jeg er alltid så trett......

[Gjest Nora33]

jeg er for tiden 50 % sykemeldt pga. lett depresjon/utbrenthet, men føler meg egentlig ikke så veldig deprimert, bare enormt sliten, har rett og slett ikke følt meg bra på flere år.

jeg er en meget stresset person, føler noen ganger en slags uro innvendig, men har i alle år klart å " holde maska"

jeg kan sove eller ligge på sofaen hele dagen hvis jeg hadde kunnet, har liksom ikke energi til å gjøre mer enn jeg absolutt må, har også i den senere tid fått en slags form for sosialfobi, hvis jeg kan unngå å møte folk så gjør jeg det, og skal jeg ut så må jeg sjekke at plater er slått av, samt at dører og vinduer er låst, dette kan jeg gjøre opptil to-tre ganger før jeg drar ut....

vet egentlig ikke hva som går av meg for tiden, men jeg kjenner ikke meg selv helt igjen, for den blide og utadvendte personen jeg en gang var er ofte ikke der , heller en alltid sliten/trøtt person som egentlig ikke er meg.......

bare det å gå på jobben 4 timer hver dag gjør at jeg er helt utkjørt når jeg kommer hjem., vondt i hodet, kløe i øyne, trett og sliten......

jeg vet jo at det ikke er bra å gå for lenge sykemeldt, men jeg kjenner at med enn 50 % på jobb klarer jeg ikke nå med disse tingene som jeg sliter med for tiden.

vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, det er kanskje et lite rop om at det kanskje er noen der ute som har det på samme måten, og som har forslag på hva jeg kan gjøre, jeg vil jo også si det at jeg forsøker å gå 30 min hver dag, men det tar skikelig på, så det er ikke hver dag at jeg orker dette.

kjempetaknemlig for svar!!

[label]

Kjære Nora,

... har du hørt om ME? Bare gi gjenmelding her, så skal jeg forklare.

mvh

[label]

Kjære Nora,

... har du hørt om ME? Bare gi gjenmelding her, så skal jeg forklare.

mvh

[Gjest Nora33]

Kjære Nora,

... har du hørt om ME? Bare gi gjenmelding her, så skal jeg forklare.

mvh

Hei!

Ja jeg har hørt om ME, og jeg kjenner meg igjen i mange av symptomene, men slik som verking i musklene har jeg ikke, bortsett fra et håndledd som til tider kan verke noe så infernalsk.., så har jeg ikke

muskelsmerter, men jeg har tengt tanken selv også....

på ME. Jeg har i mange år (7-10 år) ikke følt meg helt frisk, det er liksom alltid noe med meg, enten så er jeg syk eller føler meg syk, hodepine++ orker ikke ++, føler meg som en hypokonder til tider.

og nå som jeg er sykemeldt for såkalt utbrenthet/depresjon, så vet jeg liksom ikke hva som er forskjellen, bortsett fra at dette egentlig har vedvart over flere år, og dette sliter jo på meg, men på en måte så går det faktisk ganske mye utover barna og mannen min også.

hilsen en "sliten hypokonder?"

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bruker du noen medisiner?

[Gjest Nora33]

Bruker du noen medisiner?

Hei!

Nei jeg bruker ikke noe medisiner, borsett fra en paracet eller to for hodepine

[label]

Hei!

Ja jeg har hørt om ME, og jeg kjenner meg igjen i mange av symptomene, men slik som verking i musklene har jeg ikke, bortsett fra et håndledd som til tider kan verke noe så infernalsk.., så har jeg ikke

muskelsmerter, men jeg har tengt tanken selv også....

på ME. Jeg har i mange år (7-10 år) ikke følt meg helt frisk, det er liksom alltid noe med meg, enten så er jeg syk eller føler meg syk, hodepine++ orker ikke ++, føler meg som en hypokonder til tider.

og nå som jeg er sykemeldt for såkalt utbrenthet/depresjon, så vet jeg liksom ikke hva som er forskjellen, bortsett fra at dette egentlig har vedvart over flere år, og dette sliter jo på meg, men på en måte så går det faktisk ganske mye utover barna og mannen min også.

hilsen en "sliten hypokonder?"

Hei Nora33,

..det spørs hvor lenge du har vært plaget med dette. Også er plagene/smertene individuelle, men innenfor visse rammer. Hvis du kjenner til dem, så skal ikke jeg liste dem opp her.

Kan bare fortelle om meg selv. Jeg fikk det allerede i 1978. Smerter og plager økte på gradvis, til jeg i dag nesten er invalidisert.

Jeg har greid å komme meg til hovedfagstudier og står foran oppgaven, men nå rakner det igjen og jeg må mest sannsynlig bare uføretrygde meg.

Som du kanskje vet starter ME med en eller annen slags infeksjonssykdom, som f.eks. kyssesyke e.l.

