Fortelle om graviditet når abort er bestemt?

[Gjest Persille]

Diskusjonstema blant jenter i går kveld;

Om hun finner ut hun er gravid, og har bestmt seg for å ta abort, skal hun da:

1 fortelle ham om det i forkant?

2 fortelle det i etterkant?

3 ikke si noe i det hele tatt?

Forutsetning; de har hatt et kortvarig forhold men er ikke sammen nå, kommer antagelig til å treffe hverandre senere i forskjellige anledninger, men noe videre forhold er uaktuelt.

[NeaNoor]

Jeg hadde ikke sagt noe.

[Gjest girasol]

Jeg mener, konservativ som jeg er er ;-), at det er en selvfølge at ho skal informere gutten om det før ho tar abort. Ideellt sett skulle ho informert ham før ho tok bestemmelsen om abort. Jeg mener faren har et ord med i laget her og!...

[Gjest Flystripa]

Fortelle det i etterkant.

Hvis det hadde vært meg, og at jeg hadde vært 100% sikker på min beslutning, så hadde jeg ikke informert han i forkant, nei.

[Idéfix]

Fortelle det i forkant!

[Dorthe]

Jeg hadde ikke sagt noe i det hele tatt.

[Gjest mij]

Med de forutsetningene tror jeg ikke jeg hadde sagt noe.

[Glimtipper]

Da sier man selvfølgelig ingenting. Det kan gjøre mannen trist å vite om aborten som han allikevel ikke kan forhindre og så vondt vil jeg ingen.

Nå mener jeg at man er to om å bli gravide, så jeg hadde snakket med han før jeg bestemte meg forutsatt at han var en noenlunde fornuftig kar. Men det er meg

[Mary Poppins]

Pussig at du tar det opp for dette her ble diskutert på et venninnevors jeg var på for ikke lenge siden.

Jeg vet sannelig ikke helt hva som er det rette å gjøre. Men jeg synes å informere i etterkant er litt unødvendig. Det eneste det er godt for er at han i det minste får vite at svømmerne hans funker som de skal.

Det hadde vært kjekt hvis noen menn kunne svart hva de synes om dette.

[Sofline]

Fortelle ham det i forkant, synes jeg. Selv om det ikke er han som er gravid, er det også hans barn, abort eller ikke. Derfor synes jeg man har opplysningsplikt.

[amber sun]

Jeg tror ikke jeg hadde sagt noe.

[tzatziki1365380058]

Jeg tror ikke jeg hadde sagt noe, men jeg hadde i alle fall ikke informert i etterkant. Hva skulle det være godt for? "Du skulle egentlig blitt pappa, men så tok jeg abort i stedet"? Unødvendig, synes jeg,

[Gjest Persille]

Fortelle det i etterkant.

Hvis det hadde vært meg, og at jeg hadde vært 100% sikker på min beslutning, så hadde jeg ikke informert han i forkant, nei.

Men hvorfor fortelle det i etterkant da?

Jeg tror nok også jeg hadde gjort det - men er litt usikker på hvorfor

[Gjest Persille]

Da sier man selvfølgelig ingenting. Det kan gjøre mannen trist å vite om aborten som han allikevel ikke kan forhindre og så vondt vil jeg ingen.

Nå mener jeg at man er to om å bli gravide, så jeg hadde snakket med han før jeg bestemte meg forutsatt at han var en noenlunde fornuftig kar. Men det er meg

Men om dette var deg, nå, med en du hadde truffet noen ganger - men visste det ikke skulle bli noe mer med, hadde du vurdert et annet alternativ?

Iom at det er fiktivt, så er det vanskelig å bestemme parameterne for situasjonen, men det ble nå likevel til det jeg skisserte i hovedinnlegget da.

Jeg tror jeg hadde fortalt det, litt usikker på om det skulle vært i forkant eller etterkant.

Om det var meg, nå, så måtte jeg sagt det i forkant, for jeg hadde trengt litt hjelp underveis pga Billa.

[Gjest Persille]

Pussig at du tar det opp for dette her ble diskutert på et venninnevors jeg var på for ikke lenge siden.

Jeg vet sannelig ikke helt hva som er det rette å gjøre. Men jeg synes å informere i etterkant er litt unødvendig. Det eneste det er godt for er at han i det minste får vite at svømmerne hans funker som de skal.

Det hadde vært kjekt hvis noen menn kunne svart hva de synes om dette.

Det var det jeg håpet på - at noen menn skulle mene noe

[Gjest Persille]

m

[Sør]

m

Hei,

Jeg ville håpet at kvinnen kjente meg godt nok til å vite at jeg ville støtte henne, og vært med på sykehuset hvis hun ønsket at jeg skulle det.

Jeg ville altså håpe på at hun følte at hun kunne fortelle meg det, fremfor å holde det skjult. (Men jeg ville nok forstå hvis hun ikke ønsket å snakke om det, selv om jeg synes det ville vært trist hvis forholdet var slik.)

Med vennlig hilsen

[Åsemor]

Mannen min mener nei.

[Gjest Persille]

Mannen min mener nei.

Ikke fortelle i det hele tatt?

[Gjest Persille]

Hei,

Jeg ville håpet at kvinnen kjente meg godt nok til å vite at jeg ville støtte henne, og vært med på sykehuset hvis hun ønsket at jeg skulle det.

Jeg ville altså håpe på at hun følte at hun kunne fortelle meg det, fremfor å holde det skjult. (Men jeg ville nok forstå hvis hun ikke ønsket å snakke om det, selv om jeg synes det ville vært trist hvis forholdet var slik.)

Med vennlig hilsen

Men hva vil DU?

Altså, avgjørelsen er tatt, du kan ikke gjøre noe fra eller til - vil du vite eller ikke?

Og om du vil vite; vil du vite det før eller etter?