Gravid, men trist...

[betty74]

Hei,

Har akkurat testet positivt. Skjønte jo at jeg var gravid - hadde alle plagene fra forrige svangerskap. Så her sitter jeg, kvalm som fy, med stadig tilbakevendende migrene og om ikke det skulle være nok, en samboer som gir uttrykk for at dette er min greie - at han egentlig syntes det var nok med et barn..

På mitt laveste har jeg nærmest håpet på en SA. Føler meg råtten.

Kan si at dette var planlagt, men at jeg var hakket mer gira en min samboer. Og egentlig burde jeg være glad for at vi klarte det på første forsøk..

Men det eneste jeg klarer å se nå er smerter, kvalme etc..

Er dette hormonene som driver gjøn med meg eller hva?? Jeg er bare så trist så trist..

[Gjest mij]

Hormoner og kvalme snur jo opp ned på absolutt alt, men det verste er om samboeren ikke vil støtte deg..!

Jeg leser det som om han nesten sier at du kan skylde deg selv, det var du som ønsket barn, og det er alldeles hårreisende.

Du må først av alt ha samboeren din med på laget for å få det bedre! Håper du kan snakke med ham om det så snart som mulig. Ønsker deg god bedring og masse lykke til!!

[Gjest togli]

Mine første graviditetssymptomer var som kraftig PMS. Jeg var skikkelig sur, sint og hormonell, noe som er veldig ulikt meg ;-)

Når du i tillegg er plaget av migrene og ikke helt føler du får den støtten du trenger, så er det klart situasjonen sikkert føles enda verre. Jeg foreslår at du forsøker å tenke på at dette er et forbigående stadium og at du bare må forsøke å holde ut. Kanskje kan du ta en liten prat med samboeren om hvordan du føler det. Evt. kan du skrive et brev til han?

*klem*

[Gjest Cotto]

Hormoner og kvalme snur jo opp ned på absolutt alt, men det verste er om samboeren ikke vil støtte deg..!

Jeg leser det som om han nesten sier at du kan skylde deg selv, det var du som ønsket barn, og det er alldeles hårreisende.

Du må først av alt ha samboeren din med på laget for å få det bedre! Håper du kan snakke med ham om det så snart som mulig. Ønsker deg god bedring og masse lykke til!!

Hei, forstår noe av din frustrasjon, hadde noe av det samme selv. Hadde et veldig tøfft svangerskap (fødte for 3 uker siden), og det har vært tøft for både meg og mannen min. Vi var veldig usikkre om vi skulle ha to barn, grunnen til usikkerheten var at jeg hadde også et veldig tøfft svangerskap sist+ at babyen hadde kolikk. Men nå som vi har fått en velskapt sønn angrer vi ikke et sekund. Om man glemmer svangerskapsproblemene fort. Men sant som de andre sier at hormonene flyr løpsk.

Tror du skal snakke med mannen din, lett og missforstå hverandre når man er hormonell også.

Lykke til. Klem

[betty74]

Hei, forstår noe av din frustrasjon, hadde noe av det samme selv. Hadde et veldig tøfft svangerskap (fødte for 3 uker siden), og det har vært tøft for både meg og mannen min. Vi var veldig usikkre om vi skulle ha to barn, grunnen til usikkerheten var at jeg hadde også et veldig tøfft svangerskap sist+ at babyen hadde kolikk. Men nå som vi har fått en velskapt sønn angrer vi ikke et sekund. Om man glemmer svangerskapsproblemene fort. Men sant som de andre sier at hormonene flyr løpsk.

Tror du skal snakke med mannen din, lett og missforstå hverandre når man er hormonell også.

Lykke til. Klem

Takk for det. Dette går nok bra. Også jeg hadde et tøft svangerskap sist + baby med kolikk. Vihar ventet lenger enn de fleste med å få nr to. Uansetthva som skjer i ukene som kommer, er dette mitt siste svangerskap. Det er jo en slags trøst.

Lykke til med nyfødt!

[Gjest Cotto]

Takk for det. Dette går nok bra. Også jeg hadde et tøft svangerskap sist + baby med kolikk. Vihar ventet lenger enn de fleste med å få nr to. Uansetthva som skjer i ukene som kommer, er dette mitt siste svangerskap. Det er jo en slags trøst.

Lykke til med nyfødt!

Det var slik med oss også. Det er 6 år mellom mine to. Mange sa at vi måtte få barn med to års mellomrom for da fikk de en lekekammerat osv. Men dette fristet ikke for oss i det hele tatt, så det passer ikke for alle. Kunne ikke tenke meg barn så tett med min erfaring.

Men er nå glad at vi bestemte oss for å få en til, tenkte også på at jeg ikke ville at datteren våres skulle forbli enebarn resten av livet. Nå kan jeg få hjelp av henne til babyen også, hun synes det er så stas og er veldig stolt av lillebror.