irritasjon og uenighet omkring deltagelse i heimen

[org]

Sier en voksen mann som har laget middag 1 gang denne uka og max deltatt 2-3 ganger på husvask på 1,5 år. Snakk om å kaste stein i glasshus.

Jeg er sjokkert.

Når jeg har bedt om deltagelse får jeg høre at du ikke er interessert før jeg får min datter til å delta så mye du ønsker.

Samt, at utfører tenåringen disse oppgavene som beskrevet tidligere så er du fremdeles ikke fornøyd, for hun må endre holdningen sin i tillegg gjøre ting i tillegg uoppfordret.

Jeg blir helt svett jeg.....

Sett dere heller ned rundt et bord og bli enige alle tre. Dette fører ingen plasser.

Tror

[Gjest Også en stemor]

Når det gjelder hva jeg selv bidrar med hjemme så henger dette sammen med problemstillingen forøvrig. Når mor mener at datter skal bo på hotell (for det er jaggu ikke langt unna) så inspirerer ikke det meg til å ta i et ekstra tak. Jeg er overhodet ikke redd for å bidra, jeg har vært vant til å gjøre alt selv. Men jeg er dessverre skrudd slik sammen at jeg ikke gidder å serve 16-åringen ved å gjøre hennes oppgaver, og dermed faller i større grad disse på "hotellverten" (mor) når ikke tenåringen gjør dem. Det var en her som nevnte at denne todelingen mor synes er naturlig (mellom henne og meg) ikke er naturlig når man er tre, og den holdningen deler jeg. Mora mener at det viktige er at 16-åringen skal FØLE at hun bidrar - jeg synes hun skal yte et reelt bidrag fordi hun er en del av familien og absolutt er kapabel til det.

Jeg må også si at jeg synes det er illojalt av mora overfor meg å gi uttrykk for at hun er enig i hvor mye jenta skal gjøre, for så stilltiende å legge seg på en langt snillere linje (fordi hun egentlig ikke er enig likevel) og dermed bidra til min frustrasjon. Jeg hadde foretrukket å vite hvor jeg hadde henne.

Som "stefar" synes jeg mora har et større ansvar for å følge opp tenåringen enn jeg har. Hun har automatisk større autoritet og gjennomslagskraft, og problemstillingen med klagende og slem stefar er velkjent. Jeg har heller ingen "sanksjonsmuligheter" og blir lett underminert av en mor som tar datterens parti.

Hvorfor blir du så provosert av at en 16 åring ikke alltid utfører sine oppgaver slik dere har bestemt? Hva er det som gjør deg så sint at du helt usolidarisk mot din samboer lar henne ta det meste av husarbeidet fordi du synes datteren sniker seg unna? Jeg synes jenta høres ut som å være en vanlig ungdom, litt flinkere enn noen og sikkert ikke like aktiv i hjemmet som enkelte andre.

Selv er jeg stemor og mor. Min stesønn var et prakteksemplar med å hjelpe til hjemme helt til han ble ca. 17 år ,da forandret han seg og glemte gjerne søppelposen etter at jeg kunne ha minnet han på posen både to og tre ganger.

Fra å være en hjemmekjær gutt som alltid hjalp til i huset ble han glemsom med det meste som ikke hadde med hans rom og utseende å gjøre. Jeg opplevde ham som ganske selvsentrert på mange områder. Jeg sluttet faktisk med å mase på ham om oppgaver. Sier ikke at det er riktig, men det hjalp ikke at jeg maste. Han var plutselig veldig aktiv med venner og fritidsaktiviteter og selvsagt hendte det innimellom at han hjalp til. Skulle jeg lage sanksjoner overfor faren hans? Jeg regnet også med at dette var en fase for gutten, dessuten hadde han kanskje vært litt for flink tidligere, ja, slik tenkte jeg.

I dag bor han for seg selv og han er en ryddig og ansvarsfull person, en alle tiders gutt, som jeg er veldig stolt av.

