Klar for nytt forhold??

[Gjest Feiging]

Jeg er en kvinne på 32 år som akkurat kommet ut av et 4 år langt forhold, som han valgte å avslutte. Det siste året, har vi hatt det svært vanskelig, og jeg må innrømme at det etterhvert ble uholdbart for oss begge. Så nå, 4 mnd etter, ser jeg at jeg er glad for at forholdet er over! Han møtte heller ikke på noe måte mine behov for nærhet og intimitet. Og å stryke på eller kose med ham, likte han ikke. Selv trøst og en god klem da bestefaren min døde, var noe jeg måtte be om...!!!

Men, om jeg er klar for et nytt forhold??? Jeg hadde ikke tenkt å skulle rote meg borti noen mann nå igjen. Jeg ville ha ro rundt meg nå!

Men jeg traff altså en mann for 10 dager siden.. Første kvelden møttes vi tilfeldig, hadde en fantastisk kveld sammen og storkoste oss i hverandres selskap og ble rett forelsket, begge to.

Andre gang vi møttes var jeg allerede skeptisk. Tenkte at, nå kommer jeg til å finne noe ved ham jeg ikke liker. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Mange ting! Men det går jo nesten ikke an å ha det så fint sammen ene dagen, og nesten dag er alt feil...???

Vel, tenker at jeg bare ikke jeg er klar for det riktig ennå. Føler at det ikke går an å finne kjærlighet og ekte nærhet i et forhold og at man uansett bare kommer til å såre hverandre. Så da er angrep beste forsvar - ikke vær for snill eller gjør deg sårbar på noe måte. Og la ham for all del ikke lure deg til å tro at du trenger ham!!!

Så, jeg holder ham på følelsesmessig GOOOOOD avstand. Og gutten er i dummere enn at det er HAN som tar opp dette med meg.

Altså - følsom, sosial intelligens, var for andre, tenkende og kommuniserende individ. Ikke verst!!! Og likevel ser jeg helst at jeg slipper å blande meg mer borti han...????????????

Tror mitt forrige forhold har tatt livet av alle mine evner til nærhet og kommunikasjon...

Er det noen som har tanker om hvordan jeg skal gripe fatt i situasjonen???

[Gjest Feiging]

Jeg må føye på at det føles litt som jeg er utro.

Jeg har veldig lyst på ham og blir opphisset og har det godt når vi er sammen, men det føles "feil". Som om jeg ikke burde gjøre dette.

Er det flere som opplever det slik etter et brudd?

Eller er det reelt å tenke at forholdet med denne nye mannen faktisk er feil for meg...???

[Babette]

Jeg tror du tenker og kompliserer for mye. Kan du ikke bare nyte forelskelsen og "gi deg hen" til den som det sto i de gamle ungpikeromanene?

[Fortvilet -70]

Jeg må føye på at det føles litt som jeg er utro.

Jeg har veldig lyst på ham og blir opphisset og har det godt når vi er sammen, men det føles "feil". Som om jeg ikke burde gjøre dette.

Er det flere som opplever det slik etter et brudd?

Eller er det reelt å tenke at forholdet med denne nye mannen faktisk er feil for meg...???

Hei... Vet ikke mer å si enn at jeg er glad på dine vegne for at du har det godt nå... Jeg møtte ei jente i mars som var i samme situasjon som du er i nå... Det var himmelen for begge to...

Nå gjennomlever jeg det motsatte.. Dette behøver ikke skje dere to, men søk på "nicket" mitt så kan du iallefall lese hva jeg og hun gikk gjennom...

Vil ikke skremme noen og ikke deg heller, men les min historie og bli kanskje litt klokere..

For jeg er iallefall en knekt gutt om dagen..

[Fortvilet -70]

Hei... Vet ikke mer å si enn at jeg er glad på dine vegne for at du har det godt nå... Jeg møtte ei jente i mars som var i samme situasjon som du er i nå... Det var himmelen for begge to...

Nå gjennomlever jeg det motsatte.. Dette behøver ikke skje dere to, men søk på "nicket" mitt så kan du iallefall lese hva jeg og hun gikk gjennom...

