Han klarer ikke bestemme seg

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Dette er et ganske komplisert problem, men jeg skal prøve å forklare det enkelt.

Jeg er 23 og han er 30. Vi har vært sammen i fire år.

Han har helt fra starten sagt at han en dag ønsker å gifte seg og få barn. Det gjør jeg også. Så langt så godt. Men nå er han plutselig ikke sikker lenger. Jeg mistenker sterkt at det er fordi han synes jeg er uøkonomisk/ikke tjener like mye som ham (jeg er student). La meg for sikkerhets skyld si at jeg er langtfra uøkonomisk; jeg bruker nesten ingen penger på annet enn det absolutt nødvendige og er flink til å spare.

Vi har ett års tid hatt det som plan å få barn i 2008 (cirka, jeg er klar over at leveringstiden kan bli lang) og at vi skal gifte oss før vi begynner prøvingen. Nå er han plutselig ikke interessert lenger fordi han ikke mener det er rettferdig at han skal "fø på meg" til jeg er ferdig med utdannelsen min. Jeg mener det umulig kan spille noen rolle hvor pengene kommer fra når vi allikevel skal være sammen resten av livet. Summen blir jo den samme når vi legger formuene sammen uansett når vi gjør det.

Den store pengekrangelen: Han mener nå vi ikke har råd til å få barn, for nettolønna han ser "bare" på 19 000 kr.

Det største problemet er vel egentlig at han mener noe annet når han er sur enn når han er i godt humør (det er han for det meste). (Når han er blid er han som oftest enig med meg.) Så jeg vet aldri 100% hva hans egentlig mening er.

Siste nytt er at jeg skrev i en melding til ham etter en mer eller mindre opphetet krangel at hvis han ikke snart ville gifte seg med meg, få barn og ha felles økonomi med meg, så fikk vi gå hvert til sitt. Jeg gidder ikke vente på at han aldri kan bestemme seg.

Jada, jeg vet jeg har masser av tid til alt det der, men det føles ikke sånn for meg.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Må bare få luftet noen frustrasjoner.

[amber sun]

Tjener du ingenting, eller litt?

19000 netto er forøvrig ikke lite akkurat.

Dersom du ikke tjener noe som helst,så går det jo også an å få en liten jobb på kveldstid eller noen helger f eks for å spe på litt.

Ellers vil jeg si det høres mer ut som han får litt kalde føtter, og bruker økonomien som en slags unnskylding for å unngå at han egentlig ikke vet når han vil gå videre.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Tjener du ingenting, eller litt?

19000 netto er forøvrig ikke lite akkurat.

Dersom du ikke tjener noe som helst,så går det jo også an å få en liten jobb på kveldstid eller noen helger f eks for å spe på litt.

Ellers vil jeg si det høres mer ut som han får litt kalde føtter, og bruker økonomien som en slags unnskylding for å unngå at han egentlig ikke vet når han vil gå videre.

"Tjener du ingenting, eller litt?"

Ingenting, utenom studielån.

"19000 netto er forøvrig ikke lite akkurat."

Nei, det synes ikke jeg heller. Han har også over en halv million kroner i banken og sier han ikke har råd til å kjøpe nye bukser.

"Dersom du ikke tjener noe som helst,så går det jo også an å få en liten jobb på kveldstid eller noen helger f eks for å spe på litt."

Jeg har planer om det. Jeg er mellom jobber akkurat nå.

"Ellers vil jeg si det høres mer ut som han får litt kalde føtter, og bruker økonomien som en slags unnskylding for å unngå at han egentlig ikke vet når han vil gå videre."

Det er også det jeg er redd for. Men det han sier er at han ikke vil være sammen med meg hvis den eneste grunnen til at jeg er sammen med ham er for å ha en å få barn med. Det er jo ikke den eneste grunnen, men et tillegg. Det skjønner han ikke, eller vil ikke skjønne det.

Han har nå sagt at jeg må bestemme meg for om det er ham jeg vil ha, eller en å få barn med. Jeg innbiller meg litt at han sier det bare for å bli bekreftet. Han har jo alltid sagt at han ønsker seg barn, også før jeg var sikker på om jeg ønsket det.

[amber sun]

"Tjener du ingenting, eller litt?"

Ingenting, utenom studielån.

"19000 netto er forøvrig ikke lite akkurat."

Nei, det synes ikke jeg heller. Han har også over en halv million kroner i banken og sier han ikke har råd til å kjøpe nye bukser.

"Dersom du ikke tjener noe som helst,så går det jo også an å få en liten jobb på kveldstid eller noen helger f eks for å spe på litt."

Jeg har planer om det. Jeg er mellom jobber akkurat nå.