Min sønn, som altså min mann er stefar til, har heller vært under gjennomsnittet i å hjelpe til i huset. Det har ikke hindret min mann i å jobbe i huset både sent og tidlig. Han er helt utrolig flink i huset, selv er jeg på langt nær så dyktig og effektiv som ham.

Men tror du at han noen gang har straffet meg fordi at min sønn ikke har vært flink nok? Selvsagt aldri. Han kan heller synge ut en gang i mellom hvis det blir for ille, men så er han også ferdig med det.

Du er en voksen mann og du bør opptre deretter. Analyser dine motiver. Spørr deg selv hva du vil oppnå. Hva med å være litt varm og overbærende? Kanskje du skal være litt raus mot denne jenta som du er så heldig å få være en voksen omsorgs person for. Vær litt ydmyk i forhold til den situasjonen jenta er i. Hun har måttet godta å dele sin mor med deg, og også å leve sammen med deg,som for henne kanskje føltes som en ganske fremmed mann i begynnelsen

Ikke la dette bli så stort at det ødelegger mellom deg og din samboer.

Jeg vil deg vel, men jeg blir bare så lei meg når jeg opplever så mye kontroll og negativt fokus hos voksne mennesker som er slik mot stebarn i en følsom alder.

[Gjest Arbeidsfordeling]

Hei-hei!

Siden det er jeg som skjelles ut her føler jeg det kan være greit å få utdypet mitt syn på dette. Synes nok kanskje fremstilligen er noe ensidig og unyansert, men sånn blir det vel når man har sterke meninger.

oss3 skriver at tenåringen tar ut av oppvaskmaskinen, tar ned søpla og lager middag i snitt en gang i uka. I en bisetning sies det "når hun blir spurt", og det er. Vi satte i høst opp en liste over oppgaver hun skulle ha, og oss3 ga den gang ikke uttrykk for at hun syntes det var for mye. Da var det snakk om å lage middag to ganger i uka og støvsuge en gang i uka, samt bidra til at søppel blir tatt ned og tømme oppvaskmaskinen en gang i blant. Her er det ikke snakk om å lage avanserte middager, og støvsuging tar 10 minutter. Til sammen er dette kanskje snakk om to timer i uka HVIS det følges opp. Men det var det, da. Oppvaskmaskinen tømmes praktisk talt aldri, søppelposene hoppes det bukk over når man går forbi dem ved utgangsdøra, og i forhold til planen om to middager i uka så ligger innsatsen i snitt på det halve. Støvsuging skjer knapt en gang i måneden. Hun er ganske langt unna å være i nærheten av det mora og jeg ble enige om i høst.

For min del handler dette mest om holdninger. I tillegg til å ikke å følge opp pliktene vi voksne VAR enige om er det aldri snakk om å ta i et lite tak frivillig. Aldri kan hun gjøre småting som å hjelpe til å rydde av eller dekke på bordet (må stadig oppfordres til i det minste å ta med sin egen tallerken ut), og som tenåringer flest står ikke kravmentalitenen i stil med viljen til å bidra. I hele sommer ble det rett og slett ikke gjort noe som helst hjemme, og jeg ser ikke helt logikken i at en tenåring som har to måneder ferie skal ha helt fri fra alt mens vi som jobber skal ta i et ekstra tak. Når vi voksne da i tillegg stadig må rydde etter henne blir jeg ganske riktig irritert.

For min del er det også et problem at mora nå gir uttrykk for at grunnen til at hun ikke følger opp er at hun egentlig ikke var enig i pliktene dattera skulle ha. Er det da greit å si seg enig men stilltiende unnlate å følge opp fordi hun synes det er urimelige krav? Da synes jeg hun burde stått for det og sagt nettopp det for lengst.

Personlig føler jeg ikke noe kall til å serve en tenåring som nødig vil bidra med noe som helst. Man kan ikke sidestille en 16-åring med en voksen, men at det nærmest skal regnes som et lite barn uten evner til å bidra skjønner jeg ikke. Hun reiser land og strand på fotballkamper (av og til uten voksne ledsagere), og ønsker å ha rettigheter på lik linje med voksne. Å si at en time eller to med innsats (og her er det oftere snakk om en time enn to) er "på lik linje med oss voksne" synes jeg forøvrig er en drøy påstand, jeg tilbringer vanligvis mer tid bare på innkjøp i løpet av ei uke.