Vil ikke skremme noen og ikke deg heller, men les min historie og bli kanskje litt klokere..

For jeg er iallefall en knekt gutt om dagen..

Beklager, men jeg så ikke at det var måneder siden dre brøt opp.. Kanskje det er lettere å gå videre da..... Sorry

[Gjest Feiging]

Hei... Vet ikke mer å si enn at jeg er glad på dine vegne for at du har det godt nå... Jeg møtte ei jente i mars som var i samme situasjon som du er i nå... Det var himmelen for begge to...

Nå gjennomlever jeg det motsatte.. Dette behøver ikke skje dere to, men søk på "nicket" mitt så kan du iallefall lese hva jeg og hun gikk gjennom...

Vil ikke skremme noen og ikke deg heller, men les min historie og bli kanskje litt klokere..

For jeg er iallefall en knekt gutt om dagen..

Vel, dere var i hvert fall forelsket.

Min forelskelse ser ut til å ha forsvunnet etter en dag - og det er det jeg ikke skjønner noe av....!??

Er jeg redd for å forelske meg, slik at jeg faktisk dyttet de følelsene unna etter å ha fått tenkt meg om??

Er problemet at jeg er redd for å bli såret igjen - eller er ikke dette noe å satse på?

Blir ikke klok på meg selv!!

[Gjest Feiging]

Beklager, men jeg så ikke at det var måneder siden dre brøt opp.. Kanskje det er lettere å gå videre da..... Sorry

Og jeg tror nok jeg er klar for å gå videre.

Vil ikke ha ham tilbake! Han har såret meg nok!!!!

Men å stole på noen igjen?

Tørre å være sårbar..

Hvis du så ting helt i begynnelsen som sier deg at dette kan by på problemer - hva ville du gjøre?

- Likevel gi det en sjanse? Tatt i betraktning at denne personen er veldig snill og god mot deg.

- Eller ville du stoppet der??

[Fortvilet -70]

Og jeg tror nok jeg er klar for å gå videre.

Vil ikke ha ham tilbake! Han har såret meg nok!!!!

Men å stole på noen igjen?

Tørre å være sårbar..

Hvis du så ting helt i begynnelsen som sier deg at dette kan by på problemer - hva ville du gjøre?

- Likevel gi det en sjanse? Tatt i betraktning at denne personen er veldig snill og god mot deg.

- Eller ville du stoppet der??

Hei... Selv hvor vondt jeg har det nå, er jeg ikke sikker på om jeg hadde styrt unna henne likevel.. For det sa virkelig pang altså.. Vi var sammen hele tiden. Vi matchet 100% sammen inkludert sex og alt som hadde med samliv å gjøre.. Men hun ble forfulgt av mye dårlig samvittighet og tanker rundt hva hun hadde gjort, og disse tankene og følelsene nådde henne igjen, så her sitter jeg...

Hun hadde også vært i ett forhold med lite nærhet, og de fungerte ikke sammen hverken seksuelt eller følelsesmessig, men det kan virke som hun ble preget av dette. For mitt og hennes forhold ble nok kanskje for intenst for henne og hun trakk seg plutselig helt bort fra meg...

Likevel, vil jeg ønske deg lykke til, og husk en ting: Det kan være godt å prøve noe og heller angre det enn å ikke ha prøvd.. Vi gjorde det.....

[lille my31]

Hei. Jente på 31 her! Var sammen med x-en i fem år (han gjorde det slutt) så traff jeg en ny mann et år etter. T.o.m. etter et år føltes det ut som jeg var utro! Jeg begynte å finne ting som jeg ikke likte (små ubetydelige ting) bare som unnskyldning for å gå ut av forholdet. Dette har jeg angret på siden. Han var og er helt fantastisk og jeg tror vi kunne fått det fint sammen, men jeg var altså for feig. Jeg ser og prater ganske ofte med denne mannen og løpet er dessverre kjørt fordi han har ny dame og de har blitt samboere. Håper ikke du gjør samme feil som meg. Det er ikke moro å gå i flere år og angre på at du ikke tok en sjangs. Lykke til!