"Ellers vil jeg si det høres mer ut som han får litt kalde føtter, og bruker økonomien som en slags unnskylding for å unngå at han egentlig ikke vet når han vil gå videre."

Det er også det jeg er redd for. Men det han sier er at han ikke vil være sammen med meg hvis den eneste grunnen til at jeg er sammen med ham er for å ha en å få barn med. Det er jo ikke den eneste grunnen, men et tillegg. Det skjønner han ikke, eller vil ikke skjønne det.

Han har nå sagt at jeg må bestemme meg for om det er ham jeg vil ha, eller en å få barn med. Jeg innbiller meg litt at han sier det bare for å bli bekreftet. Han har jo alltid sagt at han ønsker seg barn, også før jeg var sikker på om jeg ønsket det.

Hvis han har en halv million i banken i tillegg, så er nok pengene bare et påskudd.

Han vil nok kanksje ha barn, men så kom tiden litt fortere på ham enn han hadde tenkt - eller han var ikke så moden for det som han trodde han ville være når han tiden kom, og dermed så sier han dette han sier nå.

Tror du har rett i det du skriver på slutten her også. Vanskelige greier dette her. Vel kan du vel vente litt til, men hvis du da i tillegg må ta med i beregningen at han kanskje ikke vil ha barn likevel, eller ikke er sikker likevel, så blir det litt vanskelig.

Han er jo ikke en du bare har for å få barn med, men du ønsker deg barn og du ønsker å få dem med ham som du vil være sammen med.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Hvis han har en halv million i banken i tillegg, så er nok pengene bare et påskudd.

Han vil nok kanksje ha barn, men så kom tiden litt fortere på ham enn han hadde tenkt - eller han var ikke så moden for det som han trodde han ville være når han tiden kom, og dermed så sier han dette han sier nå.

Tror du har rett i det du skriver på slutten her også. Vanskelige greier dette her. Vel kan du vel vente litt til, men hvis du da i tillegg må ta med i beregningen at han kanskje ikke vil ha barn likevel, eller ikke er sikker likevel, så blir det litt vanskelig.

Han er jo ikke en du bare har for å få barn med, men du ønsker deg barn og du ønsker å få dem med ham som du vil være sammen med.

"Han er jo ikke en du bare har for å få barn med, men du ønsker deg barn og du ønsker å få dem med ham som du vil være sammen med."

Nettopp! Der sa du det jeg har hatt problemer med å formulere. Jeg får si det til ham, så kanskje han blir litt blidere. :-)

[amber sun]

"Han er jo ikke en du bare har for å få barn med, men du ønsker deg barn og du ønsker å få dem med ham som du vil være sammen med."

Nettopp! Der sa du det jeg har hatt problemer med å formulere. Jeg får si det til ham, så kanskje han blir litt blidere. :-)

:-D

Håper han skjønner deg når du sier dette her da. :-)

Jeg skjønte veldig godt hva du mente ser du, og ofte er det vanskelige å få sagt det sånn at det faktisk høres ut sånn som en mener det også.

Hyggelig å kunne hjelpe, lykke til da. :-)

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

:-D

Håper han skjønner deg når du sier dette her da. :-)

Jeg skjønte veldig godt hva du mente ser du, og ofte er det vanskelige å få sagt det sånn at det faktisk høres ut sånn som en mener det også.

Hyggelig å kunne hjelpe, lykke til da. :-)

Takk! :-)

[jubalong70]

Hmmm, jeg skjønner deg, jeg. Det blir da feil av ham å trekke seg fordi om du er student. Han har vel visst om det hele tiden?

Og du skal vel ikke være student i alle evighet?

Tenk om det var han som studerte og du som jobbet. Hadde han da også villet vente til dere kunne bidra like mye til felleskassa?

Jeg tipper det ligger ett eller annet bak, og at han bruker pengene som en unnskyldning.

Gå litt hardere på ham og finn ut hva han virkelig mener. Og jeg synes det var greit med den meldingen. Han kan da ikke holde deg på gress i all evighet heller.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Hmmm, jeg skjønner deg, jeg. Det blir da feil av ham å trekke seg fordi om du er student. Han har vel visst om det hele tiden?

Og du skal vel ikke være student i alle evighet?

Tenk om det var han som studerte og du som jobbet. Hadde han da også villet vente til dere kunne bidra like mye til felleskassa?

Jeg tipper det ligger ett eller annet bak, og at han bruker pengene som en unnskyldning.

Gå litt hardere på ham og finn ut hva han virkelig mener. Og jeg synes det var greit med den meldingen. Han kan da ikke holde deg på gress i all evighet heller.