Jeg fikk en voldsom sykdom som den, og de første smertene og hemningene begynte med leddene, særlig knær og ankler, men siden handledd og fingerledd. Jeg klatret i fjell på den tida, og du kan tenke deg reaksjonen i fjellsida når handledd og fingerledd stivnet og sto som klør! Det gikk bra. Siden har det bare økt på. Og særlig utslag kom og kommer under og etter stress.

Jeg ble skilt, min kone døde, jeg og ungene flyttet, jeg fikk dårligere økonomi, og så meldte depresjonene seg for fullt.

etc., etc....

Kognitiv evne avtar ettersom hjernen blir berørt..ikke alvorlig, men jeg må slutte studiene pga dette, klarer ikke å ta inn teori og ny informasjon. Klarer ikke å lese skikkelig, det jeg leser bare "sklir av".

Min teori om denne sykdommen er at (jeg har studert generell rådgiving og gestaltpsykologi) de fysiske plagene, infeksjonen, nedsetter aktivitetsevnen og dermed følger depresjonen og så videre, også videre. Nils Håvard Dahl, mener kanskje noe annet, men jeg vet han er usikker på dette selv (ifølge innlegg fra ham).

Noe av det vanskeligste for min del er at jeg må krangle med, og overbevise venner og kjente om at jeg faktisk er syk, for det synes jo ikke på utsida. Dessverre...må jeg dessverre si.

ME-foreningen har en E.mail adresse som du kan bruke..:

[email protected]

Håper uansett det går bra med deg. Og - det er jo ikke sikkert du har ME, men det slo meg bare da jeg leste innlegget ditt.

mvh

[Gjest Nora33]

Hei Nora33,

..det spørs hvor lenge du har vært plaget med dette. Også er plagene/smertene individuelle, men innenfor visse rammer. Hvis du kjenner til dem, så skal ikke jeg liste dem opp her.

Kan bare fortelle om meg selv. Jeg fikk det allerede i 1978. Smerter og plager økte på gradvis, til jeg i dag nesten er invalidisert.

Jeg har greid å komme meg til hovedfagstudier og står foran oppgaven, men nå rakner det igjen og jeg må mest sannsynlig bare uføretrygde meg.

Som du kanskje vet starter ME med en eller annen slags infeksjonssykdom, som f.eks. kyssesyke e.l.

Jeg fikk en voldsom sykdom som den, og de første smertene og hemningene begynte med leddene, særlig knær og ankler, men siden handledd og fingerledd. Jeg klatret i fjell på den tida, og du kan tenke deg reaksjonen i fjellsida når handledd og fingerledd stivnet og sto som klør! Det gikk bra. Siden har det bare økt på. Og særlig utslag kom og kommer under og etter stress.

Jeg ble skilt, min kone døde, jeg og ungene flyttet, jeg fikk dårligere økonomi, og så meldte depresjonene seg for fullt.

etc., etc....

Kognitiv evne avtar ettersom hjernen blir berørt..ikke alvorlig, men jeg må slutte studiene pga dette, klarer ikke å ta inn teori og ny informasjon. Klarer ikke å lese skikkelig, det jeg leser bare "sklir av".

Min teori om denne sykdommen er at (jeg har studert generell rådgiving og gestaltpsykologi) de fysiske plagene, infeksjonen, nedsetter aktivitetsevnen og dermed følger depresjonen og så videre, også videre. Nils Håvard Dahl, mener kanskje noe annet, men jeg vet han er usikker på dette selv (ifølge innlegg fra ham).

Noe av det vanskeligste for min del er at jeg må krangle med, og overbevise venner og kjente om at jeg faktisk er syk, for det synes jo ikke på utsida. Dessverre...må jeg dessverre si.

ME-foreningen har en E.mail adresse som du kan bruke..:

[email protected]

Håper uansett det går bra med deg. Og - det er jo ikke sikkert du har ME, men det slo meg bare da jeg leste innlegget ditt.

mvh

Hei igjen!

tusen takk for innlegg...

jeg kan ikke konkret si at jeg har hatt noe slik som kyssesyke el., men omtrent samtidig med at jeg fikk mitt første barn (snart 13 år siden), så har liksom ikke kroppen min vært riktig i form, etter fødselen fikk jeg en skikelig infeksjon, som jeg slet med i lange tider, men om dette kan ha noe årsak vet jeg detsverre ikke.

får vel forsøke å ta dette opp med legen min neste gang jeg skal dit, og får håpe at han vil lytte på det jeg har å si, for som jeg skrev tidligere så føler jeg meg ikke direkte deprimert, jeg kan lett ta til tårene , men sånn generelt er jeg ikke sånn som jeg forbinder med det å være deprimert., det er mer som om alt er et ork, og det å f.eks. være sosial spesielt i familie situasjoner

er skikeklig tøft, jeg må liksom "holde maska" slik at

alt virker normalt, og når jeg kommer hjem igjen må jeg

legge meg på sofaen el. for da verker det i hode og klør i øynene som om jeg ikke har sovet på lange tider.....

så kan jeg igjen føle meg kvikk igjen, og kan sette i gang med noe, men så er det liksom som om pffen går ut like fort, og ved vanlig husarbeid må jeg stadig sette meg ned og hvile litt.... det høres jo ut som om jeg har passer 60, men det er jo endel år til det ennå da...

uansett tusen takk for tilbakemelding.....

