Uforklarlig vektap?

[Rooosa]

Hei!

Jeg er en ung kvinne på 25 år som har mistet rundt 10-15 kilo på ca 6 måneder.

Jeg har ikke gjort så mye for akkurat dette, det vil si, jeg har vært i litt mer aktivitet, men fordi jeg har slitt med overvekt i flere år hvor jeg har aktivt forsøkt å bli kvitt disse kiloene før uten å lykkes, ble jeg overassket over dette plutselige vektapet.

Det er jo selvfølgelig svært positivt. Men så vet jeg det at man burde rådføre seg litt med en lege om slikt skjer.

Nå tror jeg ikke det er noen generell grunn til bekymring, for jeg merker ingen andre kroppsforandringer utenom to ting:

1. Min menstruasjon syklus har blitt regelmessig etter en lang periode med svært uregelemessige perioder (sannsynligvis p.g.a stress, men mensen min har aldri vært skikkelig regelmessig)

2. Jeg føler meg i bedre form nå, enn jeg har på lenge. Og er merkelig lite dårlig, slapp, uopplagt i forhold til hva jeg pleier å være om vinteren.

Jeg har forandret rutiner, fra omtrent tiden da jeg begynte å gå ned i vekt. Som at jeg går ut mer, og løper mer opp og ned trapper hele dagen, og har kuttet ned røyken betraktlig. Dette kan ha gitt utslaget?

Det er snakk om ca 2-3 kilo per måned.

Alt er liksom normalt og heller til det bra, hehe, jeg merker ingen andre fysiske forandringer bortsett fra at jeg er i bedre form.

Folk sier også at jeg ser godt ut.

Men jeg er fryktelig anspent og stresset.

Derfor, er det noen grunn til å oppsøke min fastlege?

Jeg sliter litt med akkurat det å oppsøke lege generelt, etter at min samboer døde av kreft,. Og har en helt idiotisk legeskrekk som jeg sliter med å bli kvitt.. Svimer av på legekontorene og det er flaut, og vil jo ikke at legene skal se at jeg er redd..Men det er jeg.

Uansett, takker på forhånd for svar!

[Gemini]

Uforklarlig vekttap er vel absolutt en god grunn til å oppsøke lege.

[Rooosa]

Uforklarlig vekttap er vel absolutt en god grunn til å oppsøke lege.

Jo, men det spørs om det er så uforklarelig, med tanke på at det har vært en skifte av rutiner, og mer aktivitet nivå enn før.

Derfor jeg setter spørsmålstegn ved siden av uforklarlig

[Gemini]

Jo, men det spørs om det er så uforklarelig, med tanke på at det har vært en skifte av rutiner, og mer aktivitet nivå enn før.

Derfor jeg setter spørsmålstegn ved siden av uforklarlig

Da er det mulig jeg misforsto deg. Jeg trodde du hadde lagt om vanene tidligere uten å gå ned, og at det nå plutselig hadde skjedd en endring.

Men det er klart, hvis vekttapet kommer som en følge av at du har lagt om kost- og mosjons-/aktivitets-vaner, så er det jo ikke så uforklarlig nei

Skulle gjerne ha klart det selv, men for tiden er det litt pause i slik tankegang hos meg pga graviditet. Men det ironiske er at jeg nå under graviditeten har fått mye bedre appetittregulering (blir mett av mindre og fyser ikke så mye på søtt og annet snop). Så hittil har jeg bare gått ned, men babyen tar det den trenger, og utvikler seg normalt, så legen har beroliget meg. Men som sagt, ironisk at jeg som har ønsket å gå ned i vekt over så lang tid, først klarer det når jeg blir gravid. Ikke at jeg regner med at det vil vare graviditeten ut, vil nok snart begynne å gå litt opp, men allikevel

[hidi]

Jo, men det spørs om det er så uforklarelig, med tanke på at det har vært en skifte av rutiner, og mer aktivitet nivå enn før.