"Hmmm, jeg skjønner deg, jeg. Det blir da feil av ham å trekke seg fordi om du er student. Han har vel visst om det hele tiden?"

Ja.

"Og du skal vel ikke være student i alle evighet?"

Nei, selvfølgelig ikke. :-)

"Tenk om det var han som studerte og du som jobbet. Hadde han da også villet vente til dere kunne bidra like mye til felleskassa?"

Det har jeg også tenkt på. Eller hvordan vil det gå hvis han finner ut at han ønsker å etterutdanne seg? Han har nemlig ikke planer om å bli i det yrket han har nå så veldig lenge.

"Jeg tipper det ligger ett eller annet bak, og at han bruker pengene som en unnskyldning."

Jeg er også redd for det. Jeg skjønner bare ikke hva det er og hvorfor alt plutselig er galt.

"Gå litt hardere på ham og finn ut hva han virkelig mener. Og jeg synes det var greit med den meldingen. Han kan da ikke holde deg på gress i all evighet heller."

Takk for støtte!

[Babette]

Du er student og har studielån, og planlegger barn i 2008, sier du. Men er du ferdig med studiene og i jobb til den tid, da? Studielånet skal jo også betales tilbake?

Er det ikke bedre å vente med barn til du er ferdig utdannet og har fått fast jobb, slik at du kan få lønnet permisjon?

Når det gjelder han, vet jeg ikke hvordan han tenker. Men det kan hende planene blir "skumlere" når de kommer nærmere, og at han rett og slett har fått kalde føtter.

[jubalong70]

"Hmmm, jeg skjønner deg, jeg. Det blir da feil av ham å trekke seg fordi om du er student. Han har vel visst om det hele tiden?"

Ja.

"Og du skal vel ikke være student i alle evighet?"

Nei, selvfølgelig ikke. :-)

"Tenk om det var han som studerte og du som jobbet. Hadde han da også villet vente til dere kunne bidra like mye til felleskassa?"

Det har jeg også tenkt på. Eller hvordan vil det gå hvis han finner ut at han ønsker å etterutdanne seg? Han har nemlig ikke planer om å bli i det yrket han har nå så veldig lenge.

"Jeg tipper det ligger ett eller annet bak, og at han bruker pengene som en unnskyldning."

Jeg er også redd for det. Jeg skjønner bare ikke hva det er og hvorfor alt plutselig er galt.

"Gå litt hardere på ham og finn ut hva han virkelig mener. Og jeg synes det var greit med den meldingen. Han kan da ikke holde deg på gress i all evighet heller."

Takk for støtte!

Jeg håper dere finner ut av dette. Det er fryktelig vondt å slite uten å helt vite hvorfor.

*Trøsteklem*

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Du er student og har studielån, og planlegger barn i 2008, sier du. Men er du ferdig med studiene og i jobb til den tid, da? Studielånet skal jo også betales tilbake?

Er det ikke bedre å vente med barn til du er ferdig utdannet og har fått fast jobb, slik at du kan få lønnet permisjon?

Når det gjelder han, vet jeg ikke hvordan han tenker. Men det kan hende planene blir "skumlere" når de kommer nærmere, og at han rett og slett har fått kalde føtter.

Jeg er klar over at de fleste venter til de er ferdig med utdannelsen til å få barn, men jeg ønsker ikke det av flere grunner som jeg ikke gidder ramse opp her. Tar man permisjon fra studiene, får man utvidet støtteperioden fra Lånekassen og alt lånet gis som stipend i perioden.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Jeg håper dere finner ut av dette. Det er fryktelig vondt å slite uten å helt vite hvorfor.

*Trøsteklem*

Takk! Jeg har det litt bedre nå. (Og jeg holder fast på mitt "ultimatum" om at han må bestemme seg.)

[Babette]

Jeg er klar over at de fleste venter til de er ferdig med utdannelsen til å få barn, men jeg ønsker ikke det av flere grunner som jeg ikke gidder ramse opp her. Tar man permisjon fra studiene, får man utvidet støtteperioden fra Lånekassen og alt lånet gis som stipend i perioden.

Men det er viktig at han er helt enig i disse valgene uten at du presser ham eller overtaler ham. Ellers kan han lett dette av lasset, eller bli taus og innesluttet om han føler seg fanget.

Greit at du føler det litt sånn "nå eller aldri", men det er ikke sikkert han føler det slik. Kanskje har han ingen hast og synes tingenes tilstand er bra som de er.

Ekteskap og felles økonomi kan kanskje gi en følelse av trygghet, men egentlig tror jeg ikke det finnes noen trygghet som er helt trygg.

[jubalong70]

Takk! Jeg har det litt bedre nå. (Og jeg holder fast på mitt "ultimatum" om at han må bestemme seg.)