Jeg kan ikke helt se hvorfor en 16-åring skal kunne sitte og chatte på PCen sin 15 timer i uka mens det er for mye forlangt å bidra et par timer. Går dette virkelig for mye ut over en tenårings rett til fritid og egne aktiviteter?

Hun sier selv at hun og hennes venninner aldri trengte å bidra hjemme da hun var på den alderen (hvor innvolvert i husarbeidet var far i huset den gang?), hjemme hos oss var det ganske anderledes og jeg synes ikke vi tok skade av å bidra litt.

Det er mulig dere vil mene jeg er gammeldags og vanskelig, men folk er forskjellige og jeg mener en 16-åring er gammel nok til å delta hjemme. Jeg har alltid hatt en formening om at det er viktig at man som "foreldre" har et nogenlunde likt syn på ting som f.eks. oppdragelse, og føler nå på kroppen at sånt faktisk betyr mye.

Hilsen etterlevningen

Jeg har faktisk selv lurt på hva en kan forvente av barn i forhold til husarbeid.

Jeg har en gutt som blir 13. Jeg mener han burde settes inn i husarbeid, litt etter litt. Jeg er klar over at jeg burde ha begynt mye tidligere, men har vært litt slapp der,

En kan ikke forvente at ungdommen plutselig kan alt, hvis ikke arbeidsfordelingen skjer gradvis. Hvis din "Stedatter" ikke har gjort noe før, må en begynne med en oppgave av gangen. Hva med å starte med en ting om gangen, for så og øke etterhvert. Det er viktig at ungdommen får positiv tilbakemelding, og ser nødvendigheten i det og delta.

Jeg gjorde f.eks en erfaring i sommer. Jeg ba guttungen henge opp en klesvask. Jo da. Han tok klærne ut av vaskemaskinen, og begynte å henge klærne på snora. Da jeg kom for å se arbeidet, fikk jeg en aha opplevelse. (Det var den mest kreative opphengingen jeg hadde sett). Jeg hadde aldri vist han hvordan jobben skulle gjøres!!

Hørte og en historie om en gutt som hadde som oppgave å vaske badet. Mora var missfornøyd hver eneste gang han hadde gjort det. Da hun ble spurt om hva hun la i ordet vaske badet, fortalte hun vask, do, badekar, dusj, gulv med mer. Gutten så på henne å sa, "å, er det det du mener med å vaske badet. Jeg trodde det bare var gulvet.

Så konkretisering er viktig. Hva vil det si å rydde rommet sitt? Hva vil det si å lage middag? Osv...

Hva med å lage ett belønningskart over en måned. Bli enig om en oppgave eller tre. Ikke mange. Klarer hun å gjennomføre det, får hun en eller annen belønning. En tur på kino, en kveld med venninner og god mat hjemme el. Det er ofte mer inspireremde med belønning, fremfor straff, eller tap av goder.

Jeg har satt opp en liste fra nyåret når det gjelder min gutt.

* sko i hylla

* Yttertøy på knagg

* Sekk på rommet

* Lekser før trening

* Tallerken av bordet. Skylle hvis nødvendig.

* Skitne klær på vask

* "Rene" klær i hylla.

* Rydde pulten før helga.

* Re opp senga før helga.

* Støvsuge rommet før helga.

Når dette er innarbeidet, (noe er det allerede), ønsker jeg at han setter på klesvask med treningstøyet selv. Tar oppvasken en dag i uka, og går ut med søpla.Han skal også begynne å delta i matlaging. Skrelle poteter, skylle salat med mer.

Så får gulvvask, klesbretting med mer, komme etterhver. Jeg mener alle burde være gjennom de fleste oppgavene ett hjem krever, før de flytter hjemmefra. Ikke minst for sin egen del.

