Kan jeg stole på ham?

[Gjest trenger deres syn!]

Dette ble veldig langt, men jeg håper noen gidder å lese og kommentere likevel...

Jeg har vært noen år alene nå, etter å ha vært gift med en mann som brukte alle metoder for å bryte ned selvtillit og selvfølelse hos meg. Forholdet endte med at han (etter flere år med gjentatt utroskap) flyttet sammen med ei ny dame.

Nå har jeg fått meg kjæreste, et forhold som er 5 måneder ungt. Vi er i 30-årene begge to, og bor bortimot halvannen times kjøring fra hverandre. Dermed møtes vi stort sett i helgene, og ellers ved leilighet. Han har to forhold bak seg, ingen barn. Jeg har to barn som bor fast hos meg.

Mens jeg er student og styrer dagene mine selv, har han en jobb som han er veldig glad i, og han jobber ganske mye.

(det var bakgrunnsstoffet!

Jeg sliter litt med selvtilliten fremdeles, og har jobba mye med å "forstå" at jeg faktisk er verdt å være glad i, og at han bryr seg om meg. Han forteller meg ofte at han er glad i meg, både pr. SMS og ansikt til ansikt. Han tenker tydeligvis mer langsiktig enn meg, og har snakket om samboerskap etter hvert.

Han "drar meg med" for å møte vennene sine, og jeg har vært på besøk hos foreldrene hans. Han har møtt ungene mine, og later til å ha omsorg for dem også. F.eks kom han på besøk for å være med da de deltok i en forestilling før jul, og han kjøpte julegaver til dem.

Han er raus med kos og kjærtegn, vi har mye og god sex, mange felles interesser, og har det i det hele tatt veldig fint - når vi er sammen.

Problemet er bare at jeg trenger bekreftelse, bekreftelse, bekreftelse! Jeg er hele tiden redd for at han ikke skal mene det han sier, at han er sammen med meg til han treffer noen bedre, for så å dumpe meg. Det går stort sett helt greit å holde disse tankene på avstand når vi er sammen, men adskillig verre når vi ikke er det.

Jeg har vært rimelig åpen mtp. hvordan jeg har hatt det tidligere (har vel egentlig vært nødt til det, ettersom eks'en tidvis plager meg fremdeles) men akkurat disse stygge og vonde følelsene har jeg prøvd å holde for meg selv. Jeg vil ikke ha oppmerksomhet fordi han syns han må, men fordi han selv vil.

Så får jeg vel prøve å formulere et konkret spørsmål: Jeg har som sagt rimelig fleksible dager, og jeg tenker MYE på ham. For min del kunne vi gjerne sendt SMS halve dagene!

- Og det gjorde vi også - i begynnelsen... Den siste tida før vi ble "ordentlig" sammen og den første tida etterpå kunne jeg godt få (og sende) 10-15-20 SMS om dagen. Nå er det vel kanskje 5-6 i gjennomsnitt? (Men jeg hører fra ham hver eneste dag).

Og om jeg sender ham en SMS, går det mange ganger både en, to, tre eller flere timer før han svarer.

Er dette vanlig? Kan jeg stole på ham når han sier at han er oppriktig glad i meg og vil at forholdet vårt skal vare?

Jeg savner ham veldig når vi ikke er sammen og jeg skulle gjerne hørt oftere fra ham, men vil ikke mase heller...

[Liliaceae]

Som du skriver har han en jobb som har litt mer faste rammer enn din studenttilværelse.

I begynnelsen anstrengte han seg nok sikkert for å sende mange mld og svare deg raskt.

Men nå som forholdet deres har etablert seg litt mer og dere begynner å føle dere trygge på hverandre, slapper nok også han litt mer av.

Virker på m eg som om han er helt oppriktig glad i deg og barna dine.

Han høres ut som han er trygg på deg og dine følelser og snakker om samboerskap og ser tydeligvis litt fremover.

Altså, tror jeg du kan være ganske trygg på at han ikke har deg som noen "mellomløsning" slik du er redd for. Han viser jo både med ord, omtanke og handlinger at han bryr seg om deg og barna dine og er oppriktig glad i deg.

At han ikke har anledning til å sende deg 20 sms om dagen lenger er helt naturlig siden han faktisk må bruke tid på jobben sin!

Du hører jo fra han hver eneste dag, det eneste er at han bruker litt tid på å besvare dem, men det tror jeg ikke betyr noe negativt for deg. Det er nok hektisk på jobben og han trener eller gjør andre ting på ettermiddagen.

