Agata1365381002 Skrevet 10. januar 2007 Skrevet 10. januar 2007 Å, må bare syte og klage litt:-( I går ble jeg dumpa, og det er så vanvittig pyton! Det hadde ikke vart så lenge, men lenge nok til at jeg var blitt forelska. Vi hadde det jo SÅ fint sammen... Deilig sex, fantastisk gode samtaler og så mange like verdier og tanker om ting og tang. Nå har jeg så vondt i hjertet, gråten sprenger på hele tiden, men må ta meg sammen pga ungene. Huff, det skal ikke være lett. Hvor lenge tar det før denne pyton følelsen fader bort? Ingenting å se fram til... *Hulker* (Ungene har lagt seg, så da kan jeg slippe det litt mer ut). Er det flere som er i samme situasjon der ute? Tar gjerne i mot sympatierklæringer... Hilsen kjempetriste 0 Siter
punky brewster Skrevet 10. januar 2007 Skrevet 10. januar 2007 Stakkars deg, kjærlighetsorg er kjipe saker. Du får bare stelle pent med deg selv og selv om det ikke er noen trøst akkurat nå , så går det over, selv om man ikke trur det når det står på som værst. Gode tanker fra 0 Siter
Agata1365381002 Skrevet 10. januar 2007 Forfatter Skrevet 10. januar 2007 Stakkars deg, kjærlighetsorg er kjipe saker. Du får bare stelle pent med deg selv og selv om det ikke er noen trøst akkurat nå , så går det over, selv om man ikke trur det når det står på som værst. Gode tanker fra Tusen takk for det! Jeg måtte bare få det ut, det hjelper bittelitt. Særlig når bestevenninna er utenfor telefonrekkevidde akkurat i kveld:-( 0 Siter
Gjest nyah_lita84 Skrevet 11. januar 2007 Skrevet 11. januar 2007 Jeg vet godt hva du gjennomgår... Desverre.. Du må prøve å fylle dagene med ting du liker å gjøre, ta vare på deg selv. Bruk litt kvalitetstid sammen med ungene! Utrolig hva dine egne barn kan gjøre med deg =) Selv er jeg i en litt motsatt situasjon- venter på svar fra en jeg faller i fullt gir for.. Og den tålmodigheten jeg må ha føles nesten som kjærlighetssorg.. Lykke til! 0 Siter
org Skrevet 11. januar 2007 Skrevet 11. januar 2007 Uff, ja, det er fælt. Håper du får det bedre snart! 0 Siter
candyqueen_83 Skrevet 11. januar 2007 Skrevet 11. januar 2007 Jeg vet godt hva du gjennomgår... Desverre.. Du må prøve å fylle dagene med ting du liker å gjøre, ta vare på deg selv. Bruk litt kvalitetstid sammen med ungene! Utrolig hva dine egne barn kan gjøre med deg =) Selv er jeg i en litt motsatt situasjon- venter på svar fra en jeg faller i fullt gir for.. Og den tålmodigheten jeg må ha føles nesten som kjærlighetssorg.. Lykke til! Skrev ikke du et innlegg om gifteringen din for noen dager sida??? 0 Siter
Gjest nyah_lita84 Skrevet 11. januar 2007 Skrevet 11. januar 2007 Skrev ikke du et innlegg om gifteringen din for noen dager sida??? Jo det gjorde jeg.. men det er arv etter mamma.. :/ 0 Siter
Agata1365381002 Skrevet 11. januar 2007 Forfatter Skrevet 11. januar 2007 Uff, ja, det er fælt. Håper du får det bedre snart! Tusen takk! Det håper jeg også. Bare så vanskelig å se lyset i enden av tunnelen akkurat nå 0 Siter
Agata1365381002 Skrevet 11. januar 2007 Forfatter Skrevet 11. januar 2007 Jeg vet godt hva du gjennomgår... Desverre.. Du må prøve å fylle dagene med ting du liker å gjøre, ta vare på deg selv. Bruk litt kvalitetstid sammen med ungene! Utrolig hva dine egne barn kan gjøre med deg =) Selv er jeg i en litt motsatt situasjon- venter på svar fra en jeg faller i fullt gir for.. Og den tålmodigheten jeg må ha føles nesten som kjærlighetssorg.. Lykke til! Takk for sympatien. Ja, heldigvis har jeg ungene. Det er litt vanskelig å ta meg sammen overfor dem, men samtidig så uendelig godt å ha dem sammen med meg. Lillebror sitt stålende 1000- watt smil kan faktisk få kjærlighetssorgen til å blekne....litt i alle fall;-) Lykke til med ham du venter på 0 Siter
Agata1365381002 Skrevet 11. januar 2007 Forfatter Skrevet 11. januar 2007 *sympatiserer* Takk for sympatien! Jeg trenger alt jeg kan få... 0 Siter
candyqueen_83 Skrevet 11. januar 2007 Skrevet 11. januar 2007 Jo det gjorde jeg.. men det er arv etter mamma.. :/ Åja Trodde du nettopp hadde giftet deg jeg. Beklager. 0 Siter
Gjest nyah_lita84 Skrevet 12. januar 2007 Skrevet 12. januar 2007 Åja Trodde du nettopp hadde giftet deg jeg. Beklager. Nei, jeg arvet mamma sine da hun gikk bort... Og ville ære henne ved å bære dem riktig... Så sånn er det 0 Siter
Gjest nyah_lita84 Skrevet 12. januar 2007 Skrevet 12. januar 2007 Takk for sympatien. Ja, heldigvis har jeg ungene. Det er litt vanskelig å ta meg sammen overfor dem, men samtidig så uendelig godt å ha dem sammen med meg. Lillebror sitt stålende 1000- watt smil kan faktisk få kjærlighetssorgen til å blekne....litt i alle fall;-) Lykke til med ham du venter på Ja, hva skulle man gjort uten småbrødre.. Familie og venner er viktige i slike situasjoner. Gode å støtte seg til! 0 Siter
org Skrevet 12. januar 2007 Skrevet 12. januar 2007 Tusen takk! Det håper jeg også. Bare så vanskelig å se lyset i enden av tunnelen akkurat nå Når jeg leste innlegget først, trodde jeg det sto at det er fælt å bli pumpa. :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.