysterisk" gravid, som leser alt jeg kommer osv, men tar det når det kommer.

Vi har flere vennepar med barn som er flinke til å ta barna med seg overalt, så de er sosiale og fine, og det har vi planer om også. Det er kun dere som setter begrensningene.

Man kan reise selv om man har barn, og man må heller ikke kun reise på barnevennlige steder. Om man er reisevant, så fikser man fint å ha med barn, man må bare ta visse forhåndsregler, og selvfølgelig blir det på litt andre premisser.

Men jeg tror det er verdt det, og jeg gleder meg..... og gruer meg......

Lykke til - jeg er sikker på at du fikser det du også !

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg var som deg, men tenkte så på at jeg ikke ville miste mannen min fordi han ønsket barn.

Jeg tok noen år ekstra over 30 før jeg bestemte meg helt.

Det endte med barn og nå er jeg blitt en real hønemor!

Vi venter vår 3 barn til sommeren og synes det er helt perfekt med stor familie.

Vi forandrer oss underveis, men det er viktig at du selv står for din avgjørelse.

Hva er viktigst? Barnløs og fri til å gjøre alt mulig og kanskje miste din kjære på veien eller prøve å bli venn med barnetanken og beholde ekteskapet?

Det er også lov å få bare et barn for å tilfredstille alle behov. Da har man barn rundt seg og har store muligheter til å reise rundt i verden som før. Det er vanskeligere å reise med to eller flere barn.

Lykke til med beslutningen.

[Gjest Elextra]

Tankene dine høres veldig kjente ut, det blir vel slik for mange av oss som venter til vi er godt voksne før vi får barn. Vi er jo blitt veldig vant til friheten vår.

Samtidig viser det at du har disse tankene at du er forberedt på at barn virkelig blir en stor omveltning i livet. Da blir vel overgangen lettere å takle enn om du tror barn er noe du kan "gjøre" i tillegg til alt mulig annet.

Som de andre sier: Du angrer ikke på at du fikk barn! Du kan leve et fullverdig liv også uten barn, men med fare for å høres "floskelaktig" ut vil jeg si du går glipp av en dimensjon i livet.

Du har ennå god tid, var jeg deg ville jeg vært i tenkeboksen et par år til, om du ikke føler deg helt moden for barn ennå.

[Gjest vet hva du mener]

Å være mor er noe en ikke kan forestille seg 100% før en faktisk har blitt det.

Å være mor ble mer utrolig enn jeg noen gang trodde! Det gir mye gleder som jeg ikke forventet før jeg gikk til skrittet med å få et barn. Selvsagt er det slitsomt med våkenetter i begynnelsen osv osv. Men gleden over barnet er noe som jeg ikke ville byttet ut med noe. Og jeg hadde skikkelig kalde føtter før jeg tok steget. Det ble også noe som knyttet meg og min partner sammen på en god måte. Vi hadde det bra fra før av, men å få barn var noe ekstra liksom.

Prøv. Du vil nok neppe angre:o)

[Gjest Lex I. Kohn]

En ting er sikkert, du vil aldri angre på at du får barn.

Jeg skjønner at du har vanskeligheter med slippe det frie livet du har nå, men du må finne ut hvor lenge du ønsker å ha det slik også. Om noen år så blir du kanskje ikke så interessert i å leve slik du gjør nå og vil da angre på at du ikke har barn som du kan ha rundt deg.

Jeg for min del synes det er svært flott å ha barn rundt meg, trives stort med å høre at barn leker, høre de le og snakker. Svært glad i mine egne barn og stiller mye opp for dem. Men liker også svært godt å høre andre barn leke i nabolaget. Om vinteren hører vi svært lite av dem, men om våren når det blir varmere i været og sola skinner så er det utrolig artig å høre at det er liv i barna igjen.

Som sagt, jeg tror aldri i livet at du vil angre på å få barn, men jeg tror at du vil angre på at du ikke valgte barn nå mens du har anledning.

Det blir ganske stille rundt deg når du blir eldre og hvor interessen av å leve det frie livet kanskje blir litt mindre.