Selv om han er glad i deg, må han jo få lov til å gjøre andre ting enn å sende deg meldinger hele tiden.

Konsentrer deg om studiene og gled deg til neste gang dere møtes :-)

[illuminatum]

Jeg er samboer med ei kvinne som deg og jeg har vurdert mange ganger å bryte ut og det stort sett på grunn av hennes dårlige selvbilde.

Jeg har valgt henne for den hun er og ikke for å ha noen til den rette kommer.

Det eneste min samboer oppnådde med å skulle ha bekreftelser hele tiden er at jeg da begynte å stille meg spørsmål om hun var "bra nok". Det hadde jeg ikke tenkt over i det hele tatt på forhånd.

Rett opp hodet ditt. Han har valgt deg, og det er på grunn av at du er den flotteste han vet om.

Lykke til

[Gjest Jente31]

Hei, Usikkerhet er slitsomt for begge parter.

Hvis du i tillegg begynner å vise ham det, kan det ende med at du blir mindre attraktiv for han, og han blir lei.

Rett deg opp i ryggen, det er _deg_ han har valgt, fordi du er den du er. At han tar mindre kontakt (sender færre sms osv) kan være fordi han føler seg tryggere på deg. Og fordi han som andre sier, er opptatt med jobb, fritid osv.

Ikke "kvel" han:)

[Gjest nonametonight]

Hei. Kjenner meg igjen i din situasjon. Avstandsforhold er vanskelig. Har akkurat avsluttet et forhold mye likt ditt. Vi så hverandre i helgene og noen ganger fikk vi til en gang i uka også, men det var vanskelig siden vi begge har barn. Men det som var uvanlig (syns jeg) var at det kunne gå flere dager mellom hver gang jeg hørte noe som helst fra han. Ikke en sms engang på fire dager! Mulig jeg er krevende, men jeg syns det er å vise for lite interesse og jeg blir sittende og tenke og blir usikker og irritert. Med x-en min både ringte vi og sendte sms-er hele dagen selv om vi skulle ses på kvelden. Jeg skjønner at det er vanskelig å stole på han siden du ikke er helt fornøyd med tingene slik de er, men du skrev jo at du hører fra ham hver eneste dag, så da er du ihvertfall i tankene hans. Har ikke noe bedre råd enn at jeg syns du skal prøve å stole på han. Det kunne vært verre! ;-)

[mrxx]

Jeg synes 5 til 6 sms er ganske mye, fordi det er helt sikkert bare kose meldinger. At han ikke svarer raskt på dem skjønner jeg godt. Det har ikke noe med hvor glad han er i deg, men vi menn er ikke så pusete av oss at vi synes det er nødvendig å svare på meldinger i et sett.

Jeg synes du høres svært slitsom ut, skal mye til for at jeg hadde orket å hatt et forhold til deg. Jeg hadde synes at dette hadde blitt for mye av det gode og da tenkte jeg ikke spesielt på meldingene men generelt ut i fra det du skriver.

[Clue1365380406]

Er han på jobb, er det ikke rart at det kan ta tid før han svarer.

Sånn er det med meg også. Tar ikke med mobilen i møter osv, og jeg har mye å gjøre, og sjekker ikke tlf ofte i løpet av dagen.

Kan hende det at han er mer opptatt enn deg er årsaken til at han ikke svarer med en gang.

[Babette]

Du kan absolutt stole på ham ut fra det du forteller. Han gir klare, tydelige og sterke signaler på at han er glad i deg og vil ha deg. Hvis dette ikke er nok, er jeg redd problemet sitter inne i hodet ditt.

Og jeg vil fraråde deg å be om mere bekreftelse fra hans side. Det kan ødelegge.

[Gjest trenger deres syn!]

Du kan absolutt stole på ham ut fra det du forteller. Han gir klare, tydelige og sterke signaler på at han er glad i deg og vil ha deg. Hvis dette ikke er nok, er jeg redd problemet sitter inne i hodet ditt.

Og jeg vil fraråde deg å be om mere bekreftelse fra hans side. Det kan ødelegge.

Det var faktisk det jeg (trodde og) håpet på, nemlig at det var inni hodet mitt som du sier :-)

Som sagt, det forrige forholdet jeg var i brøt meg nokså grundig ned.

Fint å ha DOL, ja. For som jeg sa over her, så snakker jeg ikke med ham om dette. Jeg vil han skal være den han er, og jeg prøver med alle midler å bekjempe dette - som jeg anser som mitt problem alene.

