Vennesland - jeg trenger råd

[Gjest (Anonymous)]

Hvor mye synes du en 11-åring bør få bestemme om hvordan samværsordningen skal være ? Vi har vært skilt i fire år nå, så vi har en ordning idag, men gutten begynner å få meninger.

Dessuten kan han få være med faren ett år til utlandet neste år. Han ønsker å dra, og sier at "dette må han få bestemme selv". Jeg er uenig. Han har mor og søsken (halvsøsken) her hjemme, ett år borte er for lenge for en tolvåring.

I tillegg føler jeg at pappaen manipulerer ham; til tider føler gutten dette selv også, og gir uttrykk for det, men for det meste kan pappa ganske enkelt ikke gjøre noe galt.

Jeg er i villrede. Jeg mener selv klart at det beste for gutten min er å bo hos meg og søsknene sine, og å ha mye kontakt med faren. Men hvor mye hensyn bør jeg ta til det barnet sier ?

[Gjest Pricilla]

Etter norsk lov kan barnet selv bestemme om han vil bo hos moren eller faren etter fylte 12 år. Jeg er selv skilsmissebarn og fikk greie på dette av moren min så jeg sto fritt til å velge selv om alle visste at jeg ble hos mamma.

kanskje du burde ta en samtale med både faren og sønnen deres samtidig og tenke på skolegang, venner, søsken osv. kanskje han ombestemmer seg. Men hvis han fortsatt vil dra, kan du nok ikke nekte han så lenge det er faren har drar til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du har rett i at det ikke er barnets oppgave å skulle bestemme hvor det skal bo. Det er de voksnes ansvar. Barnet må skjermes for ikke å komme i lojalitetskonflikt til sine foreldre.

Men når barnet er 12 år, som det heter i loven, skal barnet bli hørt om sine ønsker. Men fortsatt er det dere foreldre som skal ta bestemmelsen.

Når deres sønn nå er blitt 11, er det rimelig å ta han med i samtalen om bosted.

Mange gutter ønsker å flytte til sin far når de nærmer seg tenårene.

Jeg ser ikke helt din motforestilling mot å la sønnen flytte til sin far og evt. følge med han 1 år til utlandet. Slike erfaringer tror jeg kan berike hans utvikling.

Det er ikke umulig å holde kontakten med hverandre i moderne tid, via telekommunikasjon.

Jeg råder deg til å tenke deg om, og så diskutere saken med barnets far. Og også snakke med barnet om planene.

Det viktigste er at dere to foreldre bruker tid til å forstå hverandre og kan bli enige. Det er det aller viktigste for gutten deres.

[Gjest Yngve]

Hei!

Du har rett i at det ikke er barnets oppgave å skulle bestemme hvor det skal bo. Det er de voksnes ansvar. Barnet må skjermes for ikke å komme i lojalitetskonflikt til sine foreldre.

Men når barnet er 12 år, som det heter i loven, skal barnet bli hørt om sine ønsker. Men fortsatt er det dere foreldre som skal ta bestemmelsen.

Når deres sønn nå er blitt 11, er det rimelig å ta han med i samtalen om bosted.

Mange gutter ønsker å flytte til sin far når de nærmer seg tenårene.

Jeg ser ikke helt din motforestilling mot å la sønnen flytte til sin far og evt. følge med han 1 år til utlandet. Slike erfaringer tror jeg kan berike hans utvikling.

Det er ikke umulig å holde kontakten med hverandre i moderne tid, via telekommunikasjon.

Jeg råder deg til å tenke deg om, og så diskutere saken med barnets far. Og også snakke med barnet om planene.

Det viktigste er at dere to foreldre bruker tid til å forstå hverandre og kan bli enige. Det er det aller viktigste for gutten deres.

>

Betyr det at hovedomsorgs person, som oftest mor, kan nekte 12-åringen å flytte sammen med delomsorgsperson, som oftest far, hvis både 12-åringen og faren ønsker dette?

Jeg trodde at 12-åringer kunne bestemme dette helt på egenhånd, hvis samtykke oppnås av den av foreldrene 12-åringen ønsker å flytte til.

[Atene]

>

Betyr det at hovedomsorgs person, som oftest mor, kan nekte 12-åringen å flytte sammen med delomsorgsperson, som oftest far, hvis både 12-åringen og faren ønsker dette?

Jeg trodde at 12-åringer kunne bestemme dette helt på egenhånd, hvis samtykke oppnås av den av foreldrene 12-åringen ønsker å flytte til.

Det er en populær misforståelse at 12-åringer kan bestemme selv.

Barn over 12 skal høres, og deres mening skal "tillegges vekt" i en barnefordelingssak. Men er ikke foreldrene enige, må det reises sak, og det finnes nok av eksempler på at dommeren har dømt mot barnets ønske.