Godt du føler deg bedre til sinns, og jeg synes du gjør lurt i å holde fast på det ultimatumet.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Men det er viktig at han er helt enig i disse valgene uten at du presser ham eller overtaler ham. Ellers kan han lett dette av lasset, eller bli taus og innesluttet om han føler seg fanget.

Greit at du føler det litt sånn "nå eller aldri", men det er ikke sikkert han føler det slik. Kanskje har han ingen hast og synes tingenes tilstand er bra som de er.

Ekteskap og felles økonomi kan kanskje gi en følelse av trygghet, men egentlig tror jeg ikke det finnes noen trygghet som er helt trygg.

Problemet her er at han alltid har sagt han ønsker det samme. Jeg tror godt jeg kan si at han har presset mer enn meg. Han ytret disse ønskene før jeg var sikker på hva jeg ville. Nå har han brått ombestemt seg.

[Babette]

Problemet her er at han alltid har sagt han ønsker det samme. Jeg tror godt jeg kan si at han har presset mer enn meg. Han ytret disse ønskene før jeg var sikker på hva jeg ville. Nå har han brått ombestemt seg.

OK. Da er det jo flere mulige forklaringer.

[petter smart]

Jeg kjenner ikke deg og kan ikke uttale meg om du er uøkonomisk eller ikke. Men de færreste som er det innser det vel selv. Har selv vært sammen med en jente som hadde et forbruk som mildt sagt ikke stod i stil med inntektene. Innså kjapt at vi ikke hadde noen framtid sammen.

Videre forstår jeg hans frykt for at han kun skal bidra med litt sæd og masse penger for at du skal få et barn. Har en kompis som opplevde dette. Han avsluttet sine studier (som han ikke hadde lenge igjen på) for at hun skulle gjøre ferdig sine. De hadde da nettopp fått et barn og trengte mer penger. Et halvår etter at hun var ferdig med utdannelsen flyttet hun ut. Hun ville "finne seg selv".

Kanskje er det ting i forholdet som gjør at han tviler på det? Det hjelper i alle fall ikke at du krever at han gifter seg med deg og får barn og felles økonomi, ellers drar du din vei. Såpass bør du skjønne.

Jeg er også enig med han i at du bør få deg en jobb før dere får barn. Da er økonomien mye bedre sikret. Da vil du få mer penger mens du er i permisjon og du har en jobb å gå tilbake til etterpå.

Du virker både giftesyk og ungesyk. Ikke rart om dette kan skremme en mann. Trusler om å gå gjør bare vond verre.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Jeg kjenner ikke deg og kan ikke uttale meg om du er uøkonomisk eller ikke. Men de færreste som er det innser det vel selv. Har selv vært sammen med en jente som hadde et forbruk som mildt sagt ikke stod i stil med inntektene. Innså kjapt at vi ikke hadde noen framtid sammen.

Videre forstår jeg hans frykt for at han kun skal bidra med litt sæd og masse penger for at du skal få et barn. Har en kompis som opplevde dette. Han avsluttet sine studier (som han ikke hadde lenge igjen på) for at hun skulle gjøre ferdig sine. De hadde da nettopp fått et barn og trengte mer penger. Et halvår etter at hun var ferdig med utdannelsen flyttet hun ut. Hun ville "finne seg selv".

Kanskje er det ting i forholdet som gjør at han tviler på det? Det hjelper i alle fall ikke at du krever at han gifter seg med deg og får barn og felles økonomi, ellers drar du din vei. Såpass bør du skjønne.

Jeg er også enig med han i at du bør få deg en jobb før dere får barn. Da er økonomien mye bedre sikret. Da vil du få mer penger mens du er i permisjon og du har en jobb å gå tilbake til etterpå.

Du virker både giftesyk og ungesyk. Ikke rart om dette kan skremme en mann. Trusler om å gå gjør bare vond verre.

Det stemmer sikkert at uøkonomiske folk ikke kan se det selv, men jeg er ikke uøkonomisk. Jeg kan jo som eksempel nevne at den gangen jeg bodde for meg selv og kun hadde en inntekt på 8000 kr i måneden, så klarte jeg fortsatt å spare 2000 kr i måneden (husleia mi var 3500 kr).

Og problemet her er ikke at jeg ønsker å presse ham til noe. Problemet er, som jeg også sier til Babette, at han alltid har villet det samme, og var klar på at han ønsket det før jeg visste hva jeg ville. Nå har han plutselig ombestemt seg. Det er det som er problemet.

[Gjest poenghur]

Hvis dere kommuniserer om såpass viktige ting på sms, så sier det seg vel selv at dere hverken er klare er gamle nok til å gifte dere eller få barn??