Derfor jeg setter spørsmålstegn ved siden av uforklarlig

Så deilig at du har gått ned i vekt, kuttet ned på røyking og er blitt mer aktiv! Gratulerer med store forandringer i livet ditt!

Jeg vil tro du er en særdeles frisk umg dame, men anbefaler også likevel en legesjekk...

Ta med en god venninne. Fortell legen om dine nye flotte rutiner, samt sjekk av blodtrykk, lytte på hjertet og lunger + blodprøver. Da kan du virkelig slappe av og nyte ditt nye liv med full visshet om at du er frisk som en fisk...

Leger er vant til pasienter som besvimer, bare si i fra, så får du ligge nede under hele kontulsasjonen.

Masse lykke til!

[Gjest milliee]

jeg gikk også ned 10-15 kg på 6 mnd bare ved å begynne å trene, så er ikke noe forurolig ved det. Var også overvektig før jeg gikk ned.

[Rooosa]

Da er det mulig jeg misforsto deg. Jeg trodde du hadde lagt om vanene tidligere uten å gå ned, og at det nå plutselig hadde skjedd en endring.

Men det er klart, hvis vekttapet kommer som en følge av at du har lagt om kost- og mosjons-/aktivitets-vaner, så er det jo ikke så uforklarlig nei

Skulle gjerne ha klart det selv, men for tiden er det litt pause i slik tankegang hos meg pga graviditet. Men det ironiske er at jeg nå under graviditeten har fått mye bedre appetittregulering (blir mett av mindre og fyser ikke så mye på søtt og annet snop). Så hittil har jeg bare gått ned, men babyen tar det den trenger, og utvikler seg normalt, så legen har beroliget meg. Men som sagt, ironisk at jeg som har ønsket å gå ned i vekt over så lang tid, først klarer det når jeg blir gravid. Ikke at jeg regner med at det vil vare graviditeten ut, vil nok snart begynne å gå litt opp, men allikevel

Tusen takk for svar fra dere

Jeg har ikke lagt om kostholds vanene så mye, utenom at jeg har kuttet ned på brusen..mer aktivets nivået, da jeg springer rundt omkring som en strikkball.

Det er bare så rart at det ikke fungerte tilbake for 3 år siden da jeg forsøkte da!

Jeg skal prøve å sanke mot til å oppsøke lege, men det føles veldig vanskelig.

Jeg hadde en episode i fjor da min lege fant for høy senkning og at sjoldbrukskjertelig forsøkte å lage mer thyroxin enn jeg behøvde, bare det gjorde meg vettskremt. Slikt er slitsomt :/

Desverre har det vært litt for mye sykdom rundt meg.. som jo har ført til denne angsten. Mim samboer som først døde av leukemi, deretter min mormor som jeg vokst opp hos døde for nesten et år siden av bukspyttkjertel kreft, etter at jeg pleide dem begge. Rett etter min mormors død havnet min mor attpåtil på sykehus med full ambulance fordi de trodde hun hadde hjertesvikt.

Det har blitt en liten sjokk opplevelse, og derfor så har motforestillinger mot å oppsøke lege Er veldig dumt! og jeg ser jo hvor idiotisk det er. Skulle gjerne ønske jeg klarte det!

Beklager for at jeg begynte å rable om det her hehe, men ja..

Takk igjen for svar!

[laban]

Da er det mulig jeg misforsto deg. Jeg trodde du hadde lagt om vanene tidligere uten å gå ned, og at det nå plutselig hadde skjedd en endring.