"En ting er sikkert, du vil aldri angre på at du får barn."

En vanlig ting å si, men det er ikke nødvendigvis slik for alle. I know.

[mrxx]

"En ting er sikkert, du vil aldri angre på at du får barn."

En vanlig ting å si, men det er ikke nødvendigvis slik for alle. I know.

Det finnes helt sikkert unntak, selv om det høres rart ut. Men når 99 % av befolkningen ikke angrer på det, så kan man ikke henge seg opp i de få som angrer.

[Gjest Lex I. Kohn]

Det finnes helt sikkert unntak, selv om det høres rart ut. Men når 99 % av befolkningen ikke angrer på det, så kan man ikke henge seg opp i de få som angrer.

Høres nok rart ut for de fleste, ja, tviler ikke på det. Skjønt tabuet spiller nok en rolle i manges framstilling, så de faktiske forholdene vet vi nok ikke "alt" om.

Uansett; for de som virkelig IKKE vil(le) ha barn, kan et slikt utsagn være en floskel. Er ikke "mange" sett i forhold til "ikke-avvikere", nei, men likevel.

Drar nå på ferie, god helg.

[Spirello]

Jeg skjønner at du lever det gode liv nå og er redd for å miste friheten din og muligheten til å velge å gjøre hva du vil, når du vil.

Men du vil neppe angre på at du fikk barn, hvis du får det.. Ja, det er ansvar, men mest kos og moro. Ikke like gøy når ungen gråter hele natta pga. magevondt, eller du må stå opp 7 hver helg, men INGENTING kan måle seg med to små armer som strekker seg etter deg, eller første gang du hører "mamma", eller da nurket sovner på fanget ditt og du synes det er det vakreste du noen gang har sett og følt. Eller da nurket smiler til deg, eller søker trøst hos deg, ler når du lager grimaser.. Det er så utrolig mange gleder med det å ha barn. Jeg har ikke angret et sekund! Jge har opplevd så utrolig mange flotte stunder og gleder siden gutten min ble født at jeg ikke trodde det var mulig å bli så lykkelig pga. et annet menneske. han lyser opp dagen min uansett hvordan humøret er. Å løfte han ut av senga om morningen er en fornøyelse, selv etter altfor mye rødvin kvelden før. Kjenne de små armene klemme rundt nakken og få en god kos.. jeg har bare vært mamma i 17 mnd. og jeg gleder meg til alt som kommer. Foreløpig har det vært famtastisk å være mor, selvsagt ikke alltid, men stort sett hele tiden.

[Gjest prust]

Jeg skjønner at du lever det gode liv nå og er redd for å miste friheten din og muligheten til å velge å gjøre hva du vil, når du vil.

Men du vil neppe angre på at du fikk barn, hvis du får det.. Ja, det er ansvar, men mest kos og moro. Ikke like gøy når ungen gråter hele natta pga. magevondt, eller du må stå opp 7 hver helg, men INGENTING kan måle seg med to små armer som strekker seg etter deg, eller første gang du hører "mamma", eller da nurket sovner på fanget ditt og du synes det er det vakreste du noen gang har sett og følt. Eller da nurket smiler til deg, eller søker trøst hos deg, ler når du lager grimaser.. Det er så utrolig mange gleder med det å ha barn. Jeg har ikke angret et sekund! Jge har opplevd så utrolig mange flotte stunder og gleder siden gutten min ble født at jeg ikke trodde det var mulig å bli så lykkelig pga. et annet menneske. han lyser opp dagen min uansett hvordan humøret er. Å løfte han ut av senga om morningen er en fornøyelse, selv etter altfor mye rødvin kvelden før. Kjenne de små armene klemme rundt nakken og få en god kos.. jeg har bare vært mamma i 17 mnd. og jeg gleder meg til alt som kommer. Foreløpig har det vært famtastisk å være mor, selvsagt ikke alltid, men stort sett hele tiden.

Fint innlegg fra deg, Spirello!!!

Jeg kan skrive under på det du sier!