irritasjon og uenighet omkring deltagelse i heimen

[Gjest oss3]

Huff en sånn samboer hadde jeg også. De klarer ikke å se at tenåringer fortsatt er barn, og at det blir feil hvis de skal bidra på lik linje med de voksne.

Synes jenta di er flink jeg!

Takk, det synes jeg også

Var eksen din en type som irriterte seg over alt mulig?

Det er sant som du sier, han sier selv at hun er såpass stor at hun godt kan delta på linje med oss.

Det er nesten så jeg tror at dette egentlig handler om noe annet. Det er jo utrolig at en voksen mann til de grader skal henge seg opp i dette.

[kakki1365380609]

Nå har ikke jeg barn i den alderen enda, men jeg synes også hun høres veldig flink ut. Synes hun gjør nok jeg ) Gjør samboeren din så mye mer enn henne da?

[Gjest AveM]

Jeg synes ikke din datter gjør lite hjemme. Nå er det noen år til mine barn er så store, men håper de kan bidra like mye som din datter når den tid kommer.

[punky brewster]

Synes din datter gjør masse jeg.. Jeg gjor mye mindre4 da jeg var 16

[Liliaceae]

synes dere skal være fornøyd, jeg.

vet med meg selv at jeg blir veldig glad om jeg får samme hjelpen av mine barn når de blir store.

selv gjorde jeg i overkant mye hjemme, og ønsket at jeg ikke hadde så mye ansvar...

[Gjest oss3]

Nå har ikke jeg barn i den alderen enda, men jeg synes også hun høres veldig flink ut. Synes hun gjør nok jeg ) Gjør samboeren din så mye mer enn henne da?

Det er vel i seg selv begrenset hvor mye husarbeid det kan være i en 3-roms leilighet for 3 personer.

[Gjest oss3]

synes dere skal være fornøyd, jeg.

vet med meg selv at jeg blir veldig glad om jeg får samme hjelpen av mine barn når de blir store.

selv gjorde jeg i overkant mye hjemme, og ønsket at jeg ikke hadde så mye ansvar...

Jeg er fornøyd:) Klart det sklir ut enkelte ganger, men i hovedsak deltar hun på en grei måte.

Tror alle har godt av å delta hjemme, men ikke på en slik måte at man må holde seg hjemme flere dager i uka for å hjelpe til.

[Gjest Wita]

Synes det høres ut som datteren din deltar omtrent likt som min jeg. Enig med deg, de skal jo ha både fritid og tid til skolearbeid, venner og fritidsinteresser.

Min samboer gjorde mye mer hjemme da han var i den alderen, men så hadde han nok heller ikke så mange ting han deltok i og var med på heller.

Jeg synes det er litt trist jeg, og ønsker ikke å nekte min datter å være med på sunne aktiviteter fordi hun har plikter som kommer først. Hun stiller jo rimelig greit opp.

Skjønner faktisk ikke at han gidder å bruke så mye tid på å irritere seg over dette.

Det virker som han tror at hun fyller opp uka med aktiviteter for å slippe å delta hjemme.

Det viktigste fokuset her bør vel være at VI har fordelt oppgavene hjemme rimelig greit mellom oss.

Jeg sitter her og lurer på om din mann hadde krevd det samme av en sønn?

[Gjest oss3]

Jeg sitter her og lurer på om din mann hadde krevd det samme av en sønn?

Ikke godt å vite:) Han har jo deltatt masse hjemme som gutt.

[Sofline]

Jeg synes hun deltar rimelig greit. Men du skriver ikke noe om hun rydder opp etter seg på "fellesarealer" a la henge opp jakka si, sette ikke i oppvaskmaskinen etter seg mv, som jeg også synes er en selvfølge.

[laban]

Jeg er enig med deg. Hun har sikkert skole og fritidsaktiviteter hun skal følge opp. Husarbeidet er ikke først og fremst hennes ansvar, men hun skal delta - noe du beskriver at hun gjør.

Hvis dere skal fordele alt slik at ingen "varter opp" noen, må dere jo gjøre alt enkeltvis - vaske egne klær, lage egen middag osv. Det er ikke sånn det fungerer i en familie.