Takk for svar!

[Gjest trenger deres syn!]

Er han på jobb, er det ikke rart at det kan ta tid før han svarer.

Sånn er det med meg også. Tar ikke med mobilen i møter osv, og jeg har mye å gjøre, og sjekker ikke tlf ofte i løpet av dagen.

Kan hende det at han er mer opptatt enn deg er årsaken til at han ikke svarer med en gang.

Takk for svar!

[Gjest trenger deres syn!]

Jeg synes 5 til 6 sms er ganske mye, fordi det er helt sikkert bare kose meldinger. At han ikke svarer raskt på dem skjønner jeg godt. Det har ikke noe med hvor glad han er i deg, men vi menn er ikke så pusete av oss at vi synes det er nødvendig å svare på meldinger i et sett.

Jeg synes du høres svært slitsom ut, skal mye til for at jeg hadde orket å hatt et forhold til deg. Jeg hadde synes at dette hadde blitt for mye av det gode og da tenkte jeg ikke spesielt på meldingene men generelt ut i fra det du skriver.

Jeg syns selvfølgelig IKKE at jeg er slitsom (hehe) men på enkelte områder sliter jeg selv.

Det er grunnen til at jeg la det inn her isteden for å snakke med ham om det. Jeg ønsker ikke å trekke hans følelser i tvil, og jeg vil at han skal være den han er.

Men altså - av og til melder det seg et monster eller to fra fortiden..

Takk for svar!

[Gjest trenger deres syn!]

Hei. Kjenner meg igjen i din situasjon. Avstandsforhold er vanskelig. Har akkurat avsluttet et forhold mye likt ditt. Vi så hverandre i helgene og noen ganger fikk vi til en gang i uka også, men det var vanskelig siden vi begge har barn. Men det som var uvanlig (syns jeg) var at det kunne gå flere dager mellom hver gang jeg hørte noe som helst fra han. Ikke en sms engang på fire dager! Mulig jeg er krevende, men jeg syns det er å vise for lite interesse og jeg blir sittende og tenke og blir usikker og irritert. Med x-en min både ringte vi og sendte sms-er hele dagen selv om vi skulle ses på kvelden. Jeg skjønner at det er vanskelig å stole på han siden du ikke er helt fornøyd med tingene slik de er, men du skrev jo at du hører fra ham hver eneste dag, så da er du ihvertfall i tankene hans. Har ikke noe bedre råd enn at jeg syns du skal prøve å stole på han. Det kunne vært verre! ;-)

Jeg prøver så godt jeg kan. Og jeg føler meg ganske så sikker på ham.

Men så var det denne lille fliken tvil da, du vet "enn hvis..."

Men jeg bearbeider den jevnlig )

Takk for svar!

[Gjest trenger deres syn!]

Hei, Usikkerhet er slitsomt for begge parter.

Hvis du i tillegg begynner å vise ham det, kan det ende med at du blir mindre attraktiv for han, og han blir lei.

Rett deg opp i ryggen, det er _deg_ han har valgt, fordi du er den du er. At han tar mindre kontakt (sender færre sms osv) kan være fordi han føler seg tryggere på deg. Og fordi han som andre sier, er opptatt med jobb, fritid osv.

Ikke "kvel" han:)

Nix, jeg kveler ham ikke, da heller meg selv.

Overfor ham gir jeg ikke uttrykk for dette, nettopp fordi jeg ser på det som MITT problem.

Takk for svar!

[Gjest trenger deres syn!]

Jeg er samboer med ei kvinne som deg og jeg har vurdert mange ganger å bryte ut og det stort sett på grunn av hennes dårlige selvbilde.

Jeg har valgt henne for den hun er og ikke for å ha noen til den rette kommer.

Det eneste min samboer oppnådde med å skulle ha bekreftelser hele tiden er at jeg da begynte å stille meg spørsmål om hun var "bra nok". Det hadde jeg ikke tenkt over i det hele tatt på forhånd.

Rett opp hodet ditt. Han har valgt deg, og det er på grunn av at du er den flotteste han vet om.

Lykke til

Jeg får mye bekreftelse fra ham, uten å be om det. Han er en fin fyr :-)

Jeg vil IKKE at han skal føle at han må gjøre det litt bedre, si litt mer, overgå seg selv hele tiden, på en måte.

Derfor holder jeg dette for meg selv. - og DOL ;-)

Takk for svar

[Gjest Elextra]

Pass deg så du ikke kveler forholdet ved å forvente bekreftelse HELE tiden.

