Hvordan komme videre etter samlivsbrudd?

[suanne]

Jeg har vært separert i 7 måneder og jeg føler at jeg får det bare verre og verre. Egentlig ønsket jeg ikke å gå fra min mann, men vi hadde ingen kommunikasjon og jeg følte at jeg ikke fikk noen støtte eller forståelse hjemme for det jeg holdt på med (studiene). Hvis det var problemer var det jeg som tok de opp og jeg fikk som regel ikke svar. Det føltes som om han ikke tok meg på alvor. Han kunne også svare meg slik at jeg bare følte meg dum. Det er ikke en god følelse. Var det noe han syntes var et problem kom det ikke fram før etter et par/tre måneder i fylla og da ble jeg hudflettet. Tilslutt fikk jeg han med til familerådgivningen, men han syntes ikke det var noe nyttig. Jeg følte tilslutt at jeg ikke kom noen vei, jeg var aldrig glad og jeg gråt mye så det endte i brudd. Han har aldri kjempet for at vi skulle klare oss igjennom det, han bare sa at hvis det var det jeg ville så ble det sånn. Vi er gode venner men jeg elsker han og han sier han elsker meg men han er i tvil om vi kan starte på nytt. Mitt største problem er at jeg skulle virkellig ønske at vi kunne være sammen. Vi har 2 gutter på 6 og 10 år og vi har vært sammen siden vi var 21 og 22 år, tilsammen 11 år. Men han er fremdeles den samme som han har vært. Etter å ha feiret jul sammen sitter jeg nå stort sett bare å gråter. Er lei meg for alt. Føler at jeg bare blir mindre og mindre. Dette ble kanskje veldig rotete, men jeg har det rotete i hodet og det er fremdeles mye annet jeg kunne skrevet men tror jeg har fått med det viktigste.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut til at du er midt i en karftig kjærlighetssorg. Selv om det var du som tok initiativet til bruddet, og du kanskje er overrasket over at du sliter med å lengte etter den mannen du flyttet fra, er det ikke uvanlig at sorgen kommer i ettertid. Vi ser mer klart også etter at vi har kommet på avstand fra partneren. Og når dere har to barn sammen, blir selvsagt savnet av familielivet svært stort.

Men slik du beskriver din eksmanns holdninger til deg, er jeg usikker på om det er mye å hente for deg ved å prøve gjenforening. I så fall må det ha utgangspunkt i at dere begge ønsker å prøve. Det blir helt feil hvis det blir ditt prosjekt og han fortsatt skal sitte med sin skepsis og avvisning til alt du foreslår.

Selv om dere ikke lyktes forrige gang hos med familieterapi, oppfordrer jeg deg til å ta kontakt et annet sted. Det er nyttig å kunne snakke rolig og med god tid om en så vanskelig sak du nå sitter i, med en som forstår og kan komme med nye innspill.

Hvis ikke mannen din ønsker å være med, kan det være bra for deg å snakke om dine tanker og følelser, og klargjøre hva du selv mener og ønsker. Når ting stokker seg i hodet, er det viktig å sortere og holde ting fra hverandre.

Parskapet er forskjellig fra foreldreskapet og familieskapet.