mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 *klem* Takk for klemmen, Alana 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Gratulerer med dagen, hvor du enn er -mamman til mariaflyfly! 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Ikke bare litt blank i øynene her... (med løpske hormoner og følelser liggende utenpå for tida...) Stor klem! fra Takk for klem 0 Siter
jubalong70 Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Så nydelig innlegg. Jeg kan ikke forstå hvor vondt det må være å ikke ha mamman sin. Du gjør meg bare enda mer glad for at jeg virkelig har min fremdeles. Jeg skal ringe henne i dag - igjen - og fortelle henne at jeg er glad i henne. 0 Siter
morsan Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Jeg kjenner dessverre alt for godt igjen de tankene - savnet etter mange år, tristheten for at besteforeldren ikke fikk oppleve barnebarn og vice versa. Hos meg er det faren min som ikke finnes mer, og det er fortsatt trist etter mer enn 16 år, men man venner seg jo til å leve uten også. Men det er alltid vemodig på årsdager, for meg særlig for dagen da han døde. *stor klem til mariaflyfly* 0 Siter
Gjest annlovinda Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Sender en klem til deg. Fikk helt vondt av å lese ordene dine. Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg mistet moren min for 5 år siden. Hun ville ha vært rett over 60 nå. Hun fikk oppleve mitt eldste barn, og fikk møte minstemann 3 ganger før hun plutselig døde. Og jeg savner henne så fryktelig mye. Spesielt på dagen hun døde, men også høytidene hvor vi alltid var samlet. Savnet vil jo alltid være der, og de gode minnene er gode å ha. Sender over en klem om du vil ha. 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Huff... jeg har fortsatt min mamma i beste velgående, men når jeg leser innlegget ditt, er det som om hun er borte. Det gikk sånn inn på meg at jeg sitter her med tårer i øynene og dårlig samvittghet over at jeg kanskje bør besøke henne oftere... men jeg har ikke bil og er alene med barnet for tiden... 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Så nydelig innlegg. Jeg kan ikke forstå hvor vondt det må være å ikke ha mamman sin. Du gjør meg bare enda mer glad for at jeg virkelig har min fremdeles. Jeg skal ringe henne i dag - igjen - og fortelle henne at jeg er glad i henne. Åh, gjør det, jubalong! Du er heldig. Takk for varme ord. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Jeg kjenner dessverre alt for godt igjen de tankene - savnet etter mange år, tristheten for at besteforeldren ikke fikk oppleve barnebarn og vice versa. Hos meg er det faren min som ikke finnes mer, og det er fortsatt trist etter mer enn 16 år, men man venner seg jo til å leve uten også. Men det er alltid vemodig på årsdager, for meg særlig for dagen da han døde. *stor klem til mariaflyfly* Takk for klem og fine ord, morsan. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Sender en klem til deg. Fikk helt vondt av å lese ordene dine. Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg mistet moren min for 5 år siden. Hun ville ha vært rett over 60 nå. Hun fikk oppleve mitt eldste barn, og fikk møte minstemann 3 ganger før hun plutselig døde. Og jeg savner henne så fryktelig mye. Spesielt på dagen hun døde, men også høytidene hvor vi alltid var samlet. Savnet vil jo alltid være der, og de gode minnene er gode å ha. Sender over en klem om du vil ha. *klemmer tilbake* 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Huff... jeg har fortsatt min mamma i beste velgående, men når jeg leser innlegget ditt, er det som om hun er borte. Det gikk sånn inn på meg at jeg sitter her med tårer i øynene og dårlig samvittghet over at jeg kanskje bør besøke henne oftere... men jeg har ikke bil og er alene med barnet for tiden... 0 Siter
McLoud Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Det er slike tanker som gjør at folk har evig liv. Så lenge du eller andre tenker på din mor, så vil hun alltid leve. Fortsett med det, og du vil ha din mor med deg så lenge du lever. Føler med deg. 0 Siter
McLoud Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 *Snufs* Mamman min ville blitt 69 i går. Og jeg ønsker så inderlig at hun skulle fått se hvor mye ungene og stemora deres forguder hverandre og at hun skulle fått truffet kjæresten min.... Jeg tror hun vet det, og fryder seg sikkert over det. :-) 0 Siter
Velouria Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Fine ord flyfly, jeg har samme greia med min far. Det er mange år siden han døde, men smerten forsvinner liksom aldri. Hvorfor er det alltid de gode som forsvinner så tidlig? klem til deg idag 0 Siter
McLoud Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Fine ord flyfly, jeg har samme greia med min far. Det er mange år siden han døde, men smerten forsvinner liksom aldri. Hvorfor er det alltid de gode som forsvinner så tidlig? klem til deg idag Det er de gode du blir glad i, og det er dem du merker forsvinner. :-) 0 Siter
Velouria Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Det er de gode du blir glad i, og det er dem du merker forsvinner. :-) Vet du, det har jeg helt ærlig ikke tenkt før, men du har selvsagt helt rett. Herregud at jeg ikke har skjønt det før, jeg burde kanskje ikke innrømme dette men.. Nå ble dagen min mye bedre, siden jeg generelt har hatt en kjip dag hittil. Thanx a bunch! 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Det er slike tanker som gjør at folk har evig liv. Så lenge du eller andre tenker på din mor, så vil hun alltid leve. Fortsett med det, og du vil ha din mor med deg så lenge du lever. Føler med deg. Takk for varme ord! Det er omtrent det samme jeg sa til sønnen min da hans oldefar (min morfar) døde da han var 4. Siden vi var glade i han mens han levde, vil han leve videre i hjertene våre, siden vi husker han så godt. Sønnen min sa akkurat de samme ordene da vi mista en god venn i høst. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Fine ord flyfly, jeg har samme greia med min far. Det er mange år siden han døde, men smerten forsvinner liksom aldri. Hvorfor er det alltid de gode som forsvinner så tidlig? klem til deg idag Klem tilbake 0 Siter
jubalong70 Skrevet 15. januar 2007 Skrevet 15. januar 2007 Åh, gjør det, jubalong! Du er heldig. Takk for varme ord. Jeg er kjempeheldig, og takket være deg vet jeg det 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 15. januar 2007 Forfatter Skrevet 15. januar 2007 Jeg er kjempeheldig, og takket være deg vet jeg det Det var veldig pent sagt 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.