[MsSophie]

Hun bidrar mer enn nok!

[jubalong70]

Jeg synes ikke det er rimelig at hun skal delta på lik linje med dere. Hun er fremdeles et barn.

I tillegg til det hun gjør kan hun være med på "helgavasken" ved å f.eks. vaske badet eller tørke støv og støvsuge stua el.l. Dette mot passelig med lommepenger.

Det går ann å sette opp en liste over ting hun kan gjøre for å tjene ekstra penger; vaske bilen utenpå, vaske bilen inni, vaske kjøleskapet, rydde garasjen, vaske kjøkkenet osv., osv.

Men dette skal være frivillig for henne og gjøres når hun vil tjene ekstra penger.

[Gjest Også en stemor]

Ja, vi holder på Han kommer sikkert til å ta en titt her.

Oppfatter det også slik at det handler om litt andre ting enn fordeling av husarbeidet.

Har vondt for å tro at hvis han var far til jenta at han da ville vært like opptatt av å sikre seg at hun gjør nok arbeid i hjemmet. Synes denne type klaging er noe en oftere hører fra steforeldre enn fra foreldre. En far kan også mene at barnet bør delta mere i oppgavene hjemme, men jeg tror ikke han ville ha "gjetet" barnet og stadig klaget hvis han syntes at han gjorde mere enn barnet.

Det å stelle for barna er noe som ligger naturlig for foreldre, og er en måte å gi omsorg på. Jeg mener selvfølgelig at en 16 åring bør hjelpe til hjemme, og det synes jeg at hun gjør.

Jeg synes det er urimelig at hun som høres ut til å være hjelpsom og grei skal møte så mye misnøye.

Du sier han er glad i din datter.Ja, det kan hende, men på meg virker det ikke som om han er glad i henne som en voksen omsorgsfull person skal være glad i barn. Derfor synes jeg at du skal følge dine følelser om hva som er rimelig å forvente av din datter.Det er du som har ansvaret for at hun har det bra og blir rettferdig behandlet i hjemmet.

Tror ikke du skal vente at han vil forstå hvordan du tenker når han føler seg som en tjener hvis han må gjøre noe hun skulle ha gjort. Synes heller ikke det har så mye med saken å gjøre at hans foreldre tydeligvis mente at han skulle dele på svært mange av oppgavene i barndomshjemmet.

Det at han har det fint når han er alene med din datter høres bra ut, men det kan også være lettere for litt sjalu typer å forholde seg til baret alene for da slipper de å kjenne på de følelsene som kan oppstå når foreldren og barnet er sammen. Sliter man med sjalusi overfor barnet så er det jo når moren eller faren er tilstede at den følelsen blir aktivert ved at foreldren "duller" for mye med barnet ifølge steforelder.

[etterlevningen]

Hei-hei!

Siden det er jeg som skjelles ut her føler jeg det kan være greit å få utdypet mitt syn på dette. Synes nok kanskje fremstilligen er noe ensidig og unyansert, men sånn blir det vel når man har sterke meninger.

oss3 skriver at tenåringen tar ut av oppvaskmaskinen, tar ned søpla og lager middag i snitt en gang i uka. I en bisetning sies det "når hun blir spurt", og det er. Vi satte i høst opp en liste over oppgaver hun skulle ha, og oss3 ga den gang ikke uttrykk for at hun syntes det var for mye. Da var det snakk om å lage middag to ganger i uka og støvsuge en gang i uka, samt bidra til at søppel blir tatt ned og tømme oppvaskmaskinen en gang i blant. Her er det ikke snakk om å lage avanserte middager, og støvsuging tar 10 minutter. Til sammen er dette kanskje snakk om to timer i uka HVIS det følges opp. Men det var det, da. Oppvaskmaskinen tømmes praktisk talt aldri, søppelposene hoppes det bukk over når man går forbi dem ved utgangsdøra, og i forhold til planen om to middager i uka så ligger innsatsen i snitt på det halve. Støvsuging skjer knapt en gang i måneden. Hun er ganske langt unna å være i nærheten av det mora og jeg ble enige om i høst.