Men det er klart, hvis vekttapet kommer som en følge av at du har lagt om kost- og mosjons-/aktivitets-vaner, så er det jo ikke så uforklarlig nei

Skulle gjerne ha klart det selv, men for tiden er det litt pause i slik tankegang hos meg pga graviditet. Men det ironiske er at jeg nå under graviditeten har fått mye bedre appetittregulering (blir mett av mindre og fyser ikke så mye på søtt og annet snop). Så hittil har jeg bare gått ned, men babyen tar det den trenger, og utvikler seg normalt, så legen har beroliget meg. Men som sagt, ironisk at jeg som har ønsket å gå ned i vekt over så lang tid, først klarer det når jeg blir gravid. Ikke at jeg regner med at det vil vare graviditeten ut, vil nok snart begynne å gå litt opp, men allikevel

Det er en del overvektige som opplever det der.

Hormongreier - noen ganger også at man gir seg selv "lov" til å spise mer så lenge det er noe sunt, og så blir totalen bedre fordi man dermed blir mett nok til ikke å putte i seg snop. Eller en kombinasjon.

Du kan i hvert fall være helt sikker på at fosteret tar det som trengs, så lenge du får i deg nok næring.

Men det er klart det er ironisk :-|

[Gemini]

Det er en del overvektige som opplever det der.

Hormongreier - noen ganger også at man gir seg selv "lov" til å spise mer så lenge det er noe sunt, og så blir totalen bedre fordi man dermed blir mett nok til ikke å putte i seg snop. Eller en kombinasjon.

Du kan i hvert fall være helt sikker på at fosteret tar det som trengs, så lenge du får i deg nok næring.

Men det er klart det er ironisk :-|

Det er helt klart hormonelt. Og som veldig overvektig var jeg på forhånd forberedt på at jeg ikke skulle (eller burde) gå opp så mye som slanke/normalvektige gravide, fordi jeg allerede har mer enn nok av fettreserver for ammetiden osv. (som visstnok er en av årsakene til at mange går opp mer enn hva barnet, morkake, livmor, økt væskemengde osv. tilsier).

Men jeg spiser altså mindre, blir fortere mett, har tydeligvis jevnere blodsukker for det er sjelden jeg blir veldig fysen. Det er ikke fordi jeg er redd for å legge på meg, for det er jeg ikke, det bare regulerer seg selv, slik det burde ha gjort til vanlig. Litt vektøkning hadde jeg jo regnet med, særlig nå som jeg er 19 uker på vei, men det kan jo selvsagt fortsatt komme, jeg er jo bare ca halvveis...

Men foreløpig er jeg på ca 4 kg minus i forhold til hva jeg var når jeg ble gravid. Ikke så mange kiloene, men dog.

Men jeg er hellig overbevist om at dette skyldes endringer i hormoner, og at jeg altså har en hormon-ubalanse til vanlig, som vanskeliggjør vektreduksjon da. Særlig sammen med svak viljestyrke - over tid. Hvis hormonene er like tullete etter graviditeten (og kanskje etter at amming er over), som før graviditeten, så skal jeg oppsøke en spesialist som kan undersøke dette hos meg, og forhøre meg om det er noe annet enn kosthold og viljestyrke som kan hjelpe meg å få det i balanse igjen. Skal ikke ta sorgene på forskudd, kanskje den endringen jeg nå opplever også vil vedvare etter graviditeten da.

Huff, nå har jeg fullstendig sporet av i tråden her, håper trådstarter tilgir meg...

[Gjest Ferri]

Kanskje puberteten er over, og vekten stabiliserer seg nå?

Nei, jeg bare gjetter vilt her, håper at legen sier at det ikke er noe alvorlig NÅR du er hoss ham

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Synes dette høres umiddelbart bare positivt ut. hadde det vært sykdom som var årsak til vektnedgang, ville du nok opplevd slapphet, tarmbesvær eller smerter som ledsagende symptomer. Synes imidlertid du i løpet av vinteren kan unne deg en helt vanlig helsesjekk, der bl.a jernlager og stoffskifte sjekkes. Sannsynligvis vil alle resultatene være fine. Ta særlig kontakt dersom vekten fortsetter å reduseres til under normalvekten din.