Det er naturlig at man sender litt færre meldinger etterhvert, slik er det i de aller fleste forhold, og betyr ikke noe negativt.

Tror du bør roe ned og stole på at han er glad i deg og ikke har noen andre. Alternativt

[Gjest trenger deres syn!]

Som du skriver har han en jobb som har litt mer faste rammer enn din studenttilværelse.

I begynnelsen anstrengte han seg nok sikkert for å sende mange mld og svare deg raskt.

Men nå som forholdet deres har etablert seg litt mer og dere begynner å føle dere trygge på hverandre, slapper nok også han litt mer av.

Virker på m eg som om han er helt oppriktig glad i deg og barna dine.

Han høres ut som han er trygg på deg og dine følelser og snakker om samboerskap og ser tydeligvis litt fremover.

Altså, tror jeg du kan være ganske trygg på at han ikke har deg som noen "mellomløsning" slik du er redd for. Han viser jo både med ord, omtanke og handlinger at han bryr seg om deg og barna dine og er oppriktig glad i deg.

At han ikke har anledning til å sende deg 20 sms om dagen lenger er helt naturlig siden han faktisk må bruke tid på jobben sin!

Du hører jo fra han hver eneste dag, det eneste er at han bruker litt tid på å besvare dem, men det tror jeg ikke betyr noe negativt for deg. Det er nok hektisk på jobben og han trener eller gjør andre ting på ettermiddagen.

Selv om han er glad i deg, må han jo få lov til å gjøre andre ting enn å sende deg meldinger hele tiden.

Konsentrer deg om studiene og gled deg til neste gang dere møtes :-)

Klart han skal få lov til det! Når han har fri og jeg er fri, er jeg førsteprioritet så uansett )

Og som jeg sa til de andre her, han skal ikke føle at han "må" noe som helst. Han skal være den han er, og han skal ha det godt. Jeg er alt for glad i ham til å ønske å gjøre ham til en slags slave som skal hoppe når jeg knipser ;-)

Takk for svar!

[Gjest trenger deres syn!]

Pass deg så du ikke kveler forholdet ved å forvente bekreftelse HELE tiden.

Det er naturlig at man sender litt færre meldinger etterhvert, slik er det i de aller fleste forhold, og betyr ikke noe negativt.

Tror du bør roe ned og stole på at han er glad i deg og ikke har noen andre. Alternativt

Jeg prøver )

Jeg forteller ham ofte at jeg er glad i ham, og ikke for at jeg forventer eller forlanger at skal returnere det. Det faller bare naturlig for meg, og han sier det ofte, han også.

Det var nå aller mest den SMS-tingen jeg trengte svar på. Er man usikker og uerfaren, så er man det... Men jeg setter pris på de svarene jeg har fått her, de bekrefter det jeg egentlig tror selv også )

Takk for svar!

[Gjest Jente31]

Nix, jeg kveler ham ikke, da heller meg selv.

Overfor ham gir jeg ikke uttrykk for dette, nettopp fordi jeg ser på det som MITT problem.

Takk for svar!

Neida, skjønner at du ikke "kveler" han. Ville bare gjøre deg litt obs på det, for det kan lett skje hvis usikkerheten skulle få overtaket.

Men det har den jo ikke til deg. Syns det var fornuftig av deg å ta det opp her og få noen synspunkter på det, det kan hjelpe mye, bare det.

Er vondt å være usikker på denne måten, har opplevd det selv. Slitsomt. Det eneste jeg kan råde deg til, utfra egne erfaringer, er at du sier til deg selv at det er deg han har valgt, og at det er en grunn til det. Det er din personlighet som betyr noe, og den er unik.

Lykke til, ønsker dere alt godt:-)

[Lillemus]

Skal du kreve 10-15-20 sms om dagen med stadige bekreftelser på at han er gladi deg så vil du kvele ham.

Jeg skulle gjerne også hatt så mange sånne kose-medlinger, men vi sender stort sett en melding om morran og en om kvelden når han er borte på jobb og vi ikke sees på 2,5 uke. Mer enn det kan jeg ikke forvente med den jobben han har (12-timers vakter som er svært hektiske).

Så ja - det er helt normalt å sende færre meldinger utover i et forhold og jeg vil nå si at 5-6 meldinger hver dag er mange jeg da!

[punky brewster]

fra 0-6 meldinger: du kan ikke stole på han.

7-20 du kan stole på han.

Prøv å få han til å sende minst syv meldinger om dagen