Jeg synes derfor ikke det er rart du stiller krav til ei 16 år gammel jente. Du burde bare se på hva som tidligere er blitt gjort (ikke gjort), og innarbeide rutiner som for noen er selvfølgeligheter.

Men motarbeider samboeren din deg, synes jeg dere skal ta dette opp, før jenta innvolveres. En mor som ikke setter grenser, gjør barnet en stor "Bjørnetjeneste".

Lykke til!!

[Sofline]

Jeg har faktisk selv lurt på hva en kan forvente av barn i forhold til husarbeid.

Jeg har en gutt som blir 13. Jeg mener han burde settes inn i husarbeid, litt etter litt. Jeg er klar over at jeg burde ha begynt mye tidligere, men har vært litt slapp der,

En kan ikke forvente at ungdommen plutselig kan alt, hvis ikke arbeidsfordelingen skjer gradvis. Hvis din "Stedatter" ikke har gjort noe før, må en begynne med en oppgave av gangen. Hva med å starte med en ting om gangen, for så og øke etterhvert. Det er viktig at ungdommen får positiv tilbakemelding, og ser nødvendigheten i det og delta.

Jeg gjorde f.eks en erfaring i sommer. Jeg ba guttungen henge opp en klesvask. Jo da. Han tok klærne ut av vaskemaskinen, og begynte å henge klærne på snora. Da jeg kom for å se arbeidet, fikk jeg en aha opplevelse. (Det var den mest kreative opphengingen jeg hadde sett). Jeg hadde aldri vist han hvordan jobben skulle gjøres!!

Hørte og en historie om en gutt som hadde som oppgave å vaske badet. Mora var missfornøyd hver eneste gang han hadde gjort det. Da hun ble spurt om hva hun la i ordet vaske badet, fortalte hun vask, do, badekar, dusj, gulv med mer. Gutten så på henne å sa, "å, er det det du mener med å vaske badet. Jeg trodde det bare var gulvet.

Så konkretisering er viktig. Hva vil det si å rydde rommet sitt? Hva vil det si å lage middag? Osv...

Hva med å lage ett belønningskart over en måned. Bli enig om en oppgave eller tre. Ikke mange. Klarer hun å gjennomføre det, får hun en eller annen belønning. En tur på kino, en kveld med venninner og god mat hjemme el. Det er ofte mer inspireremde med belønning, fremfor straff, eller tap av goder.

Jeg har satt opp en liste fra nyåret når det gjelder min gutt.

* sko i hylla

* Yttertøy på knagg

* Sekk på rommet

* Lekser før trening

* Tallerken av bordet. Skylle hvis nødvendig.

* Skitne klær på vask

* "Rene" klær i hylla.

* Rydde pulten før helga.

* Re opp senga før helga.

* Støvsuge rommet før helga.

Når dette er innarbeidet, (noe er det allerede), ønsker jeg at han setter på klesvask med treningstøyet selv. Tar oppvasken en dag i uka, og går ut med søpla.Han skal også begynne å delta i matlaging. Skrelle poteter, skylle salat med mer.

Så får gulvvask, klesbretting med mer, komme etterhver. Jeg mener alle burde være gjennom de fleste oppgavene ett hjem krever, før de flytter hjemmefra. Ikke minst for sin egen del.

Jeg synes derfor ikke det er rart du stiller krav til ei 16 år gammel jente. Du burde bare se på hva som tidligere er blitt gjort (ikke gjort), og innarbeide rutiner som for noen er selvfølgeligheter.

Men motarbeider samboeren din deg, synes jeg dere skal ta dette opp, før jenta innvolveres. En mor som ikke setter grenser, gjør barnet en stor "Bjørnetjeneste".

Lykke til!!

Godt innlegg! Sånn håper jeg også å kunne gjøre det en dag. :-)

[Clue1365380406]

Jeg ser poenget ditt. Samtidig kan det jo til tider være vanskelig å få barn med på huslige sysler. Og da kan kanskje penger være en motivasjonsfaktor?

Nei, jeg synes det blir feil å bruke penger som motivasjonsfaktor.