For min del handler dette mest om holdninger. I tillegg til å ikke å følge opp pliktene vi voksne VAR enige om er det aldri snakk om å ta i et lite tak frivillig. Aldri kan hun gjøre småting som å hjelpe til å rydde av eller dekke på bordet (må stadig oppfordres til i det minste å ta med sin egen tallerken ut), og som tenåringer flest står ikke kravmentalitenen i stil med viljen til å bidra. I hele sommer ble det rett og slett ikke gjort noe som helst hjemme, og jeg ser ikke helt logikken i at en tenåring som har to måneder ferie skal ha helt fri fra alt mens vi som jobber skal ta i et ekstra tak. Når vi voksne da i tillegg stadig må rydde etter henne blir jeg ganske riktig irritert.

For min del er det også et problem at mora nå gir uttrykk for at grunnen til at hun ikke følger opp er at hun egentlig ikke var enig i pliktene dattera skulle ha. Er det da greit å si seg enig men stilltiende unnlate å følge opp fordi hun synes det er urimelige krav? Da synes jeg hun burde stått for det og sagt nettopp det for lengst.

Personlig føler jeg ikke noe kall til å serve en tenåring som nødig vil bidra med noe som helst. Man kan ikke sidestille en 16-åring med en voksen, men at det nærmest skal regnes som et lite barn uten evner til å bidra skjønner jeg ikke. Hun reiser land og strand på fotballkamper (av og til uten voksne ledsagere), og ønsker å ha rettigheter på lik linje med voksne. Å si at en time eller to med innsats (og her er det oftere snakk om en time enn to) er "på lik linje med oss voksne" synes jeg forøvrig er en drøy påstand, jeg tilbringer vanligvis mer tid bare på innkjøp i løpet av ei uke.

Jeg kan ikke helt se hvorfor en 16-åring skal kunne sitte og chatte på PCen sin 15 timer i uka mens det er for mye forlangt å bidra et par timer. Går dette virkelig for mye ut over en tenårings rett til fritid og egne aktiviteter?

Hun sier selv at hun og hennes venninner aldri trengte å bidra hjemme da hun var på den alderen (hvor innvolvert i husarbeidet var far i huset den gang?), hjemme hos oss var det ganske anderledes og jeg synes ikke vi tok skade av å bidra litt.

Det er mulig dere vil mene jeg er gammeldags og vanskelig, men folk er forskjellige og jeg mener en 16-åring er gammel nok til å delta hjemme. Jeg har alltid hatt en formening om at det er viktig at man som "foreldre" har et nogenlunde likt syn på ting som f.eks. oppdragelse, og føler nå på kroppen at sånt faktisk betyr mye.

Hilsen etterlevningen

[etterlevningen]

Oppfatter det også slik at det handler om litt andre ting enn fordeling av husarbeidet.

Har vondt for å tro at hvis han var far til jenta at han da ville vært like opptatt av å sikre seg at hun gjør nok arbeid i hjemmet. Synes denne type klaging er noe en oftere hører fra steforeldre enn fra foreldre. En far kan også mene at barnet bør delta mere i oppgavene hjemme, men jeg tror ikke han ville ha "gjetet" barnet og stadig klaget hvis han syntes at han gjorde mere enn barnet.

Det å stelle for barna er noe som ligger naturlig for foreldre, og er en måte å gi omsorg på. Jeg mener selvfølgelig at en 16 åring bør hjelpe til hjemme, og det synes jeg at hun gjør.

Jeg synes det er urimelig at hun som høres ut til å være hjelpsom og grei skal møte så mye misnøye.

Du sier han er glad i din datter.Ja, det kan hende, men på meg virker det ikke som om han er glad i henne som en voksen omsorgsfull person skal være glad i barn. Derfor synes jeg at du skal følge dine følelser om hva som er rimelig å forvente av din datter.Det er du som har ansvaret for at hun har det bra og blir rettferdig behandlet i hjemmet.