[label]

Hei igjen!

tusen takk for innlegg...

jeg kan ikke konkret si at jeg har hatt noe slik som kyssesyke el., men omtrent samtidig med at jeg fikk mitt første barn (snart 13 år siden), så har liksom ikke kroppen min vært riktig i form, etter fødselen fikk jeg en skikelig infeksjon, som jeg slet med i lange tider, men om dette kan ha noe årsak vet jeg detsverre ikke.

får vel forsøke å ta dette opp med legen min neste gang jeg skal dit, og får håpe at han vil lytte på det jeg har å si, for som jeg skrev tidligere så føler jeg meg ikke direkte deprimert, jeg kan lett ta til tårene , men sånn generelt er jeg ikke sånn som jeg forbinder med det å være deprimert., det er mer som om alt er et ork, og det å f.eks. være sosial spesielt i familie situasjoner

er skikeklig tøft, jeg må liksom "holde maska" slik at

alt virker normalt, og når jeg kommer hjem igjen må jeg

legge meg på sofaen el. for da verker det i hode og klør i øynene som om jeg ikke har sovet på lange tider.....

så kan jeg igjen føle meg kvikk igjen, og kan sette i gang med noe, men så er det liksom som om pffen går ut like fort, og ved vanlig husarbeid må jeg stadig sette meg ned og hvile litt.... det høres jo ut som om jeg har passer 60, men det er jo endel år til det ennå da...

uansett tusen takk for tilbakemelding.....

Kjære Nora33,

...jeg kan jo ikke si hva dette er, mange lidelser ligner jo på hverandre. Det du forteller om ligner jo mye på det jeg har vært gjennom, bortsett fra fødselen da!

Om du vil, kan du holde kontakten, hvis det skulle være noe du lurer på omkring sykdommen.

Håper din lege er åpen for å se inn på sykdommen din og tør å ta stegene som trengs.

Jeg har måttet gå hele veien selv, og med denne lidelsen blir det temmelig tungt.

Min e.mailadr. [email protected]

Ta kontakt om du vil.

Lykke til,

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei!

Nei jeg bruker ikke noe medisiner, borsett fra en paracet eller to for hodepine

Jeg synes du bør utredes også for andre årsaker til tretthet enn kun "utbrenthet".

[Gjest Nora33]

Hei Nora33,

..det spørs hvor lenge du har vært plaget med dette. Også er plagene/smertene individuelle, men innenfor visse rammer. Hvis du kjenner til dem, så skal ikke jeg liste dem opp her.

Kan bare fortelle om meg selv. Jeg fikk det allerede i 1978. Smerter og plager økte på gradvis, til jeg i dag nesten er invalidisert.

Jeg har greid å komme meg til hovedfagstudier og står foran oppgaven, men nå rakner det igjen og jeg må mest sannsynlig bare uføretrygde meg.

Som du kanskje vet starter ME med en eller annen slags infeksjonssykdom, som f.eks. kyssesyke e.l.

Jeg fikk en voldsom sykdom som den, og de første smertene og hemningene begynte med leddene, særlig knær og ankler, men siden handledd og fingerledd. Jeg klatret i fjell på den tida, og du kan tenke deg reaksjonen i fjellsida når handledd og fingerledd stivnet og sto som klør! Det gikk bra. Siden har det bare økt på. Og særlig utslag kom og kommer under og etter stress.

Jeg ble skilt, min kone døde, jeg og ungene flyttet, jeg fikk dårligere økonomi, og så meldte depresjonene seg for fullt.

etc., etc....

Kognitiv evne avtar ettersom hjernen blir berørt..ikke alvorlig, men jeg må slutte studiene pga dette, klarer ikke å ta inn teori og ny informasjon. Klarer ikke å lese skikkelig, det jeg leser bare "sklir av".

Min teori om denne sykdommen er at (jeg har studert generell rådgiving og gestaltpsykologi) de fysiske plagene, infeksjonen, nedsetter aktivitetsevnen og dermed følger depresjonen og så videre, også videre. Nils Håvard Dahl, mener kanskje noe annet, men jeg vet han er usikker på dette selv (ifølge innlegg fra ham).

Noe av det vanskeligste for min del er at jeg må krangle med, og overbevise venner og kjente om at jeg faktisk er syk, for det synes jo ikke på utsida. Dessverre...må jeg dessverre si.

ME-foreningen har en E.mail adresse som du kan bruke..:

[email protected]

Håper uansett det går bra med deg. Og - det er jo ikke sikkert du har ME, men det slo meg bare da jeg leste innlegget ditt.

mvh

Hei igjen!

jeg har i kveld postlagt en mail til foreningen i håp om å få litt mer informasjon, og evt. tips i hvordan jeg kan gå frem.

Tusen takk for responsen

Mvh,