Dette pga at det fort kan bli slik at tenåringen forventer penger for alt h*n ikke har spesielt lyst til å gjøre. Og sånn fungerer det ikke i det virkelige liv. Det er mye vi må gjøre, som vi ikke liker spesielt godt, men det må gjøres likevel, og det må også barna lære.

Leste blant annet om foreldre som betalte ungene for at de skulle delta i skolens juleavslutnings-gudstjeneste, og da har det gått for langt.

Hos oss har det aldri vært noe problem å få tenåringen til å delta, nettopp fordi det har vært naturlig at alle som bor i huset bidrar. Det forventes rett og slett.

[jubalong70]

Nei, jeg synes det blir feil å bruke penger som motivasjonsfaktor.

Dette pga at det fort kan bli slik at tenåringen forventer penger for alt h*n ikke har spesielt lyst til å gjøre. Og sånn fungerer det ikke i det virkelige liv. Det er mye vi må gjøre, som vi ikke liker spesielt godt, men det må gjøres likevel, og det må også barna lære.

Leste blant annet om foreldre som betalte ungene for at de skulle delta i skolens juleavslutnings-gudstjeneste, og da har det gått for langt.

Hos oss har det aldri vært noe problem å få tenåringen til å delta, nettopp fordi det har vært naturlig at alle som bor i huset bidrar. Det forventes rett og slett.

Jeg synes absolutt at det har gått for langt når man betaler ungene for å gå på skoletilstelninger.

Jeg håper også at barna våre vil se på ting på samme måte som dine gjør.

Men jeg husker meg selv som tenåring...

[Gjest Fia fromage]

Av en sekstenåring er det rimelig å kreve det hun i dag gjør, eller litt mer (eller mindre ettersom situasjonen er hjemme).

Av en voksen mann er det rimelig å kreve at han gjør det han skal/må/bør uten å surmule og sammenligne seg med en 16 (ala "hun gjør ingen ting, da vil ikke jeg gjøre noe heller"). Han høres utrolig barnslig ut i innleggene sine her,bare det at han forsatt er sur og trekker fram at din datter ikke gjorde husarbeid I SOMMER er helt utrolig.

Av deg er det rimelig å kreve at du følger opp avtaler angående arbeidsfordeling dere har blitt enige om.

[Clue1365380406]

Jeg synes absolutt at det har gått for langt når man betaler ungene for å gå på skoletilstelninger.

Jeg håper også at barna våre vil se på ting på samme måte som dine gjør.

Men jeg husker meg selv som tenåring...

Ja, det er ikke så lett å vite hvordan barna blir som tenåringer, og hvor lette/vanskelige de blir å ha med å gjøre:)

Jeg har hatt en av hver sort, en som var vanskelig, som nå er så stor at hun har flyttet for seg selv, og en som er enkel, og som fortsatt bor hjemme.

En får uansett nok å bryne seg på, men akkurat dette med husarbeid har ikke vært det verste å få dem til å delta i:)

[jubalong70]

Ja, det er ikke så lett å vite hvordan barna blir som tenåringer, og hvor lette/vanskelige de blir å ha med å gjøre:)

Jeg har hatt en av hver sort, en som var vanskelig, som nå er så stor at hun har flyttet for seg selv, og en som er enkel, og som fortsatt bor hjemme.

En får uansett nok å bryne seg på, men akkurat dette med husarbeid har ikke vært det verste å få dem til å delta i:)

Det blir spennende å se hvordan mine blir.

Det kan jo tenkes at de slekter på mora som overhodet ikke er glad i husarbeide... Men kanskje de faktisk synes det er greit å hjelpe til også

[macika]

SE Å KOM DERE TIL EN RÅDGIVER!Det hjelper faktisk ikke å krangle her inne via pc! Mens vi andre komiterer.

[Gjest oss3]

SE Å KOM DERE TIL EN RÅDGIVER!Det hjelper faktisk ikke å krangle her inne via pc! Mens vi andre komiterer.

hysj, vi er på vei:)))

Takk for mange fine bidrag:)