Tror ikke du skal vente at han vil forstå hvordan du tenker når han føler seg som en tjener hvis han må gjøre noe hun skulle ha gjort. Synes heller ikke det har så mye med saken å gjøre at hans foreldre tydeligvis mente at han skulle dele på svært mange av oppgavene i barndomshjemmet.

Det at han har det fint når han er alene med din datter høres bra ut, men det kan også være lettere for litt sjalu typer å forholde seg til baret alene for da slipper de å kjenne på de følelsene som kan oppstå når foreldren og barnet er sammen. Sliter man med sjalusi overfor barnet så er det jo når moren eller faren er tilstede at den følelsen blir aktivert ved at foreldren "duller" for mye med barnet ifølge steforelder.

For min del handler ikke dette om sjalusi i det hele tatt. Det er faktisk så enkelt som at jeg blir provosert av at en 16-åring som krever å ha rettigheter på linje med oss voksne ikke gidder å gjøre de enkleste ting hjemme. Når søppelposene renner over før de tømmes, blir stående utenfor døra når man går forbi dem, tomme doruller ikke byttes ut, ting som tas frem ikke settes tilbake etter bruk og man må be både to og tre ganger før middagstallerkenen finner veien til kjøkkenbenken synes jeg det blir for dumt.

Det var forøvrig noen som lurte på om jeg ville forlangt det samme av min egen sønn (om jeg hadde hatt barn) - selvsagt ville jeg det.

[etterlevningen]

Hvordan føler 16-åringen dette, da. Og hva slags forhold har de ellers, når en ser bort fra dette med husarbeid?

Jeg kan ikke skjønne annet enn at hun må merke hva slags holdning han har til henne, ettersom han også reagerer når du gjør noe som er hyggelig for henne.

Jeg har selvsagt ikke noe i mot at mora gjør noe hyggelig for dattera. Men når jeg opplever at hun i mine øyne ikke følger opp at dattera skal bidra hjemme er ikke flere puter under armene alltid så velkomment. I denne situasjonen er det viktig å forstå at det er mora og ikke 16-åringen jeg først og fremst blir frustrert på.

[Gjest oss3]

Oppfatter det også slik at det handler om litt andre ting enn fordeling av husarbeidet.

Har vondt for å tro at hvis han var far til jenta at han da ville vært like opptatt av å sikre seg at hun gjør nok arbeid i hjemmet. Synes denne type klaging er noe en oftere hører fra steforeldre enn fra foreldre. En far kan også mene at barnet bør delta mere i oppgavene hjemme, men jeg tror ikke han ville ha "gjetet" barnet og stadig klaget hvis han syntes at han gjorde mere enn barnet.

Det å stelle for barna er noe som ligger naturlig for foreldre, og er en måte å gi omsorg på. Jeg mener selvfølgelig at en 16 åring bør hjelpe til hjemme, og det synes jeg at hun gjør.

Jeg synes det er urimelig at hun som høres ut til å være hjelpsom og grei skal møte så mye misnøye.

Du sier han er glad i din datter.Ja, det kan hende, men på meg virker det ikke som om han er glad i henne som en voksen omsorgsfull person skal være glad i barn. Derfor synes jeg at du skal følge dine følelser om hva som er rimelig å forvente av din datter.Det er du som har ansvaret for at hun har det bra og blir rettferdig behandlet i hjemmet.

Tror ikke du skal vente at han vil forstå hvordan du tenker når han føler seg som en tjener hvis han må gjøre noe hun skulle ha gjort. Synes heller ikke det har så mye med saken å gjøre at hans foreldre tydeligvis mente at han skulle dele på svært mange av oppgavene i barndomshjemmet.

Det at han har det fint når han er alene med din datter høres bra ut, men det kan også være lettere for litt sjalu typer å forholde seg til baret alene for da slipper de å kjenne på de følelsene som kan oppstå når foreldren og barnet er sammen. Sliter man med sjalusi overfor barnet så er det jo når moren eller faren er tilstede at den følelsen blir aktivert ved at foreldren "duller" for mye med barnet ifølge steforelder.

Du skriver mye av det jeg også føler. Han stiller krav til en person som om hun var likeverdig som i et bokolleketiv, og det er jo ikke en liten familie. Han skal jo først og fremst forholde seg til meg når det gjelder fordeling av oppgaver, så er det jo mitt ansvar å finne ut hvor mye jeg synes det er rimelig at hun deltar.

Samboreren min må gjerne mene noe annet, men han kan jo ikke kreve at jeg skal følge opp hans irritasjoner. Dette irriterer ikke meg på samme måte som det irriterer ham.

Dessuten går det mest utover meg dersom hun ikke bidrar for det er jeg som gjør mest her hjemme uansett.

Hadde han bodd for seg selv så måtte han uansett ha laget middag 7 dager i uka, så jeg synes han har det rimelig bra nå og at han burde være mer fornøyd.

Uansett er det vi voksne som har ansvaret for å lage en god atmosfære hjemme, og det også når det oppstår uenigheter. Hun er jo like verdifull om hun tar ut av oppvaskmaskinen eller ikke.

Ganske frustrerende når hun hele tiden blir kritisert og hakket på overfor meg. Og hvis eneste måten jeg kan unngå denne hakkingen på er å følge opp hans irritasjoner så mener jeg det blir veldig feil.

Hva med å jobbe litt med eget frustrasjonsnivå og prøve å ha litt mer positivt fokus i hverdagen? Det synes jeg er en god ide når man henger seg til de grader opp i hva andre gjør.

(eller ikke gjør)

[hidi]

For min del handler ikke dette om sjalusi i det hele tatt. Det er faktisk så enkelt som at jeg blir provosert av at en 16-åring som krever å ha rettigheter på linje med oss voksne ikke gidder å gjøre de enkleste ting hjemme. Når søppelposene renner over før de tømmes, blir stående utenfor døra når man går forbi dem, tomme doruller ikke byttes ut, ting som tas frem ikke settes tilbake etter bruk og man må be både to og tre ganger før middagstallerkenen finner veien til kjøkkenbenken synes jeg det blir for dumt.

Det var forøvrig noen som lurte på om jeg ville forlangt det samme av min egen sønn (om jeg hadde hatt barn) - selvsagt ville jeg det.

Er her enig med deg!

Har selv hatt stefar til mine barn, som var en engel, men syntes barna var i lateste laget.. Likte ikke å høre dette i begynnelsen, men tok meg et skikkelig tak i nakken og åpnet øynene. Han hadde _helt_ rett...

De var blitt tre egoistiske latsabber! Da tok _jeg_ tak i problemene. Og jeg angrer ikke en dag på det!

Selvfølgelig kan en tenåring gjøre mer enn to timer i uka for fellesskapet hjemme...Og som tenåringer flest må de passes på og mases på, men jeg nekter å gjøre deres plikter lengre...

Den eldste er blitt samboer og faktisk den mest ryddige i det parfoholdet, til min store overraskelse og glede.

Masse lykke til!

[Gjest oss3]

Er her enig med deg!

Har selv hatt stefar til mine barn, som var en engel, men syntes barna var i lateste laget.. Likte ikke å høre dette i begynnelsen, men tok meg et skikkelig tak i nakken og åpnet øynene. Han hadde _helt_ rett...

De var blitt tre egoistiske latsabber! Da tok _jeg_ tak i problemene. Og jeg angrer ikke en dag på det!

Selvfølgelig kan en tenåring gjøre mer enn to timer i uka for fellesskapet hjemme...Og som tenåringer flest må de passes på og mases på, men jeg nekter å gjøre deres plikter lengre...

Den eldste er blitt samboer og faktisk den mest ryddige i det parfoholdet, til min store overraskelse og glede.

Masse lykke til!

Regner med at han deltok på linje med deg i utgangspunket da? Det mangler litt der hos oss.

Og, han nektet vel ikke og gjøre sine oppgaver fordi om barna dine var litt sløve?

Fint du er fornøyd:) Klart min også har forbedringspotensiale, men hun deltar faktisk også i dag.